Ørreten i Pasvikelva kartlegges med hjelp fra sportsfiskere

Grensevassdraget Pasvikelva strekker seg drøyt 140 kilometer nordover fra Enaresjøen i Finland til utløpet ved Kirkenes. Elva har alltid vært svært fiskerik og det lokale fisket utgjorde en viktig ressurs både for samene og de første finske innvandrerne. I tillegg til ørret har Pasvikelva gode bestander av bl.a. sik, abbor, gjedde og harr.

Tidligere tiders vannkraftutbygging har gjort at Pasvikelva i dag er fullstendig regulert. Hele sju kraftverk ble etablert i perioden 1956-1978 (to norske og fem russiske). De fleste fossene og strykene forsvant og laksen ble borte. Mange av de naturlige gyte- og oppvekstområdene for ørret ble også ødelagt. Regulantene ble pålagt å sette ut ørret som kompensasjon for tapet av laksen. Grunnet utsettingene er det fortsatt mye ørret i vassdraget.

Genetisk kartlegging av stamørret
– Siden vannkraftutbyggingen har det lokale kraftselskapet, Pasvik Kraft, vært forpliktet til å sette ut ørret i Pasvikelva. De er opptatt av at kultiveringen og utsettingen foregår på en måte som er forsvarlig og bærekraftig i et langsiktig perspektiv, forteller avdelingsleder Snorre Hagen ved NIBIO Svanhovd. Han leder et spennende norsk-russisk samarbeidsprosjekt for å kartlegge ørretbestanden i Pasvikvassdraget.

Målet med prosjektet er å finne ut mer om ørretbestandens genetiske stabilitet, men også om effekten av dagens kultiveringstiltak med utsetting av fisk. Man vet lite om ørreten i Pasvik, så forskerne ønsker også å finne ut hvilke ørretstammer som finnes i vassdraget, i hvilken grad de har kontakt med hverandre og hvordan de sprer seg. Til tross for kraftverkene virker det som ørret trives i elva. Hva er årsaken til dette?

– Vi ønsker å opprette en genetisk database over all stamørret som brukes i oppdrett, samt utvalgte avkom fra de ulike generasjonene. Siden 2015 har vi tatt genetiske prøver fra absolutt alle stamørret og også noen avkom fra alle kombinasjoner av foreldre. Vi begynner derfor å få en ganske omfattende genetisk database over fisken som brukes i oppdrettsanlegget til Pasvik Kraft på Skogfoss og som seinere settes ut i elva.

Nye stamfisk hentes inn fra Pasvikelva hvert år. Avkommet settes tilbake i elva når de har blitt store nok. Hvert år settes det ut ca. 5000 fisk. De har da en lengde på minimum 25 cm og er 4-5 år gamle.

- Vi ønsker å finne ut om kultiveringsprogrammet sikrer en langsiktig levedyktig bestand, og om det er noe som kan gjøres bedre for å styrke ørretstammen i Pasvikvassdraget, forteller Hagen.

Kartlegging også i selve Pasvikelva
I 2017 startet NIBIO Svanhovd et samarbeid med Sør-Varanger kommune for å få kartlagt ørretstammen i selve Pasvikelva. Prosjektet ble finansiert av Miljødirektoratet (MD) og Klima- og miljødepartementet (KLD).

– Det var viktig for oss å samle inn prøver fra både norsk og russisk side, forteller Hagen. Utsetting av fisk skjer i hele det norsk-russiske området, fra Boris Gleb i nord til Hestefoss i sør. Fra Hestefossdammen og videre sørover til grensen mot Finland, skjer det ikke utsetting av fisk. Derfor forventer vi at den negative effekten av kraftverkene er mer tydelig her.

– Tidligere undersøkelser, blant annet i regi av Universitetet i Tromsø, viser at opptil 70-80 % av ørreten som fiskes i elva kommer fra oppdrettsanlegget. Det er derfor veldig viktig at kultivering og utsetting skjer på en optimal måte.

Lokale fiskere bidrar
– Vi har fått uvurderlig hjelp fra lokale fiskere i Pasvikelva, forteller Hagen. De har bidratt med innsending av prøver fra norsk side. På den måten er prosjektet et godt eksempel på såkalt borgerforskning, eller «Citizen Science».

– Dessuten har vi samarbeidet med Pasvik zapovednik som har organisert innsamling av ørretprøver fra den øverste delen av vassdraget og fra russisk side generelt. Fra sesongene 2017 og 2018 har vi nå registrert mange hundre prøver.

– I tillegg har vi etablert et samarbeid med Universitetet i Tromsø som har gitt oss tilgang til eldre prøver. Dette gir oss mulighet til å studere eventuelle endringer over tid.

– Også i år vil vi oppfordre vi alle sportsfiskere i Pasvikvassdraget til å registrere fangsten sin. Vi ønsker nøyaktig informasjon om dato, fiskens lengde, vekt og geografisk fiskeplass. I tillegg vil vi at fiskerne leverer inn fettfinnen, og gjerne en skjellprøve.

Utvidet fokus på sideelver og miljøgifter
Det siste året har forskerne utvidet prosjektet til også å omfatte sidevassdragene på norsk side av Pasvikelva.

– Det er her vi tenker oss at mye av den naturlige rekrutteringen skjer i dag, forteller Hagen. Ved hjelp av et elektrisk fangstapparat har en student fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) kartlagt forekomsten av ørretyngel i alle sidevassdragene.

– Vi jobber også parallelt med å bygge opp en egen prøvedatabase med større vevsprøver. Dette gjør vi med tanke på fremtidig kartlegging av forekomsten av miljøgifter i fisk i Pasvikelva.

Satser videre på nye prosjekter
– Prosjektet er en viktig del av det norsk-russiske samarbeidet ved NIBIO Svanhovd. Dersom vi får ytterligere finansiering i årene som kommer, vil vi også prioritere innsamling av prøver fra andre fiskearter, f.eks. abbor, gjedde, sik og harr. Dette vil kunne gi oss et mer helhetlig bilde av hvordan kraftverk og ørretkultivering påvirker økosystemet i elva og hvordan de ulike fiskebestandene påvirker hverandre.

Hagen håper også at ørretprosjektet kan bli et springbrett for bredere studier av økosystemene i Pasvikdalen – både i vann og på land. NIBIO Svanhovd vil i løpet av året initiere flere nye forskningsprosjekter. Videre planlegges det nyetablering av norsk-russisk forskerutveksling, samt økt fokus på formidling og samfunnskontakt.