Slik bygger du en fotofelle

Det er i hovedsak to typer infrarøde sensorer, enten aktive eller passive stråler:

En aktiv sensor sender ei tynn infrarødt lys mellom en sender og en mottaker. Brytes strålen, trigger kameraet. Med et slikt oppsett kan du være svært nøyaktig, men du må vite akkurat hvor dyret vil passere.

En passiv sensor derimot, fungerer som et viltkamera. Den lyser utover et gitt område, og trigges av bevegelse eller varmeforskjell i dette området. Jeg har brukt begge metoder, som hver har sine fordeler og ulemper.

Ferdig løsning eller gjør-det-selv

Sensorene har altså som oppgave å trigge kameraet, som du bør du plassere i en værtett kasse, supplert med et rør med et klart filter til objektivet. Det finnes ferdige kasser på markedet, eller du kan lage din egen ved å modifisere en Pelicase-koffert.

Litt avhengig av optikk, må du gjerne forlenge hullet med et PVC-rør. Du bør sørge for at det i enden sitter et klart UV-filter, som hindrer regn og snø i å komme inn i kamerakassen. Et lite overbygg eller takutstikk på kassen hindrer også at UV-filteret får vanndråper på seg.

Trådløst eller kabel

Når den infrarøde sensoren trigges, sender den et signal til en mottaker (receiver) som er plassert i kamerakassen. Fra mottakeren går det en kabel til kameraet, og her har de ulike kameraprodusentene litt ulik standard på pluggene.

Triggersignalet kan enten overføres trådløst mellom sender og mottaker, eller direkte med kabel fra sensor til kamera. Enklest er det å sette opp et trådløst system hvor en trådløs mottaker på kanal 1 kobles til kameraet. Du kan bruke kabel hvis du vil ha kortere reaksjonstid.

Les også: 360-kamera – noe å vurdere?

Når kameraet tar bilder, sendes trådløse signaler fra en sender (transmitter), på kameraet til de eksterne blitsene. Disse signalene må sendes på en annen kanal enn signalet som går fra sensoren til kameraet, for eksempel på kanal 2.

Bruk gjerne flere blitser

Disse kan gjerne rigges fra flere kanter, med et hovedlys forfra eller skrått ovenfra – og et utfyllingslys f.eks fra siden eller bakfra.

Jeg setter ofte blitsene nokså nært og reduserer styrken, ofte et sted rundt 1/16 eller 1/32 styrke. Ikke bare varer batteriene lenger, men du unngår også å fyre av mot dyrene i full styrke.

Best resultater vil du få hvis du klarer å balansere blitslyset med eksisterende lys, slik som i hovedbildet i denne artikkelen. Da må du ha en såpass langsom lukkertid at kameraet fanger opp lyset fra omgivelsene – enten det er skumringslys, lys fra månen eller annet.

Gambling med innstillinger

Det er vanskelig å gi en oppskrift på innstillinger, da det avhenger av hvor mye naturlig lys du har i det øyeblikket sensoren trigger, og hvor mange blitser du har.

Jeg starter gjerne et sted rundt blender 8 eller 9 og lukkertid mellom 1/50 og 1/100 sekund. Kameraet setter jeg på Auto ISO i området 100 til 800 for å kompensere for variabelt naturlig lys. Det er manuell fokus som gjelder, siden autofokus ikke vil fungere i mørket.

Du vil raskt finne ut at det er mange ting som må stemme samtidig, og ofte trengs justeringer underveis. Vil du ha mer naturlig lys på bildebrikka, senk lukkerhastigheten, men da står du i fare for å få ghosting eller i verste fall utbrente bilder hvis det er fullt dagslys.

Lyst til å se noen av Filips bilder? Se bildeserien om måren, eller de flotte bildene av hauk på jakt.