Vriene villkatter

Plutselig blir det helt stille. Jorunn Anita Pedersen fra Overhalla og Jan Aage Hoddø fra Namsos sitter om lag seksti meter fra hverandre, og får gaupa på skuddhold i skogen ved Grande i Overhalla. Det er nesten som vinter- kulda forsvinner idet kattedyret lister seg lydløst gjennom granskogen. Skuddene går …

I forkant av årets kvotejakt er det blitt observert mye gaupespor i området. Det er riktignok det ferske rådyrkadaveret som for alvor setter i gang dagens jaktmannskap. Straks etter funnet samles i alt 12 av totalt 20 i jaktlaget. Sporene i snøen er ikke til å ta feil av, noe plotthunden Banditt vet å gi uttrykk for.

Selv for en robust hund med erfaring fra bjørnejakt i Sverige, tar lukta av rovdyret spenningsnivået til nye høyder. Jaktleder Håvard Amdal har satt i gang søket klokka åtte på morgenen, og i skumringen følges de ferske sporene fra flere hold. Planen er like enkel som den er vanskelig – å ringe inn gaupa. Taktikken er høyt prioritert i fellesskapet, og alle i jakt- laget har bidratt med sporing i forkant av jakta.

–Selve grovarbeidet er alfa og omega for å kunne lykkes, understreker jaktlederen.

Amdal påpeker at mannskapet har lagt ned mange timer og lange dager for å planlegge de få mulighetene som muligens vil dukke opp under jakta. Nå er endelig gaupa lokalisert, og Amdal dirigerer jegerne til ulike poster.

Effektiv jakt
Klokka 13.00 den 2. februar er drevet i gang. Mens Jorunn Anita har spent på seg skiene, har de andre foretruk- ket truger og fjellsko for å komme i posisjon. Jan Aage har akkurat fyrt av et skudd idet et nytt treffer gaupa. «Katten» forsvinner likevel ut av synet.

Plotthunden Banditt inntar banen: Omringet av jegerne finner ikke gaupa annen utvei enn å gjemme seg i ei lita berghule. Banditt legger i veg mot hula for å jage dyret ut. Gaupas freselyder høres i et ekko idet hun prøver å skremme hunden. Men Banditt gir seg ikke, og kryper enda lenger inn.

Til slutt fyker de i tottene på hverandre før de ruller ned fra berget. Jaktlaget får omsider skilt dem fra hverandre og avliver gaupa. Den seks år gamle plotthunden er ganske skjelven, men kommer seg etter hvert til hektene. Klokka er halv tre, dramatikken er over.

– Gaupejakt er uten tvil noe av det mest spennende du kan være med på, konkluderer Jorunn Anita Pedersen.
I løpet av fem år som gaupejeger, er det andre gang hun får gaupa på post. Og feller dyret.

– Hun er så lur! Denne gangen handlet det mest om at jeg var på rett sted til rett tid.

Den erfarne elgjegeren har tatt seg fri fra jobben som hjelpepleier i en uke for å delta i gaupejakta, og under- streker at det ville blitt nærmest umulig å felle dyret uten hundene.

Ny melding
Dag to. Statens naturoppsyn (SNO) er på befaring, og konkluderer at gaupa ble truffet fra den retningen Jorunn befant seg i.

Gaupeungen veide 9,1 kg og var den første som ble felt i rovviltregion 6 under kvotejakta i 2012. Hamilton støver Totom på to og et halvt år del- tok for første gang og logrer stolt ved gevinsten.

Selv om det «bare» var et ungdyr, ble hun avslørt etter å ha tatt et vok- sent rådyr. Siden gaupa ikke spiser fryst kjøtt, visste jaktlaget at den var i nærheten. Jaktleder Håvard Amdal har vært med i mange år, men har verken sett eller skutt gaupe.

– Det er en tradisjon blant oss, at den som skyter gaupe må arrangere fest. Så jeg er vel kanskje fornøyd med det, smiler han.

