Tap av leveområder:
Regjeringen sier verken ja eller nei til hyttebrems for å berge villrein
Hytteutbygging gir villreinen stadig mindre områder å leve på, men regjeringen vil ikke si om den vil gå inn for å bremse kommunenes byggeiver med nye lover.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Klimaendringer, skrantesyke, utbygging og turgåere i stadig nye fjellområder – det er tøft å være villrein i Norge. Arten er klassifisert som «nær truet» på den norske rødlista , og regjeringen skal i første halvår 2024 legge fram en stortingsmelding for å berge arten.
– Kommunene bør trolig unngå nye hytteområder i villreinområder, skriver Klima- og miljødepartementet i en invitasjon til å komme med innspill til ny villreinpolitikk.
En «bit-for-bit»-utbygging i mange av leveområdene påvirker villreinens livsgrunnlag negativt, påpeker departementet.
Likevel vil ikke statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) varsle strengere regler som hindrer kommunene i å åpne stadig nye områder for hytter.
– Det er for tidlig å ta stilling til om vi skal legge nye føringer for kommunenes arealplanlegging i villreinområdene. Vi er nå inne i en fase i meldingsarbeidet der vi ber om konkrete innspill blant annet på fremtidig arealforvaltning. Arealforvaltning er viktig å vurdere når vi nå ønsker å forbedre forholdene for villrein, skriver hun i et svar sendt på epost til nyhetsbyrået NTB.
– Hvordan vi til slutt skal gjøre dette, vil vi komme tilbake til etter at vi har fått det vi håper vil bli gode og konstruktive innspill fra kommuner og andre, fortsetter hun.
Mer vern gir mer friluftsliv?
Departementet lister opp fem områder som de vil se nærmere på i stortingsmeldingen. Blant dem er forvaltning av bestanden, ferdsel i utmark og forvaltning av arealer.
Det er langt fra fritt å bygge i fjellene der reinen beiter i dag. Det er alt i dag forventet at kommunene tar hensyn til naturmangfold når de planlegger hvordan arealene skal brukes. Nesten 50 prosent av villreinens leveområder er dessuten vernet med hjemmel naturmangfoldloven. Det setter restriksjoner for bruken av arealene, men det kan ha hatt motsatt effekt enn det myndighetene ønsker.
– I mange områder har det trolig også medført økt attraksjonsverdi med medfølgende økt ferdsel, skriver departementet.
– Livredd for å overstyre
Selv om regjeringen setter dyrene på dagsordenen med en ny stortingsmelding, er det lite optimisme å spore hos villreinforsker Vegard Gundersen ved NINA – Norsk institutt for naturforskning.
– Regjeringen er livredd for å overstyre kommunene. Det er ingen endring i arealpolitikken overhode, sier han til NTB.
Han viser til at det er laget en ny hytteveileder , der det også heter at villreinen må tas hensyn til. Men kommunene sitter i førersetet og de konkurrerer med hverandre om turister og hyttefolk, påpeker han.
For mange distriktskommuner betyr flere hytter næringsutvikling og vekst. Men den massive utbyggingen har blitt stadig mer kritisert de siste årene.
Gundersen forteller at det ikke er hyttene, veiene og biltrafikken dit som er det største problemet, men hva hyttefolket gjør når de er der.
– De som reiser på hytta, gjør det for å bruke naturen. Det blir en enorm ferdsel ut fra hyttefeltene. Da slutter reinen å bruke det de områdene. Vi har masse eksempler på det, sier Gundersen.
Presses sammen
Dersom et område ikke lenger kan brukes av villreinen, så må de finne andre områder. Men dyrene lever under ekstreme forhold, påpeker Gundersen.
En enkelthendelse – som veldig mye snø eller at laven dekkes av is – gjør dem sårbare. Tidligere kunne reinen flytte seg til et annet område for å finne mat, men den får stadig færre steder hvor den får gå uforstyrret.
Når reinen blir presset sammen på mindre områder, er de også mer utsatt for sykdom.
Gundersen mener forvaltningen av villreinens områder ikke kan overlates til kommunene.
– Det må komme noen reguleringer ovenfra om man skal klare å styre det.
