Kledd for anledningen

UNISEX. Jeg smaker på ordet. Så det er dette som er unisex. Anorakken jeg har på meg, ser ut som en grønn tvangstrøye, med altfor lange ermer klar til å festes på ryggen. I speilet får jeg en slags sjimpansesilhuett, med latterlig lange armer. Proporsjonene er tilpasset en atletisk herrekropp.

I størrelse extra small på meg ser den flotte jakka bare teit ut. Jeg ender med en ganske rimelig dress fra Swedteam.

Jaggu sa jeg unisex ...

DA jeg skulle kjøpe min første Finnskogen-dress, var det litt magert på lønnskontoen. Jeg skaffet buksa til sommerens tur på hytta i Finnmark og dro tilbake for å kjøpe jakka om høsten. Da var damemodellen gått ut av produksjon og erstattet med en såkalt unisex. 

Ikke samme «apemål» som den kule anorakken på min ganske normale damekropp, men altfor vid over skuldrene, for lang i ermene og i trangeste laget over rumpa. Unisex, my ass, det er en liten herrejakke, ikke lat som noe annet ...

ETTER hvert blir garderoben fylt opp med det jeg trenger – og noen bomkjøp. Den første damedressen fra Magasinet får selskap av en god Bergans-dress og en Jerven-jakke som holder meg tørr i villreinfjellet. 

Sammenlignet med de lekre jaktklærne mine svenske venninner bruker, er min garderobe mindre stilig å se på og mer egnet for de bustete norske værforholdene. Dette gjør at jeg ofte først leter etter klær fra norske produsenter, fordi de tekniske løsningene er tilpasset mye vær og vind.

NOEN år seinere står jeg på Hardangervidda og ser på min venninne Veras jaktsekk. Jeg har brukt en eldgammel rammesekk, størrelse konfirmant, i mange år. Den er moden for utskiftning. Både fordi den blir kliss våt det sekundet det begynner å regne, og fordi den rommer for lite når vi bærer kjøtt. 

Vera er høy og røslig over skuldrene og har høydereguleringen på sekken stilt inn på 180. Jeg sjekker hvor langt ned reguleringen går. 170. Fortsatt for stor for mine 166 cm, men bedre enn en rein herresekk uten tilpassing av høyde.

SELV om det er flere skigåere enn jegere i lille Norge, er det ikke helt ubetydelig marked heller, blant annet fordi jaktklær oftest er teknisk tøy i en ganske høy prisklasse. Enkel forbruksanalyse viser at folk er villig til å bruke penger på en hobby de brenner for. Og mange brenner for jakt.

Rekrutteringen av kvinnelige jegere er god. Men vi er fortsatt i mindretall. Helt konkret betyr det at du som jente skal inn i en ganske stor jaktbutikk for å finne et utvalg av jaktdresser og annet utstyr som er noe i nærheten av utvalget av herreklær. 

Jeg kan forstå hvorfor en liten lokal jaktbutikk ikke kan ta inn et stort sortiment av dyrt, teknisk dametøy, hvis de brenner inne med det. Samtidig skaper manglende utvalg i varehandelen der vi bor andre vaner og handelen går glipp av kunder.

Er du som kvinnelig jeger vant til at du ikke kan finne klær i din lokale jaktbutikk, handler du desto mer på nett eller på messer og den lokale varehandelen taper omsetning.

14 PROSENT av jegerne i Norge er kvinner, det vil si godt over 70 000, og det er andelen kvinnelige som vokser mest. Spørsmålet er hvor mange vi må bli for å få like godt utvalg som gutta.

Er det så nøye hva du har på deg? Er det ikke bare utstyrshysteri? Alle har åpenbart ikke problemer. Er du en ganske høy og bredskuldret dame, hopper du inn i herrekolleksjonene.

Men kom ikke her og fortell meg at jeg skal nøye meg med noe annet enn en god, lydløs dress første gang jeg stiller på en stålos for en elghund jeg har stelt med i tre år. Jeg har investert for mye i det øyeblikket til at jeg har lyst til å være redd for å snuble i mine egne buksebein.

FOR å sjekke ståa, stilte jeg spørsmålet om det går greit å finne jaktklær og -utstyr som passer, på den største Facebookgruppa for kvinnelige jegere som jeg er med i. 

Av 218 svar, krysset 57 prosent, altså nesten seks av ti, av for alternativet «Ganske vanskelig». 28,5 og 8 prosent sier «Ikke noe problem» eller «Rimelig greit», mens 5,5 prosent svarer «Håpløst».

Et klart flertallet savner altså bedre utvalg av klær og utstyr som passer. Vi er fortsatt i mindretall, men vi blir raskt flere. Og selv om betalingsevnen og fokuset på bekledning varierer, har vi samme behov som gutta for å holde oss varme og tørre, uten å svette i hjel i godt norsk drittvær utover høsten.

ETHVERT udekket behov er en forretningsmulighet. Det finnes gode nettbutikker for jaktbekledning for kvinner. Men er det en type klær du må prøve for å sjekke passform og størrelse, er det dyr, teknisk bekledning. Til lags åt alle kan ingen gjøre. 

Vi damer kommer i mange fasonger. Det er kanskje ikke så enkelt å lage et sortiment som dekker alle varianter, fra de 150 cm høye til de med frodige kropper og saftige rumper, men det skal ikke så mye til for å bli bedre enn i dag.

DEN gode nyheten er at vi jaktjenter snakker sammen. En god dress, en smart løsning, ei fin børse, får raskt ambassadører på sosiale medier og blant jaktvenninnene. 

Så til produsentene: Lager dere noe som passer oss, og som holder mål i møkkavær, skal vi fortelle andre jaktjenter om det! 

Og til butikkene: Tar dere inn dameklær i sortimentet og forteller oss om det, skal vi støtte vår lokale butikk og oppfordre andre til å gjøre det samme!