Siden den første meldingen om gaupe kom 21. desember, har sporadisk sporing og vriene snøforhold gjort forarbeidet langt verre enn jaktlaget fra Overhalla spådde. Men på mobilen, tikker det nå inn ei ny melding fra en gård i nabolaget. Amdal trenger minst åtte mann for at dagens jakt kan bli en realitet. Etter som det er snakk om gaupe, tar den ene etter den andre seg fri fra jobben for anledningen.

Plotthunden tar spor som er 24 timer gammelt, og vi lever i håpet. To hunder og flere tilvekster fra jaktlaget kaster seg inn i bilene og står klare til disposisjon. Det ferske rådyrkadaveret ligger ikke mer enn 100 meter fra gårdsplassen og forteller at gaupa ikke er så altfor langt unna. Men med ti kuldegrader og vindtrekk fra øst har snutene som utgjør letemannskapet en vanskelig jobb foran seg.

Krevende jaktform
Hans Estensen er ferdig med dagens lærerjobb ved barneskolen. Nå står han fullt utrustet ved rådyrbukken som ble funnet tidligere på dagen, i skogkanten ved et stort gårdsbruk i Overhalla.

Bittet i nakken på råbukken, og de kraftige potene i snøen ved siden av, levner ingen tvil. Her har en effektiv jeger vært i sving. Estensens UK Majestic Treehound er koblet fra og har lagt av gårde på sporet. Eieren føler seg imidlertid ikke helt sikker på at gaupa oppdages før det mørkner. Den bitende kulda og vinden har presset gaupelukta nedover dalen, og med gaupe- og revespor om hverandre, blir oppgaven vanskeligere.

– Hundene kan bli forvirret og velger gjerne å følge det sporet som er mest ferskt, sier Estensen.

Med truger og skistaver forseres det ulendte terrenget, før vi til slutt tar hendene på rattet for å forflytte oss høyere i grenda. Estensen mener gaupejakta byr på ekstra spenning, men anser hundearbeidet som det mest givende.

–Vi starter forberedelsene tidlig, og legger ned ekstremt mye tid på forarbeidet.

Estensen ser flere utfordringer ved jaktformen, og peker på at eier bør kjenne hundens begrensninger.

– Stålos med gaupe kan være en svært skummel situasjon. Hunden må kunne «si fra» til gaupa at den skal sitte i ro, uten noe fysisk kontakt.

Estensen synes det er synd at mange innbiller seg at gaupejegere ikke har noe til overs for rovdyr.

– Jeg elsker gaupa, og lar meg stadig fascinere. Samtidig er jeg rådyrjeger også – det handler om å finne riktig balanse. Jeg ville ikke vært foruten noen av dem.

Med peileren ut av bilvinduet stopper han ved faste sjekkpunkt hvor gaupa som regel passerer. Der er verken tegn til bikkje eller villkatt. Dessuten begynner det å bli mørkt. Uten helt å vite hvor gaupa befinner seg, blir oppgaven med å ringe den inn nærmest umulig. Denne ettermiddagen er den vriene villkatten totalt overlegen. Vi avbryter.

55 gauper kan felles

Årets kvotejakt på gaupe startet 1. februar, med jakttid t.o.m. 31. mars.

Totalt kan det felles 55 gauper, hvorav 18 hunndyr.

Rovviltnemnda i region 6 (Midt-Norge) har vedtatt en totalkvote på 25 gauper for vinteren 2019. Kvota i region 2 (Aust-Agder, Vestfold, Buskerud og Telemark) er satt til totalt 24 gauper, med en totalkvote på 7 voksne hunndyr. Her er jakta nå stanset.

I region 3 (Oppland) kan det felles 6 dyr, mens det blir kvotefri gaupejakt i region 1 (Rogaland). Det er ikke åpnet for kvotejakt i region 4 (Østfold, Oslo og Akershus), region 5 (Hedmark), region 7 (Nordland) eller region 8 (Troms og Finnmark).

Gaupebestanden ligger for sjette året på rad, under bestandsmålet. I forkant av kvotejakta, var det påvist 57,5 familiegrupper, som tilsvarer omkring 340 dyr. I fjor ble 44 gauper felt.