Kjenn ditt terreng – under vann!

Frykten for å sette fast utstyret i bunnen, kan gi uheldige utslag på fisket. De fleste fisker for høyt i vannlagene, og setter gjerne kroken fast i bunnen på grunn av usikkerhet når de en sjelden gang fisker dypt nok. På neste tur er stangsvingeren gjerne enda mer forsiktig, og får ditto mindre fisk.

Mange velger fiskeplass basert på utforming og beliggenhet over vannskorpa, ikke under. Det har kostet mang en fisker tapte sluker, unødvendig frustrasjon og manglende fisk i håven. Løsningen er å finne gode konkave fiskeplasser.

Siden en konkav fiskeplass ikke trenger å være mer enn tre meter dyp i starten, finnes det millioner av dem langs norskekysten, i elver og i ferskvann. Ikke bare vil du få mer fisk, men du vil trolig bli kjent med noen nye arter også, samt få et bredere kunnskapsregister å velge i til framtidige turer.

Særlig for deg som skal få hektet barna på fiskergleden, er det smart å satse på slike fiskeplasser. At du får tre ganger så mye fisk som andre steder, er jo også en grei bonus.

Tre formasjoner

Ser vi bort ifra udefinerbare fiskeplasser, altså steder der terrenget under vann går opp og ned uten fast mønster, kan vi si at sluken din lander på en av tre vanlige fjell- og bunnformasjoner under vannskorpa. Dette er ditt «arbeidsområde», og det er dette landskapet du bør kjenne bedre enn dine egne bukselommer.

Stranda – den slette

Stranda er den første fiskeplassen du bør kjenne til. Her ser du gjerne bunn og hvor bølgene slår i steinene, og du trenger hverken kart eller forkunnskap for å se hvilke områder du skal styre unna. Ikke er den slette fiskeplassen særlig vansklig å avfiske heller, da du fisker midt i vannsjiktet istedenfor langs bunn. Også agnfiske anses å være lett, fordi bunnen ofte er ganske rein, og lett å se på stedet eller med satellittbilder. Ulempen med disse plassene er at de ikke holder så mye fisk gjennom sesongen. Når det derimot er sesong, gjerne fra mai til oktober, er det mye flott fiske på strendene. Kjenn din besøkelsestid om sjøørret, flatfisk, makrell og horngjel står på menyen.

«Hoppbakken» – den konvekse

Dette er plassen alle som ikke skal fiske høyt i vannet bør unngå! Her kommer brekket ned mot dypere vann så langt fra land at du vil subbe borti kanten med snøret og få problemer. For å lettest forklare dette, bruker vi en hoppbakke som eksempel. 

Tenk deg hoppet som brygga, og kulen og unnarennet som alt under vannfilmen. Sluken din når helt til «overgangen», der det flater ut. Det kan stå fisk i alle vannlag, men som oftest langs bunn, i tareskogen i fjellsiden og midt i vannet. Men slipper du sluken ned dit fiskene er, vil snøret berøre kulen. 

Da sier det seg selv at sluken har lett for å sette seg fast på vei inn igjen. Har du fisk på kroken, er det også stor sjanse for at den vikler seg fast i noe når du pumper den inn mot land.

En slik konveks fiskeplass er den vanskeligste plassen å avfiske. Det er ikke umulig, men du vil ikke kunne fiske siste halvdel av unnarennet, for da må du sveive raskt inn for å unngå kontakt med bunnen. Dette er plassen du kun fisker på om du «må» i mangel av andre egnede steder.

Stupbratte plasser – den konkave

Har du sett alle stupebrettene som står langs kysten? Selv om du ikke kan se bunnen, eller er kjent, kan du anta at det er trygt å hoppe, uten fare for å treffe bunnen. Slik er det også med de konkave plassene. 

Noen kan du fiske på uten kunnskap, slik som fra stupebrett, moloer, flytebrygger, smale sund med storbåttrafikk og annet som gjør at du kan tolke formasjonen ganske greit. Andre, særlig nordpå, er trygge når vannet er klart og du kan se bunnen hele veien.

En konkav fiskeplass kan gå fra null og rett ned til tre meters dyp, eller fra 0 til 200 meter, rett foran beina dine. Felles for dem alle er at de før eller siden flater ut, og danner et platå eller stort flatt areal. 

Men, det kan godt gå nedover i trappetrinn, og da er det opp til deg å bedømme om det er trygt eller ikke å kaste maks lengde eller være fornøyd med halvparten. Går det oppover, eksempelvis på motsatt siden av et sund eller en bukt, er det ikke noe problem.

Slik finner du de «skjulte» plassene

Dersom du ikke har noen ide om hvor du skal lete etter en god fiskeplass, er det på tide å dra fram et sjøkart, satellittbilder eller flyfoto.

I Norge finner du gode sjøkart for saltvann gratis på nett, sjekk for eksempel Kartverkets egen tjeneste på norgeskart.no. De fleste tilbydere av sjøkart på PC og mobil byr på det samme. Sjekk også satelittbilder à la Google Maps eller flyfoto fra norgeibilder.no. Felles for alle, er at du lett kan se hvor det er dypt tett på land.

I ferskvann og elv er denne øvelsen vanskeligere, men apper som Fish Deeper, Navionics, Garmin, C-Map, Fishbuddy by Fiskher og Fishbrain, har kartlagt noen tusen ferskvann av ymse kvalitet.

Om du ikke har noe kartdata, se på fjellformasjonene over vannet. De gir ofte en indikasjon på hvordan det ser ut under vannskorpa. Om du ikke ser bunnen, kan vegetasjon, skvalpeskjær eller båtbøyer gi deg noen hint. 

SSett eventuelt på en sluk, uten krok, kast den ut, og se hvor mange meter line som renner ut av snella di! Er du i et område du skal fiske ofte, kan du bruke et kasteekkolodd for å måle dybden mens du sveiver inn.