Skrantesjuke:

– Ekstra bukkeuttak er det minste av hardangerreinens bekymringer

Lederen i Hardangervidda villreinutval mener at et ekstraordinært uttak av bukk kan gjøres skånsomt, og er et godt tiltak om målet er å hindre skrantesjuka i å etablere seg på Hardangervidda.
Lederen i Hardangervidda villreinutval mener at et ekstraordinært uttak av bukk kan gjøres skånsomt, og er et godt tiltak om målet er å hindre skrantesjuka i å etablere seg på Hardangervidda.

Sekretæren i Hardangervidda villreinutval synes det er fint med lokalt engasjement, men mener lokale jegere og fjellstyrer må løfte blikket.

Publisert Sist oppdatert

Lørdag arrangerer Hardangervidda villreinutval og Villreinnemda for Hardangervidda sitt høstmøte på Geilo.

Formålet er å skape dialog mellom rettighetshavere, fjellstyrer, forvaltning og forskning, og andre med interesse for villrein. Skrantesjuka og funnet av ei smitta simle på Hardangervidda, samt tiltakene Miljødirektoratet og Mattilsynet har foreslått, står selvsagt på agendaen.

Ett av tiltakene som har skapt stort engasjement, er forslaget om ekstraordinært uttak av bukkeflokker. Forutsetningen er at uttak kan gjøres med så lite forstyrrelse av fostringsflokker som mulig.

Lokalt opprør

Både forskere og lokale jegere har reagert. Lederen i Ullensvang fjellstyre vil ikke støtte vinterjakt, mens villreinnemdas leder sier det er kritisk viktig at dyra får ro i vinter.

Lørdag morgen går det en buss fra Odda til Geilo med 25 lokale jegere som reiser til høstmøtet for å markere sin misnøye.

Svein Erik Lund er sekretær i Hardangervidda villreinutval. Han synes det er bra med lokalt engasjement, men savner en totalforståelse for situasjonen villreinen befinner seg i.

– Det virker som om enkelte ikke forstår eller vil tro på forskerne og myndighetens premiss: At skrantesjuke er en svært smittsom sykdom vi ikke kan bli kvitt om den først får etablert seg ordentlig. Om du derimot tror at CWD går over av seg selv, kan jeg jo forstå at du reagerer på et ekstraordinært uttak av bukk, sier han.

– Må tenke helhet

I tillegg til CWD, mener Lund at mindre tilgang på beiteområder og mer menneskelig ferdsel er de store utfordringene for villreinen på Hardangervidda, og at et eventuelt uttak av bukker eldre enn 2.5 år i vinter er den minste av reinens bekymringer.

– Om en flokk på 20 bukker fem kilometer unna en fostringsflokk tas ut ved bruk av heliktopter, så forstyrrer ikke det fostringsflokkene i særlig grad. Jegerne må ikke glemme at dette er noe helt annet enn ordinær jakt. Hundre felte dyr på jakt, tilsvarer hundre jaktsituasjoner med tilsvarende mer forstyrrelse for de resterende dyra.

Lund mener uttaket slik det er beskrevet av Miljødirektoratet og Mattilsynet er vesentlig mer skånsomt, dersom forholdene i det hele tatt ligger til rette for et slikt uttak i vinter eller på vårparten.

– Gjør vi uttaket på denne måten, er den totale belastningen på de dyrene som skal leve mindre. På denne måten tar man ut de dyrene det er størst sannsynlighet at er smittebærere, samtidig som kalvetilveksten kan beholdes. Det betyr også at jegerne trolig kan jakte nesten som «normalt» neste høst, sier han.

Lund peker på at det både er bestemt at andelen voksen bukk skal være 0, og at jakta tross alt skal være det viktigste forvaltningsverktøyet fremover. Han minner også om at det slett ikke er sikkert at det blir et slikt ekstraordinært uttak.

– Det kan jo tenkes at bukkene går sammen med simlene, og da blir det ikke noe uttak. Men om vi nå lar smitten spre seg, frykter jeg vi kan ende opp med utskyting og sanering av bestanden.

Powered by Labrador CMS