Skrantesjuke:

Ønsker strakstiltak mot ferdsel

Villreinen på Hardangervidda er «presset sammen» på et svært lite areal vår og sommer – langt fra de beste beitene i vest.
Villreinen på Hardangervidda er «presset sammen» på et svært lite areal vår og sommer – langt fra de beste beitene i vest.

Sekretær i Villreinnemda for Hardangerviddaområdet, Kjetil Heitmann, ønsker fortgang i arbeidet med ferdselsrestriksjoner.

Publisert

Denne høsten har debatten gått i Jakt & Fiske om villreinen på Hardangervidda. Stammen har som kjent store problemer. I tillegg til fotråte og tilfeller av skrantesyke, er den preget av svært dårlig kondisjon og lave kalvevekter.

Det bygges stadig i randsonen av villreinområdet, og den totale ferdselen på vidda har økt. Vår og sommer er stammen presset inn på så lite som 20 prosent av det totale beitearealet.

Kalvingen foregår nå i sørøst, langt fra de beste beiteområdene i vest.

Nå presses det på for strengere ferdselsrestriksjoner fra flere hold.

Sekretær for Villreinnemnda for Hardangerviddaområdet, Kjetil Heitmann, er klar på at frivillige ordninger for å begrense ferdselen ikke har fungert godt nok.

– I fjor prøvde vi en frivillig dugnad i den kritiske perioden april-mai, under kalvetrekk og kalving. Det lyktes vi heller dårlig med, sier han.

Mange aktører

Heitmann ønsker ikke å peke på én spesiell gruppe, men viser til at mye har endret seg siden Hardan- gervidda nasjonalpark ble opprettet i 1981.

– Den totale ferdselen er større enn det villreinen tåler, sier han, og lister opp motorferdsel til hytter og støler, fotturisme, hundekjøring, kiting, oppsyn og forskning.

Det jobbes med en felles sti og løypeplan for vidda, som ventes lagt ut på høring sommeren 2023. Men Kjetil Heitmann mener det trengs strakstiltak. – Utfordringen er at nesten alle skylder på hverandre, og vegrer seg for å gjøre noe særlig selv, sier han.

Kan forby all ferdsel

Sekretæren i Villreinnemnda etterlyser bedre verktøy for å regulere ferdselen.

I verneforskriften for nasjonalparken heter det at Miljødirektoratet kan forby all slags ferdsel når man regner det som nødvendig for å verne naturmiljøet, plante- eller dyrelivet.

– Dette ble gjort en gang på 1990-tallet for å sikre ro i kalvingsområdet, men samtidig flyttet villreinen kalvingen til et annet område slik at tiltaket mislyktes, forteller Heitmann.

Han viser til Regjeringens bebudede stortingsmelding for villreinen, som han tar som en bekreftelse på at man ikke har lykkes med å ta vare på arten.

Jakt & Fiske har stilt Miljødirektoratet spørsmål om ikke situasjonen nå er så alvorlig at man bør bruke hjemmelen til å stenge ferdsel i sårbare perioder for reinen. Direktoratet har ikke svart på vår henvendelse.

Powered by Labrador CMS