Annonse

Kleiner münsterländer

Allsidig tysker

Jakter du det meste av stort og smått og er i markedet for en ny jakthund? Da bør du sjekke ut Kleiner münsterländer.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

– Rasen er avlet for å bistå jegeren i alle jaktens faser før og etter skuddet, og på det aller meste av jaktbart vilt, ivrer Atle Johannesen Rørnes (68) og påpeker at kleiner münsterländer er en av våre mest allsidige jakthundraser.

– Rasen tar stand på alt trykkende vilt, har stor vannpasjon, sterke spor- og apporteringsegenskaper og skal lose når den driver flyktende vilt.

Jakt & Fiske møter den pensjonerte dataingeniøren, som har hatt en rekke verv i Norsk Münsterländerklubb, i hjortelia i Sogn. 

Rørnes er i tillegg medlem av presidiet til det internasjonale forbundet for kleiner münsterländer, med spesialoppgave å være kontaktperson mot de nordiske landene.

– I Norge har det tradisjonelt kun vært fokus på rasens egenskaper som rein fuglehund. Men nå ser vi at noe er i ferd med å skje. Etterspørselen etter linjer med dokumenterte allsidige egenskaper er sterkt stigende.

Hvor er hjorten? Münsterländer Faron og Atle Johannessen Rørnes i godt driv i hjortelia i Kaupanger. Men jaktlaget er lite fornøyd med forbudet mot bruk av løshund i terrenget.
Hvor er hjorten? Münsterländer Faron og Atle Johannessen Rørnes i godt driv i hjortelia i Kaupanger. Men jaktlaget er lite fornøyd med forbudet mot bruk av løshund i terrenget.

Begynte som støkkjeger

Uvisst av hvilken grunn, har styrtregnet tatt en dags pause denne novemberdagen i Kaupanger-skogene. Fire poster er allerede fordelt i det 2500 dekar store terrenget, der jaktlaget disponerer ti hjorteløyver. Så langt i høst har gjengen felt fire dyr.

Rørnes forteller at dette er jaktlagets første sesong i jaktterrenget, men nå griner jegerne på nesa.

– Grunneier har lagt ned forbud mot bruk av løshund, og her er langt færre hjorter enn forespeilet, sukker mannen som startet jaktkarrieren i 1994; først som støkkjeger på skogsfugl:

En dag han gikk med børsa på skuldra i Østmarka, tok en orrhane til vingene fem meter unna.

«Jeg må jo ha en jakthund!» tenkte han.

Da han en tid seinere var på skogsfugljakt sammen med en kamerat som jaktet over en grosser münsterländer i Romedal Allmenning, fikk han øynene opp for münsterländer-rasene.

– Men jeg ville ha en mindre utgave, og valget falt da på kleiner münsterländer.

Økt interesse for allsidig jakt

Utviklingen av rasen startet i Tyskland i andre halvdel av 1800-tallet. Utover på 1900- tallet økte interessen for rasen også utenfor Tyskland.

Til Skandinavia kom rasen for alvor på 1960- tallet. Den første kleiner münsterländer vi kjenner til i Norge ble importert fra Danmark i 1962.

Utbredelsen i Norge skjedde relativt langsomt, med 50–100 årlige nyregistreringer.

De første 50 årene ble rasen hovedsakelig benyttet som stående fuglehund.

Ifølge Rørnes har interessen for å bruke hundene til allsidig jakt vært økende etter årtusenskiftet.

For 15 år siden begynte noen ildsjeler å informere om rasen og dens allsidige egenskaper gjennom sosiale medier. Stadig flere har begynt å ta i bruk hundene som kortdrivende eller bandhund på klovvilt, gjerne i kombinasjon med fuglejakt.

Banne i kirken

På den tiden var det vanskelig å få fatt i rasen her hjemme, men han fikk etter hvert hentet en valp fra Asker i 2004. En hund som viste seg å fungere rimelig greit på fuglejakt.

Deretter leste Rørnes seg opp på den tyske rasen; undersøkte hvordan den ble avlet og holdt i andre land. Studien konkluderte med at vi egentlig brukte rasen alt for snevert i Norge.

