Dette ønsker sportsfiskerne av NJFF

– Flere kurs

Silje Marie Gran-Olsen (29) er ambassadør for NJFF og tidligere kvinnekontakt i forbundet. – Som tidligere kvinneansvarlig i en lokalforening er jeg enig med ganske mange i kritikken av NJFF og sportsfiske. Jeg er også jeger, og jeg får mer ut av medlemskapet når det kommer til jakt enn til fiske. Jeg har prøvd å få i gang fiskeprosjekter, men mesteparten av medlemmene har vært mer interessert i jakt. Selv ønsker jeg flere kurs, samlinger og opplæring, og har endt opp med å kjøre fiskekurs for jenter i privat regi. Nå er det omsider mer på glid i NJFF, i sommer var jeg f.eks. med som instruktør på Camp Villmarkskvinne.

– Et komplisert og relevant tema

Eskil Hennang Røkke (46), er lærer på sportsfiskelinja ved Sund folkehøgskole.

– NJFF har uten tvil gjort en kjempejobb de siste 150 årene med å sikre allmennheten rett til både jakt og til fiske. Men jeg savner noen som taler fisken sin sak, mer enn for sin egen fryseboks. Som fiskebiolog har jeg en føre var-holdning når det kommer til forvaltning. Et av NJFFs formål er å «sikre en bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressursene», men jeg opplever at enkelte lokalforeninger sloss for å ta ut mest mulig av allerede hardt pressa laksestammer.

Jeg hadde også ønsket at NJFF sto på barrikadene og slåss mot oppdrettsanlegg i Trondheimsfjorden og mot at store havgående trålere støvsuger fjorden etter brisling hver høst. Jeg skulle gjerne vært medlem i en organisasjon som jobbet og lobbet for at alle sportsfiskeres interesser ivaretas på best mulig måte – ikke bare dem som fisker «edelfisk». For øvrig tror jeg at når organisasjonen er så uttalt mot rovdyr, kan det gjøre at folk trekker seg unna. Personlig vil jeg ikke være medlem av en organisasjon som nærmest ønsker å utrydde ulv fra norsk natur.

Dårlige på en del områder

– Det kjennes litt feil å kritisere NJFF, for jeg vet hvor mye bra arbeid som gjøres, ikke minst av lokale foreninger, sier sportsfiskeprofilen Asgeir Alvestad (52) fra Sørlandet.

Han trekker fram tre punkter han mener er viktige i det moderne sportsfiske:

1) Oppdrett er den største katastrofen for villfisk siden problematikken med sur nedbør. Her må NJFF bruke mye sterkere krutt. NJFF kunne vært tøffere overfor politikerne og oppfordret medlemmene til å boikotte norsk oppdrettslaks. Det holder ikke å skrive brev til direktoratet, vi trenger aksjonsformer som legges merke til.

2) I moderne fiskeforvaltning trenger vi også fang- og slipp, bag limit og minste- og maksmål på fisk. På Sørlandet har vi for eksempel flere fjorder med fiskeforbud store deler av året. NJFF burde gå i bresjen for at vi kan fiske på de 50 andre saltvannsartene, som i motsetning til kysttorsken ikke er truet.

3) NJFF bør bli bedre på å synliggjøre sportsfiskets verdi. Forskere på Havforskningsinstituttet fastslår at sportsfisket har atskillig mer verdi per fanget fisk for samfunnet enn yrkesfisket, om man ser på reising, arbeidsplasser, fiskeutstyrsindustrien, mat og overnatting.

– Lokallagene må utvikle tilbud

– Vi må skille mellom to ting: de administrativt ansatte i NJFF og organisasjonens valgte representanter lokalt. Mange misforstår dette, og forventer å bli ytt tjenester av forbundet, nærmest som en kunde, sier Morten Welde (46) primus motor i Stjørdal JFF.

– Hva NJFF er, avhenger av hva vi som medlemmer gjør. Hvis vi som fiskeinteresserte medlemmer ikke er fornøyd med NJFF, så må vi gjøre noe med det sjøl. Hvem går i fakkeltog mot ulv? Det er jo medlemmene. Vi kan ikke forvente at noen andre gjør jobben vår, og det er ikke oppgaven til de få ansatte på Hvalstad. De jobber mot Stortinget og politikere, nasjonalt og lokalt, for å bli tatt seriøst. I Stjørdal JFF har vi over 800 medlemmer, men vi er ikke et kontor hvor man kan få utført tjenester. Foreningen tar en økonomisk risiko ved å leie private vald for betydelige summer, og selger fiskekort. Det popper opp private aktører både på innlands- og sjøfiske. Dette er roller lokallagene like gjerne kunne tatt. Vi har innførte krav om medlemskap i foreningen for å få kjøpt sesongkort i Stjørdalselva. Medlemsfordeler gir aktivitet i foreninga og vi har også utenlandske medlemmer, påpeker Morten Welde.

