Nedbygging av natur ble enklere med regjeringen Solberg

Denne dokumentaren handler om politikk. Om hvordan overordnede, politiske grep får konsekvenser for natur nær deg. Konsekvensene av politikernes grep, er ofte lite synlige for folk flest. De skjuler seg i form av rundskriv, forslag om endring av lover – eller de er grundig sminket i festtaler om at «alt skal bli så meget bedre».

For å vise hva dette handler om i praksis, skal vi starte med å fortelle om en bekk. Vi skal vise hvordan Sellikbekken – en puslespillbrikke i det store økologiske systemet Numedalslågen – nærmest er blitt maltraktert av en rekke inngrep og utbygginger.

Dette kunne vært en gladhistorie. Om hvordan alt i naturen henger så viselig sammen: Rennende vann, frodig skog, insekter, ørret og elvemusling. Men det er ikke slik.

Se godt på dette bildet.

Finner du bekken?

Den er ikke helt enkelt å oppdage, der den ligger inneklemt mellom motorveier, industriområder, parkeringsplasser,steinfyllinger og kraftlinjer.

Sellikbekken ser ut som en grøft ­– et rusk i samfunnsmaskineriet ­– ja, noe man har måttet ta et visst hensyn til. Men bare fordi lokale ildsjeler i Kongsberg JFF gang på gang har påpekt at lovverket ikke blir fulgt.

Nettopp Sellikbekken er et symbol på mye av utviklingen i Norge akkurat nå. Utbyggingstempoet er historisk høyt. Og leveområdene til mange arter blir stadig mindre. I sakspapirene er det ikke så sjelden du finner ord som «bærekraft», «grønt skifte», og «miljø». Men i hvilken grad blir de fine ordene fulgt opp?

Vi starter med Sellikbekken. Og litt lenger ut i saken, skal vi altså kikke politikerne i kortene…

Kongsberg, juni 2021:

Foran oss står en mann og peker på noen meterhøye steinkanter og et digert betongrør. Det er Nils Lande i fiskeutvalget i Kongsberg JFF. Han har vokst opp her, og kjenner Numedalslågen gjennom 40 år.

Lande forteller om hvordan Sellikbekken, den viktigste av de gjenværende gytebekkene i Numedalslågen gjennom kommunen, er blitt utsatt for en lang rekke av inngrep de siste åra.

Numedalslågen (oppstrøms Kongsberg) var tidligere kjent som en svært god ørretelv. For å få et dekkende innblikk i problemene, må vi spole tilbake til vannkraftutbyggingene på 1970 og 80-tallet. Disse var til skade for ørreten, og favoriserte i stedet arter som gjedde, ørekyt og abbor.

Motorveiutbyggingen

For Sellikbekkens vedkommende, startet problemene med utbyggingen av ny E134. Veien strekker seg som kjent mellom Øst- og Vestlandet, over Haukeli.

I 2015 besluttet daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) at E134 skulle være stamvei sør for Hardangervidda, noe som ville bety investeringer på 30 milliarder kroner. 4,2 av disse milliardene har gått til å løse de trafikale problemene i Kongsberg, inkludert ny motorveistrekning, bru og tunnel.

Ørreten og andre arter har ikke hatt like stor grunn til å juble. I samme omgang som ny E134 ble realisert, ble deler av skogsområdet ved bekken hogd ned, og store utfyllinger ble gjennomført. Kongsberg kommune mente dessuten at det var lurt å flytte Sellikbekken, som da lå tett inntil kommunens renseanlegg. Dermed kunne de frigjøre arealer for videre utbygging.

Tilfeldige løsninger

Nils Lande tar oss med på en rusletur langs bekken, for å vise noen av de mange inngrepene.

Når det gjelder flyttingen av bekkeløpet, er Lande lite imponert:

– Da den nye motorveien ble planlagt, ble ikke Kongsberg JFF tatt med på råd av Vegvesenet eller kommunen. Vi prøvde å komme med innspill, men ingenting ble tatt til følge, sier han.

Lande forteller om mange planer og store papirbunker:

– I planene sto det jo også mye flott om hensyn til biologi og kantvegetasjon. Problemet var at det ikke ble fulgt opp i praksis. Tvert imot har arbeidet vært preget av tilfeldige løsninger, og lappverk i ettertid for å bøte på skadene, sier han.

Kongsberg skisenter

Sellikbekken har kildene sine i Funkelia, vest for Lågen. Her ligger Kongsberg skisenter (nå Skimore) tett på. I flere tiår har utbygginger rundt skisenteret gjort stor skade på bekken, mener Nils Lande.