Da han framsnakket de tyske avlsprinsippene og rasens allsidighet for den norske klubben, møtte han voldsom motstand.

– Det var som å banne i kirken. Rasen var fuglehund. Basta. Jeg kom også i kontakt med en svensk oppdretter, som avlet etter tyske prinsipper. Hun rapporterte om like stor motstand i Sverige.

– Hvorfor?

– Fordi noen mener de tyske avlsprinsippene går på bekostning av fuglejaktegenskapene, og at man vil ha mindre sjanser for å oppnå premier på fuglehundprøver med en allsidig jakthund. Kleiner münsterländer er en generalist, ingen spesialist, men med riktig trening kan den også bli en fremragende fuglejeger.

Saumfarte tyske kull

Rørnes har bodd og jobbet i Tyskland. Da det var dags for å skaffe seg ny hund, brukte han mye tid på å saumfare kull i Tyskland. Han var på utkikk etter en hund med stor sannsynlighet for gode losegenskaper.

I 2019 fant han en valp i Bayern – Faron (3).

Treningen begynte så fort valpen kom i hus, åtte uker gammel. Faron fikk spore på rypefjær og skinn av klovvilt og rovvilt. Valpen ble preget på mest mulig forskjellig vilt fra første stund og utviklet veldige gode sporegenskaper.

Ekvipasjen tilbrakte også en uke i Nord- Tyskland for å trene søk og spor på klovvilt og smårovvilt. Etter hjemkomsten til Norge begynte han med blod- og fersksportrening.

Etterspør allsidighet

Faron var godkjent ettersøkshund før han var 18 måneder gammel, og i 2020 deltok han på apportprøve og hanket inn førstepremie. I dag har vi over 40 kleiner münsterländer som er godkjente ettersøkshunder i Norge, ifølge Rørnes.

– Faron jakter både fugle- og klovvilt og fungerer spesielt godt på skogsfugl. Så langt er det felt rype, storfugl, hare, hjort og elg for ham.

– Kleiner münsterländer hører til en av våre mest allsidige jakthundraser, sier Atle Johannessen Rørnes.
– Kleiner münsterländer hører til en av våre mest allsidige jakthundraser, sier Atle Johannessen Rørnes.

– Og nå er altså rasens allsidighet mer etterspurt?

– Ja, det er to grupperinger i Norge med ulike bruksmåter for rasen. Den ene grupperingen vil ha rasen som rein fuglehund. Den andre grupperingen vil ha en allsidig hund. Sistnevnte kategori er på frammarsj.

God jaktmakker

Rørnes framhever rasens fortreffelighet som allsidig jeger.

– Fordi Kleiner münsterländer er kortdrivende, har jegere i sentrale ulvestrøk begynte å se nærmere på rasen.

And- og gåsejegerne har også en god jaktmakker i rasen på grunn av fremragende apportegenskaper. Rørnes forteller at rasen kan trenes til å drive ender i vann:

Hunden sendes ut i vannet, søker gjennom siv og gras og driver ut de svømmende endene mot jegeren.

Eller hva med villsvinjakt? I Sverige har det de siste årene blitt stadig mer populært å bruke rasen til villsvinjakt.

Les også: Når skuddet skremmer

Stiller villsvin

Hvis ekspansjonen av villsvin fortsetter i Norge, vil det bli aktuelt å bruke rasen også her hjemme, ifølge Rørnes.

– Under villsvinjakt fungerer rasen som drivende hund, men den har også evnen til å stille villsvin som trykker i vegetasjonen, og da med stålos.

Dagens jakt ebber ut i det store intet. Ingen hjort i terrenget. Da var det annerledes for et par dager siden. Først fulgte Faron nøye et nattspor med nesa i bakken; dro ivrig i kobbelet ettersom sporet ble ferskere, gikk over på overvær før det endte med synslos – og hjortefall.

Rørnes avslutter som han begynte.

– Du skal leite lenge for å finne en mer allsidig jakthundrase enn kleiner münsterländer. Nå reiser jeg til fjells med Faron for å jakte rype!

Powered by Labrador CMS