Når drømme­bukken får gå

Mørket er i ferd med å senke seg over Dovrefjell. Og i morgen begynner reinjakta! Folldølen Bjørn Rogstad (39) tilbringer natta i ly av en stein i Tostenkollen, innpakket i en Jervenduk. Knut Arne Gjems (38) fra Åsnes og reporteren, mer vant til skogsjakt, har satset på sovepose og et lett fjelltelt. Det er hustrig nok det også, når vi møter den første kimen av dagslys.

Vi jakter i Folldal kommune, i sørlige deler av Knutshø villreinområde. Ustabil vind de siste dagene gjør at reinen kan befinne seg hvor som helst. Knutshø er et velkjent storbukkområde.

– Det vil uansett alltid stå en del strødyr her, fastslår forbundslederen.

Bukk i Høggia
Etter en spaningsrunde rundt Tostenkollen, uten tegn til liv, skiller jegerne lag og begir seg nordover på hver sin side av Høggia. Det avtales radiosamband hver hele time.

Vi jobber oss sakte nordover; stopper og spaner av det ene terrengavsnittet etter det andre gjennom håndkikkertene, framover mot Tynsetgrunn. Timene går og radiomeldingene er av den ordknappe sorten. Omsider:

– Det går en bukkeflokk i Høggia. En oppglødd Gjems legger inn høygiret.

– Bjørn sitter høyt i dalsiden på Låggia. Han har funnet noen store bukker som beiter sopp ute på ei stor slette mot nabokollen, Høggia.

Mer er ikke å si. Det er bare å gå. Gå og holde kjeft.

To brunstfjøler
Siden det er jaktmarker Bjørn som har funnet dyra, er det god jegerkotyme at han får sjansen til å stille innpå først. Han sniker i vei, med Knut Arne som radiooperatør fra orkesterplass. I det vegetasjonsfattige terrenget er det lav profil som gjelder. Å stikke opp hodet for å orientere seg, kan fort blir skjebnesvangert. Radioveiledning gjør imidlertid susen.

Det siste stykket er det ned i lav åling. Det går ikke fort, men det går framover. Opp for å kikke, i skjul bak en stein. 100 meter foran ham er flokken fremdeles rolig. En kvitskjegget bukk med et gedigent gevir med to brunstfjøler, peker seg ut.

– Bukker som er hvite i ragget er vanligvis fem-seks år gamle. Det er akkurat som med folk. Det er nok den han vil ha, sier Knut Arne med et lite smil.

Bukken glir like etter fri fra de andre dyra. 30-06-kula sitter som den skal. Bukken går noen få skritt og tipper over ende, 200 meter inne på Folldalsgrunn.

Det blir en lang dags ferd mot natt. Og NJFF-bossen har fremdeles sitt frikort intakt.

Gevir i horisonten
De neste dagene preges av tåke, stiv kuling og regnvær. Bjørn Rogstad er på jobb, vi har vår fulle hyre med å holde oss varme og tørre i teltet. Etter et døgn med «buvær» klarner det omsider opp i kveldinga.

Vinden står stabil fra sør, spørsmålet er om vi skal forsøk snikjakt eller vente på dyr på trekk? Det blir sakte forflytning nordover og lange stopp for spaning. Vi er framme ved Buabekken en times gange seinere og setter oss for å speide. Det er da Knut Arne ser dem, kronene av en bukkeflokk som glir over horisonten.

Dyrene har allerede passert oss på feil side av fjellet og er på trekk videre sørover. Bort fra oss, men nærmere campen. Her er det bare å hive seg rundt!

Nok en eldre herre
I Folldal får man bare skyte fram til klokka 20.00 på kvelden, så vi har det travelt. Bukkeflokken beiter rolig mot vinden i retning Råbekken. Også i denne flokken er det en majestetisk kvitskjeggbukk med et imponerende gevir.

Klokka nærmer seg sju, Knut Arne er i posisjon, avstand 110 meter. Gullgutten byr seg fram med hele bredsiden. Har han ikke tenkt å skyte snart, er min umiddelbare tanke.

Jegeren har sett noe ikke jeg har sett. Magefølelsen sier ham at det er noe som ikke stemmer. Halter ikke et av dyrene?

Tydelig skadet
Mens situasjonen vurderes, blir dyrene urolige og trekker videre sørover. Vi følger på, og nå ser jeg det også; den ene bukken er skadd og henger etter de andre. Like etter smeller det. Lapua-kula sitt perfekt bak bogen. Bukken er død noen sekunder seinere. Ingen smågutt dette heller, og definitivt en medaljebukk.

Bukken har et dypt lyst kjøttsår i låret, som ikke kan være mange dagene gammelt.

Hva som kan ha skjedd blir spekulasjoner.

Lovpålagt
– Det viktigste var at vi fikk felt den. Det er faktisk lovpålagt. Paragraf 28. Men det visste du vel? Knut Arne Gjems ser spørrende på meg og legger til:

– Jaktetikk trumfer selv en gullbukk.

Epilog. Bukken til Knut Arne viste seg likevel å holde til gull. Den ble målt til 813,5 poeng. Bukken som Bjørn Rogstad felte, ble imidlertid målt til hele 987,5 poeng. Den hadde blitt Årets gevir blant villreingevirene fra jakta i 2018, men ble oppmålt en uke for seint.

Knutshø villreinområde

Knutshø Villreinområde har et samlet tellende areal på 1.776 km² og omfatter Folldal, Alvdal, Tynset, Dovre, Oppdal og Rennebu kommuner. Det er et overordnet mål om en vinterstamme på 1.500 dyr

Reinsjakta, delområde Folldal: Sju private jaktfelt i tillegg til Folldal Statsallmenning. I statsallmenningen kan alle søke kort, men innenbygdsboende blir prioritert. De siste sesongene har statsallmenningen lagt ut flere utenbygdskort.

Private jaktfelt: Ikke noe organisert kortsalg. Men flere grunneiere selger sine kort.

Alle vald og jaktfelt i Folldal kommune har fri overgang/samjaktavtale fra første dag.

Alle innenbygds får tildelt fritt dyr ca. hvert tiende år.

I Knutshø/Folldal opererer man med tre kategorier av dyr: Fritt dyr, simle/ungdyr og kalv.

De siste årene har det stått bra med dyr i Folldal rundt jaktstart.

Kilde: www.folldal-fjellstyre.no