– En gjenganger har vært at naboer oppdager gravearbeid, og ringer lokalavisa for å spørre hva som skjer. Deretter viser det seg at det ikke har vært søkt slik det skulle, hevder Lande. Han er frustrert over at det tilsynelatende ikke er noen helhet i planleggingen rundt vassdraget, og at utbygging foregår bit for bit ­– ofte i det små.

– Man må følge med på veldig mange reguleringsplaner for å greie å få med seg alt som skjer – og deretter prøve å komme med innspill. Vi kan jo ikke stole på at Kongsberg kommune følger reglene, sier Nils Lande i Kongsberg JFF.

Nær døden

I dag er gytestrekningene i Sellikbekkens sterkt preget av inngrep. Vegvesenet bygde en rett og nærmest «glatt» steinrenne, med et løp som har tørket ut deler av året.

Etter påtrykk fra Kongsberg JFF har man forsøkt å restaurere løpet til en viss grad. Det skal ikke mye til for at ørretyngelen kan overleve. Og når kantskogen etter hvert vokser opp igjen, håper Nils Lande at bekken skal kunne komme seg etter «nær-døden»-opplevelsen.

Les også: Bekymret for viktig gytebekk

Her er reglene

Hvilke regler som gjelder for den som ønsker å gjøre tiltak ved vassdrag, kan du lese her:

• Lakse- og innlandsfiskeloven
• Naturmangfoldloven, § 8-12.
• Regional vannforvaltningsplan for ditt fylke.
• Vannforskriften

– Dette ser ikke bra ut

Kari Anne Sand (Sp), ordfører i Kongsberg, er tydelig på at behandlingen av Sellikbekken ikke har vært god nok.

– Her har det vært kryssende samfunnsinteresser, både i form av utbyggingen av E134, og flomsikring av en bekk som renner nært boligfelt og veier. Fisken og det den lever av, har blitt taperne – og det er vi ikke stolte av, sier hun.

Sand er opptatt av to ting: Hva man kan lære av dette, slik at naturmangfoldet blir bedre ivaretatt ved nye flomsikringstiltak, og hvordan man kan restaurere Sellikbekken best mulig.

Naturkrisen politikerne snakker lite om

Miljøvern – hva er egentlig det? For mange i dag er ordet ensbetydende med klima. At det også finnes en naturkrise, er langt mindre omtalt.

Hva skjer?

• De siste 50 åra har det vært en nedgang på nær 70 prosent i verdens bestander av pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk.
• Klodens samlede masse av pattedyr består nå kun av 4 prosent ville dyr, mens mennesker og husdyr utgjør 96 prosent.
• De mest alarmerende tallene fra tyske forskere, viser at mengden insekter i nær 300 utvalgte enger og skoger hadde gått tilbake med 78 prosent på 10 år.
• Mengden fugler i det norske kulturlandskapet har gått tilbake 40 prosent på bare 20 år.
• Norske blomsterenger (slåttenger) har gått tilbake med 90 prosent.

Hvorfor skjer det?

• Den klart viktigste årsaken, er fysiske inngrep i naturen (arealendringer).
• 87 prosent av de truede artene, er truet fordi leveområdene deres forsvinner. Klimaendringer truer foreløpig bare 3,7 prosent av de truede artene, mens forurensning truer 6,7 prosent.
• De viktigste arealendringene i Norge er intensivt jord- og skogbruk, utvidelse av byer, hyttebyer, drenering av myr og våtmark, gjengroing av kulturlandskap, av veier, vannkraft og vindkraft.
• Jakt og sportsfiske regnes i svært liten grad som en trussel mot norske arter. Ifølge artsdatabanken innebærer høsting kun en trussel mot 1,2 prosent av artene.

Les mer om hva som truer naturen på artsdatabanken.no og sabima.no.

Natur i rask endring

• Det er i dag 440 440 hytter i Norge, en økning på 6687 fra året før. Det er 8,5 prosent flere enn for 10 år siden. Ca. 90 000 tomter ligger klare for utbygging.
• 42 vindkraftverk med 1100 turbiner er i drift i Norge.
• I 2021 er det planlagt bygd 47 nye vindkraftanlegg med 400 turbiner.
• I 2021 er det bygd 565 km motorvei i Norge, mens 78,4 km er under bygging.
• Det er 1393 vannkraftverk i Norge, 70 % av norske vassdrag er berørt.
• 75 prosent av den norske skogen er flatehogd, og for en stor del omgjort til kulturskog.
• For drøyt 100 år siden var halvparten av det norske fastlandet villmark. Nå er andelen redusert til 11,5 prosent.

