Annonse
Utsetting av ørret i Degernesfjella.

Er utsetting av ørret bryet verdt?

Hvordan greier utsatt ørret seg i skogsvann på Østlandet? Hvilken årsklasse lønner det seg å sette ut, og hvordan er gjenfangsten?

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Utsetting av ørret er et populært og mye brukt tiltak for å øke fiskebestanden i vann med lav reproduksjon i forhold til fiskeaktiviteten. Det finnes imidlertid lite data på hvor bra settefisk er som kultiveringstiltak, og hvor mange av de utsatte ørretene som blir gjenfanget.

For å skaffe mer kunnskap,- ble prosjektet «Markafiske» satt i gang av fylkeslagene i Akershus, Oslo og Østfold i 2015. Hele 2642 ørreter ble målt, veid, merket, og siden satt ut i 88 vann. Dette var det samme antallet fisk som vanligvis ville blitt satt ut i disse vannene.

Fiskekonkurranse
For å sikre flest mulig tilbakemeldinger på gjenfangster, ble det laget en stor fiskekonkurranse. Fangstene kunne enkelt registreres på en internettside (www.markafiske.no), både merkede og umerkede ørreter. Det ble benyttet to farger på merkene, der den ene fargen ga større premier enn den andre. Forholdet mellom rapportering av de forskjellige merkene ga dermed grunnlag for å kunne beregne graden av underrapportering av fangsten.

Da registreringen ble avsluttet i 2018, hadde totalt 625 fangster blitt innmeldt, hvorav 394 var merket. Det var tydelig forskjell på hvor stor sannsynlighet det var for at fisken ble registrert i forhold til hvor stor premie dette potensielt kunne gi. Registreringssannsynligheten for gråmerket ørret, som ga liten premie, var 34–40 prosent, mens den for blåmerket fisk, som resulterte i stor premie, var 68–79 prosent.

Søndre Hivann er representativ for vanna i prosjekt «Markafiske».

Lav vinteroverlevelse hos treåringer
Treårig fisk (gjerne mer enn 30 cm lange) satt ut om våren hadde en fangstsannsynlighet gjennom sommeren på 45–62 prosent. Overlevelsen gjennom vinteren var imidlertid lav (5–15 prosent).

Å sette ut treårig fisk om våren kan egne seg i vann med høyt fisketrykk der det er sannsynlig at en stor andel av fisken fanges allerede den første sommeren. Den treårige fisken hadde imidlertid lav gjennomsnittlig vektøkning og størst sannsynlighet for å gå ned i vekt. Det er derfor ikke å anbefale utsetting av såpass stor fisk i vann der fiskepresset er lavt, da vi må anta at en større andel av disse fiskene ikke overlever vinteren.

Flott ørret tatt under prøvefiske med garn i Laksen. Den største veide 1,1 kg.

Best overlevelse hos tosomrige
De fiskene som hadde klart høyest overlevelse fra en sesong til den neste, var de tosomrige, som ble satt ut om høsten. Her overlevde 51–84 prosent til neste sesong. Kombinert med fangbarheten (27–38 prosent) resulterte dette i at en høyere andel av disse fiskene overlevde i flere år.

Vektutviklingen var også best for de tosomrige ørretene. Å sette ut tosomrige om høsten egner seg derfor best der man ønsker at fisken skal overleve lengst mulig i vannet, evt. reprodusere, før den blir fanget, dvs. typisk i mer villmarkspregete vann. Her er å bemerke at flere av de tosomrige fiskene kan ha blitt vurdert til å være litt små til å ta med hjem, noe som har medført at de ble sluppet ut igjen, og dermed kanskje blitt registret i noe mindre grad.

Veie- og målestasjon for fisk som ble merket og satt ut.

Den totale andelen av tosomrig fisk som ble fanget igjen, var likevel ikke større enn for toåringene satt ut om våren. Vi fant at toårig fisk har lavere fangbarhet den første sommeren (29–37 %) enn treåringene, men betydelig bedre vektutvikling og høyere overlevelse til neste vår (7–28 %). Det er også mulig å sette ut tresomrige om høsten, noe som ikke er undersøkt her.

Pål Erik Jensen fra Østfold fylkeskommune trekker prøvefiskegarn i Søndre Hivann.

Gjeddemat
Undersøkelsen viste for øvrig at det har liten hensikt å sette ut ørret i vann hvor det er gjedde. Størrelsen på vannet eller høyde over havet hadde ingen effekt på gjenfangstene, noe som betyr at ørreten er ganske tilpasningsdyktig til de forholdene den kommer til.

Prosjektet er finansiert med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Viken, Viken fylkeskommune, Oslo kommune og NJFF sentralt. Takk til NJFFs fylkeslag samt en rekke lokalforeninger i Akershus.

Menn mellom 20 og 50 år var i klart flertall blant fiskerne. Her representant for «bestanden», med ørret fra Store Bjørvannet.

«Mann» 37

Alle aldersgrupper, begge kjønn, nye og erfarne fiskere og personer med andre nasjonaliteter viste seg å fiske i skogsvann i disse fylkene. Som forventet var det flest menn (86 prosent) som fisket, de fleste fiskerne var mellom 20 og 50 år, med en gjennomsnittsalder på 37 år.

Kort vei fra parkeringsplass ga flere besøkende, og de fleste reiste mindre enn 15 km for å fiske. De fleste meldte inn én fangst. Høyere alder på fiskeren ga større sannsynlighet for flere fangster. Meitefiskerne fikk flest fisk (44 prosent), etterfulgt av fisk tatt på sluk/spinner/wobbler (31 prosent) og flue (25 prosent).

Lavterskeltilbud
På tross av mannsdominansen, var andelen barn og unge, kvinner og personer med liten eller moderat fiskeerfaring, høyere i disse områdene enn hva som er funnet i studier utført andre steder i landet. Årsaken kan være at våre områder ligger nær mange store byer og tettsteder. Fisket her er et lavterskeltilbud for store grupper av befolkningen, og god tilrettelegging vil komme mange til gode.

Powered by Labrador CMS