Åpner for jakt i Snøhetta Vest, tross liten bestand
Villreinnemda regner med at under en tredjedel av kvoten for årets villreinjakt i Snøhetta Vest vil bli skutt. Til tross for at bestanden kan være nede i 300 dyr, åpnes det derfor for jakt.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Antallet villrein i områdene Snøhetta og Knutshø er på fortsatt tilbakegang. I Snøhetta er antallet villrein klart under bestandsmålet, både i område øst og vest.
I Snøhetta Vest er bestandsmålet 800 rein, mens målet i Snøhetta Øst 2200. Ved siste telling ble det registrert henholdsvis 300 og 1400 rein i områdene. Mandag vedtok Villreinnemnda jaktkvote på 80 dyr i Vest og 500 dyr i Øst.
– Av kvoten på 80 i Vest, regner vi ikke med at flere enn 25 dyr blir skutt, sier Olav Søderberg, leder i Villreinnemda for Snøhetta villreinområde.
Han opplyser at noen dyr uansett må tas, grunnet myndighetenes ønske om å ta CWD-prøver av enkelte dyr, og ønske om økt kunnskap om kalvevekter og kjevelengder.
Mener forvaltningen feiler
Politiker Erling Rød (Frp) i Sunndal synes det ikke burde vært åpnet for jakt på en bestand som har minket i flere år.
– Det er rart å selge kort på dyr man regner med at ikke blir skutt. Villreinnemda burde ha gått inn for å frede reinen i både Snøhetta Vest og Øst til bestandene har tatt seg opp, sier han til Jakt & Fiske.
Selv har han hatt hytte og bedrevet jakt i området 50 år, 16 av dem som medlem i Sunndal fjellstyre.
– Det er 20 år siden området ble fredet som nasjonalpark for å ta vare på den unike villreinenen her. Nå er reinen snart utrydda, sier Rød.
Han mener forvaltningen har mislyktes, og mener å kjenne fjellområdet bedre enn de fleste beslutningstakerne.
– Der det er mest klaging på ferdsel fra turister, er det også mest felling av villrein. Det som har skjedd i Dovrefjell, er at man har jakta ned så mye at trekkvanene er blitt ødelagt og reinen har endret atferd. Dyra som står midt i flokken vet at de er tryggest der, og derfor trekker dyra mindre, mener Rød.
Kjent
med kritikken
Villreinnemda er kjent med kritikken fra Erling Rød, og sier at vedtatt jaktkvote på 80 rein i Vest og 500 i Øst støtter seg på bred forskning.
Generelt står det dårlig til med kondisjonen til reinen i Snøhetta Øst (rød kategori i kvalitetsnormen), med lave kalvevekter og få kalver per simle.
– Vi tror at dyretallet har ligget litt for høyt siden 2010, sier lederen Olav Søderberg.
Isolert sett står det bra til i Snøhetta Vest, sammenlignet med Øst. Beitegrunnlaget er bedre, og gjennomsnittlig slaktevekt og kjevelengde tilsier bedre kondisjon på villreinen.
Snøhetta Vest har likevel hatt en nedadgående bestand siden 2019.
– Vi har ingen forklaring på denne utviklingen. Dyra kan ha gått over til Øst, blitt tatt av ras eller andre uforutsette hendelser, sier han.
At forklaringen kan skyldes rein som kan ha blitt tatt av ras eller gått over til Øst, utelukker Erling Rød.
– Da hadde man funnet kadavre, eller utviklingen hadde blitt synling i tellinger i Snøhetta Øst, sier han.
Overbeiting, ferdsel og utbygging
Etter massiv massiv overbeiting på 60-tallet, har den saktevoksende lavmatten fortsatt ikke kommet tilbake i alle områder. Derfor har Villreinutvalget stilt inn på å holde bestanden i Snøhetta Øst under bestandsmålet så lenge beiteprofilen ikke er god nok.
Søderberg mener at villreinen velger å ikke bruke områder med tilgjengelig mat på grunn av menneskelige forstyrrelser.
Også forvaltningen peker på at ferdsel og arealutbygging er de største utfordringene villreinområdet.
Søderberg har ferdes i fjellet siden 60-tallet, og kaller utviklingen av menneskelig ferdsel for skremmende.
– Etter at det Snøhetta ble nasjonalpark, har problemet bare blitt større. Mange tenker at deres egen ferdsel er uproblematisk fordi de selv ikke ser villreinen. Men dyra ser på mennesker på 1000 meters avstand. Forskning viser at villreinen holder seg unna et område i et helt døgn om så få som tre mennesker ferdes der, sier han.
Ønsker ro
Søderberg opplyser at det er i perioden 20. april – 20. juni at reinen har størst behov for ro.
– Vi skal være ærlig på at jakten er et forstyrrende element, men den viktigste årsaken til at dyra unngår viktige områder, er utbygging og at det er folk i fjellet hele tiden. For 10-20 år siden var det ikke folk på ski i disse områdene. Og folk som vil fotografere moskus tenker ikke på rein, sier Søderberg.