Her ser du endringene

Norsk natur og landskap har endret seg svært mye de siste 70 årene. På norgeibilder.no kan du sammenlikne før og nå.

Ved å søke på områdenavn, og zoome deg inn på område du vil undersøke, får du opp en liste over når området er blitt flyfotografert. Hvis du klikker rett på kartet, og deretter velger «sammenlikne bilder», kan du få opp nytt og gammelt bildet ved siden av hverandre.

Vi tok en kikk på to kystområder i Ytre Oslofjord: Hvaler og Langesundsfjorden.

Norge i bilder er et nettsted laget i samarbeid mellom Statens vegvesen, Norsk institutt for Bioøkonomi (NIBIO) og Statens kartverk. Se mer på Norge i bilder.

– Feilaktige påstander

– Det er ikke gjennomført liberalisering i lovverket eller føringer som svekker hensynet til naturmangfoldet, sier statssekretær Heidi Karin Nakken (H).

– Planlegging etter plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å ivareta naturmangfoldet, og regjeringen ønsker ikke å svekke det, fortsetter statssekretær Nakken.

I Nicolai Astrups feriefravær er det hun som uttaler seg til Jakt & Fiske.

Heidi Karin Nakken understreker at regjeringen arbeider for å styrke kommunenes rolle som arealforvaltere, og en bedre samordning mellom lovene.

– Det blir altså feil å påstå at vi har gjort endringer i lovverk eller føringer som fører til tilbakegang av naturmangfoldet. Lovverket krever grundige konsekvensutredninger, og kunnskapsnivået om blant annet naturmangfold blir stadig bedre, sier hun.

Du kan lese en utfyllende versjon av vårt intervju med statssekretær Heidi Nakken her.

… men de aller fleste fikk ja

Regjeringen har altså jobbet for å gjøre det enklere å gi dispensasjoner. Men hva er konsekvensene av mer tilfeldige byggetillatelser? Sivilombudet har tallene.

Sivilombudet undersøkte alle dispensasjonsvedtak for bygging i strandsonen i: Kragerø, Askøy, og tidligere Mandal, fra 2016 til 2019.

Hovedfunnene var at kommunene hadde gitt mange dispensasjoner for bygging i 100-metersbeltet, og at hele 85 prosent av søknadene ble innvilget. Det var feil eller mangler ved flertallet av vedtakene der dispensasjon er innvilget.

− Funnene er urovekkende, og gir grunn til å tvile på om kommunene har foretatt den vurderingen loven krever, og om kommunene har forstått loven korrekt, uttalte sivilombudsmann Hanne Harlem i en pressemelding.

Hensikten med å følge vedtatte arealplaner, å unngå en uheldig utvikling hvor strandsonen bygges ned bit for bit og uten helhetlig plan, poengterte Hanne Harlem.

Riksrevisjonen:

Ikke godt nok

Riksrevisjonen har siden 2007 påpekt at utbyggingene i norsk natur ikke er miljøvennlige nok. Verken regjeringene Jagland, Stoltenberg eller Solberg slipper unna.

Riksrevisjonen er til for å sjekke hvordan myndighetene gjør jobben sin.

Den har bl.a. undersøkt om utbyggingene av norsk natur foregår «bærekraftig».

Første gang det skjedde var i 2007.

Daværende riksrevisor Jørgen Kosmos undersøkelser viste at det fra midt på 1980-tallet til midt på 2000-tallet foregikk økt nedbygging i områder som var ment å skulle ivaretas: strandsonen, vassdragsbeltet, snaufjellet – og i inngrepsfrie naturområder. Utbyggingene i fjellet og skoggrensa hadde faktisk økt med 25 prosent i perioden.

Til tross for byggeforbud i 100-metersbeltet langs kysten, og egne «rikspolitiske retningslinjer» for Oslofjorden, ble det ikke registrert noen oppbremsing i nedbyggingen her.

Det samme gjaldt vassdragene og nær villreinområdene.

Ingen bedring

I 2011 tok Kosmo en ny sjekk: Hadde regjeringen Stoltenberg gjort noe med dette problemet? Nei, tempoet fortsatte, både i villreinområdene, nært verneområder, og i strandsonen. Og enda verre: tempoet i byggetillatelser og dispensasjoner hadde økt.