Må skape et miljø

– I Vefsn JFF er det mye aktivitet på jegersiden. Sett utenfra ser det ut som det er mye artig som skjer både sosialt og med rekruttering, så vi fiskerne er kanskje litt misunnelige, sier Cathrine Markussen (51), nestleder i Vefsn JFF, leder av fiskeutvalget i Nordland, og på kvinnelandslaget i fluefiske.

– Kanskje et sentralt initiativ kan hjelpe mange lokale fiskeutvalg til å samles for finne ut av ting? Kanskje kan kastedammer ta samme rollen overfor fiskere, som det skytebanen betyr for jegerne? Å få miljø og aktivitet rundt et slikt anlegg kan gi grunnlag for rekruttering. Ellers har jeg fisket alene i mange år og bestandig ønsket meg noen å fiske med. Gjennom å tilby kurs og andre aktiviteter kan vi i større grad ta rollen som både turkamerat og kunnskapsformidler.

– Vi har som kjent hatt lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdragene i Vefsnregionen siden 1970-tallet. Elvene er nå gjenåpnet etter rotenonbehandling, men mye kunnskap og en generasjon laksefiskere har gått tapt i tiårene med gyro, påpeker Markussen.

Saltvannsfiske – et stebarn

– Som en stor organisasjon har NJFF en oppgave i å legge til rette for fiskemuligheter, og et regelverk og forvaltningssystem som jobber for, og ikke mot sportsfiskerne, sier Ingar Heum (56), medlem av sportsfiskeutvalget i NJFF og forfatter av en rekke bøker om sportsfiske.

Det handler blant annet om å være en tydelig stemme inn i de store fellesskapene: salg av store skogeiendommer, privatisering av vann og vassdrag og nedbygging av strandlinja, ifølge Heum.

– Saltvannsfiske har vært et stebarn i mange år, det har handlet mest om ørret og laks. Når det gjelder forvaltning av Oslofjorden, så har forskerne endelig blitt en tydelig stemme. Men forskerne trekker ingen konklusjoner før de har målt, veid og analysert i årevis, problemer som vi sportsfiskere har observert over lang tid.

Med over 100 000 medlemmer burde NJFF bli flinkere til å samle og formidle slik kunnskap. Det er jevnlig en diskusjon om vi skulle delt organisasjonen i to forbund, siden vi er blitt mer spesialiserte og «særere» enn tidligere. Men å tro at det vil være bedre med et rent sportsfiskeforbund er litt som å tro på julenissen. Det ligger en stor verdi i å være en størst mulig organisasjon for å få gjennomslag. Kjøttvekta teller. Og vi må bare tåle og leve med at ikke alle er enige om alt!

Ikke relevante

– Jeg er ikke medlem i NJFF, bortsett fra de årene jeg fisker laks i Sandvikselva. Bekjente som er ørret- og laksefiskere er medlemmer i NJFF, mens de jeg kjenner som driver med meitefiske, og som fisker alle andre arter enn laks, ørret og torsk, føler ikke NJFF at er relevant for dem, og at forbundet er mest opptatt av jegernes interesser, sier Simen Blix (31).

Han påpeker at dersom NJFF skal ha en funksjon overfor sportsfiskerne, burde de arbeide for å få myndigheter til å godkjenne at vi har ulike arter, framfor å bekjempe disse artene.

Blix mener svenskene har et mer liberalt syn på nye fiskearter og et mer sammensveiset sportsfiskemiljø.

– Selv er jeg ganske lei av at eksempelvis karpe og gjedde kun betraktes som uønskete arter. Karpe regnes som en fremmed art, men der jeg fisker karpe har den vært i 130 år. Det ville vært flott om man ikke ble betraktet som tilnærmet kriminelle fordi man fisker karpe. Det er en rekke arter som er fine å meite, og å begynne med for barn og unge, og som man får mye mer ut av enn å fiske laks med flue!