Insektene forsvinner – fiskebestander i fritt fall
En rekke fiskebestander i Innlandet ser ut til å være i dramatisk nedgang. En av årsakene kan være at insektene forsvinner.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Det er nå 20 år siden bestandene av grindalsflua kollapset. Denne flua har gitt grunnlag for det svært rike sprælefisket og tørrfluefisket på vårparten, i Gudbrandsdalslågen, Rena og Glomma.
Men tilbakegangen av grindalsflua var bare starten på noe mer. Biolog Morten Kraabøl fra Fåberg, faglig leder i akvatisk økologi hos Multiconsult, har observert betydelig tilbakegang i en rekke insekts- og fiskebestander.
– I 2019 var det også total svikt i klekkingen av gjendeflua i Sjoavassdraget. Denne knottarten har gitt grunnlaget for en svært viktig ørretbestand. I Sjoaosen finnes et av de største gyteområdene for fiskearten i landet, sier han.
Selv om 2019 var første året dette har skjedd, betegner Krabøl gjendeflue-kollapsen som dramatisk.
Kollaps for lagesild og sik
Når det gjelder fiskebestander i området, gjør han denne oppsummeringen:
Lagesild og sik: For første gang i manns minne uteble oppgangen i Gudbrandsdalslågen i 2019.
Lake: Bestanden i Lågen og sideelvene kollapset på 1990-tallet, og har ikke kommet tilbake.
Vederbuk: Bestanden i Gausa har kollapset. Abboren også i nedgang.
Harr: Voldsom nedgang i Gudbrandsdalslågen den siste tida. Det samme med abbor og vederbuk.
Røye: I tilbakegang i fjellområdene i Gudbrandsdalen.
Ingen overvåking
Morten Kraabøl spør seg om utviklingen i Innlandet (Oppland/Hedmark) er nok et symptom på det forskere melder om rundt om i verden: insektbestandene er i sterk tilbakegang.
– Det er definitivt en bekymring. Nedgangen gjelder jo mange arter på ulike nivå i økosystemet, hos alt fra insekter til planktonspisende fisk, og rovfisk, sier han.
En av utfordringene er at det verken foregår forskning eller overvåking av insektbestandene. Det er stort sett sportsfiskere som observerer og melder fra om de endringene som foregår.
Biologen mener årsakene til nedgangene er sammensatte, men peker på økt vanntemperatur, flomsikringstiltak og skarvinvasjon som de mest sannsynlige.