I 2019 var hadde Per-Kristian Foss overtatt roret. Han var bekymret for hensynet til bl.a. strandsone og naturmangfold. Foss ville undersøke om statlige innsigelser fungerte godt nok. Men Regjeringen Solberg hadde allerede, slik vi tidligere har fortalt, strammet inn på fylkesmennenes innsigelses-praksis.

Og nå kom resultatet: 

Mens departementet i perioden 2010–2013 tok 43 prosent av innsigelsene til følge, hadde denne andelen gått ned til kun 22 prosent i perioden 2014–2017.

Norges Jeger- og Fiskerforbund:

– Kan komme ut av kontroll

Arild Gjertsen, nestleder i NJFF, er klart imot en liberalisering av lovverket. – Hvis ikke kan det hele komme ut av kontroll, sier han.

– Vi må å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet for å kunne bruke det – både til lands og til vanns. Når endringer i naturen påvirker mulighetene våre til å utøve jakt og fiske, er det viktig å varsle om dette, sier nestleder Arild Gjertsen.

Han lister opp fire hovedbekymringer: Vindkraft og hyttebygging i skog og fjell, nedbyggingen av strandsonen, endringene i kulturlandskapet, og skadevirkningene fra oppdrettsnæringen.

Henger ikke på greip

– Kan du forstå dem som synes det er vanskelig å få tillatelse til et byggeprosjekt?

– Ja. Dette kan jo handle om en enkeltperson som får avslag hvis han søker om å få sette opp ei jaktbu. Samtidig kan store utbyggere, ved hjelp av konsulenter og jurister, få gjennomslag på en helt annen måte. Akkurat nå dundres det i fjell og myr på Frøya, med vindturbiner og veier. Dette henger ikke sammen, sier Gjertsen.

Han medgir at kommunene ofte har økonomiske utfordringer, og kan bli stående i skvis mellom økonomiske hensyn og naturens egenverdi.

– En annen ting er at mange kommunepolitikere opptrer i flere roller samtidig, og derved kan slite med habiliteten. Flå kommune er jo et eksempel på det, der en tidligere ordfører sitter i mange posisjoner samtidig, sier Arild Gjertsen.

Må styrke statsforvalteren

Arild Gjertsen er tydelig på at NJFF er imot en liberalisering av Plan- og bygningsloven.

– Hvis ikke politikerne har et lovverk som regulerer handlingsrommet, kan det hele komme ut av kontroll. Vi må ha overordnede planer som legger føringer for kommunene, sier han.

Han mener det dessuten er nødvendig med et velfungerende sanksjonsapparat.

– Statsforvalteren bør heller få styrket sin rolle snarere enn å bli svekket, ellers vil lovverket bare fungere på papiret. Dette er enkel logikk, påpeker Gjertsen.

Slik bygges det i kystsonen

Bjørkøya, Porsgrunn i Vestfold og Telemark:

På Bjørkøya i Porsgrunn pågår et av de største hytteprosjektene i Oslofjorden det siste tiåret. Øya ligger i den såkalte RPR-sonen fra 1993, initiert av daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. Dette var nettopp for å stoppe nedbyggingen av kystsonen rundt Oslofjorden

Det pågår for tiden liknende prosjekter i bl.a. Kragerø og Risør.

---

Slik bygges det ved villreinområdene

Holtardalen, Vinje i Vestfold og Telemark:

Vinje er Norges fjerde største hyttekommune, og har bygd 2000 hytter de siste 20 åra.

I en kommunedelplan fra 2019 la kommunen opp til utbygging av opp mot ytterligere 2260 nye hytter – noen av dem tett på villreinens leveområder.

---

Slik bygges det ved vassdrag

Sandvikselva og Øverlandselva, Bærum kommune i Viken:

Bærum kommune er en av de kommunene med høyest naturmangfold i landet. Vassdragene og kantsonene er svært viktige for naturmangfoldet. Sandvikselva er f.eks. det viktigste lakse- og sjøørretvassdraget i Indre Oslofjord.

Utbyggingspresset i kommunen er svært høyt. Til tross for byggeforbudssone på 30 meter langs Sandvikselva, har kommunen gitt flere dispensasjoner til utbygginger, både i hovedvassdraget og sidevassdragene.

I 2015 ble det gitt dispensasjon til å bygge boliger tett inntil den viktige Øverlandselva. Det samme har skjedd ved Isielva, og i 2019 fikk en bedrift dispensasjon til å sette opp bygg i et område langs Sandvikselva.

---

Slik bygges det i villmarka

Nord-Aurdal i Innlandet:

I Valdres er det i dag over 18 000 hytter, og Nord-Aurdal er en av de store hyttekommunene. I Aurdalsåsen ønsket kommunen i 2019 å gi dispensasjon til flere hundre hytter innover i villmarkspregede Storstøllia, til protester fra en rekke foreninger.

I kommuneplanens arealdel var området til høyre i bildet – Storstøllia – avsatt til LNF-formål.

Rakkestad i Viken

Myr og sumpskog er særlig viktige naturtyper i skogen. Både fordi myrene lagrer svært store mengder karbon, og fordi naturmangfoldet er høyt. Man regner at 30 prosent av de norske myrene har forsvunnet siden krigen. Ifølge skogbrukets egen miljøstandard, Norsk PEFC Skogstandard, skal nygrøfting av myr og sumpskog ikke skje.

---

Appellerer til alle partier:

– Ta naturkrisen på alvor

Norsk friluftsliv – paraplyorganisasjon for NJFF og 17 andre friluftsorganisasjoner, har liten tro på å delegere mest mulig av byggesakene til kommunene.

– Forskning viser at kompetansen om natur, friluftsliv og naturforvaltning er for dårlig, særlig i små kommuner, sier fagsjef i Norsk Friluftsliv, Hans Erik Lerkelund.

– Men kan du forstå at lokalt næringsliv synes det blir for mye byråkrati når Statsforvalteren blander seg inn?

– Ja, kan forstå det. Men det viktige er at vi har nok kunnskap om naturen i kommunene, slik at vi vet hva som er greit og ikke.

– Hva synes du om regjeringens iver etter å forenkle byråkratiet?

– Jeg tror de ivrer for dette fordi de mener at lokal næringsutvikling er viktigere enn å ta vare på natur. Men den globale naturkrisen, som også omfatter Norge, gjør at vi må stramme inn framfor å bygge mer, sier han.

Gjelder alle politiske partier

– Hvordan bør det strammes inn?

– Det må legges klare føringer fra Stortinget og Regjeringen om at hensynet til natur skal vektlegges høyere. I dag ivaretar ikke lovverket dette hensynet godt nok.

– I hvilken grad er dette avhengig av partipolitikk? Er det slik at Norsk friluftsliv har et horn i sida på enkleste politiske partier?

– Nei, vi er en partipolisk uavhengig organisasjon. Alle partiene må ta naturkrisen på alvor. FNs naturpanels rapporter viser hvor ille det er blitt. Selv ikke Norge ikke er verst stilt, så er det mye å ta tak i her også, sier Lerkelund.

Miljøministeren:

– Vi må passe godt på

Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er helt klar på at tap av natur er en utfordring for Norge. Han framhever regjeringen bruker 2,4 milliarder for naturmangfoldet i år.

– Det er ikke tvil om at tap av natur er en utfordring for Norge, på samme måte som det er en utfordring for hele verden, sier Rotevatn til Jakt & Fiske.

– Jeg vil ikke gå så langt som å si at den norske naturen er i krise, men mange arter og naturtyper er dessverre under et sterkt press. Det skyldes blant annet nedbygging av leveområder. Vi må derfor passe godt på så vi vet hva vi gjør og tar hensyn til sårbar natur i utbyggingssaker,

Han peker på at regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å ta vare på naturmangfoldet her i landet, og at miljøforvaltningen bruker ca 2,4 milliarder kroner til å ta vare på naturmangfoldet i 2021.

Restaurering av ødelagt natur

Sveinung Rotevatn understreker også at kunnskap om natur er viktig:

– Vi har fått på plass et økologisk grunnkart som samler informasjon om naturverdier i ulike områder. Dette er et svært nyttig verktøy når vi tar beslutninger om bruk av arealer, sier statsråden.

Rotevatn forteller videre at regjeringen jobber med vern for å sikre mer og verdifull natur for ettertiden: Etablering av flere nye verneområder, tre nye nasjonalparker, og man er halvveis til målet om 10 prosent skogvern.

– Siden 2013 er budsjettet til skogvern nesten doblet. I tillegg gjør vi mye for å restaurere natur, blant annet har vi gjennomført norgeshistoriens største og mest omfattende naturrestaurering på det store skytefeltet på Hjerkinn. Området er nå innlemmet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, sier klima og miljøminister Sveinung Rotevatn.