Brytningstid

Arkeologiske funn i Hestneshula på Hitra tyder på at hjorten var viktig for menneskene allerede 2500 år før vår tidsregning. Så er da også Hitra fortsatt en hjortedestinasjon av ypperste klasse den dag i dag.

«...ude ved havet i Trondhjems og Bergens stift» fantes det hjort, det samme kunne ikke sies om Østlandet, skrev Erik Ludvigsen Pontoppidan i Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie, utgitt i 1752-53. Den tid er uomtvistelig forbi, og mye har endret seg siden dansken virket som biskop i Bergen. Offisielle fellingstall for hjortevilt i Norge de siste årene peker på en klar trend. Mens det skytes stadig færre elger, går det stort sett bare en vei med antall felte hjort, oppover. I takt med utviklingen, sprer også vårt nest største hjortevilt seg til nye områder i Norge.

Enkelte nærmest «vasser» i hjort, og gir klart uttrykk for at det tærer på kreftene å tilbringe halve høsten i slaktebua. Samtidig er det mange jegere – i alle aldre – som sliter med å få tilgang til nettopp hjortejakt. NJFFs regionsekretær i Møre og Romsdal kaller det med rette for et «paradoks». Kjenner du ikke de rette folka eller mangler lokal tilknytning, kan det være krevende å få adgang til hjorteliene.

Oppfordringen til rettighetshavere er klar; gjør det du kan for å slippe til neste generasjon jegere. Både fra egne og andre bygder. Ikke bare føres kunnskap videre, det handler også om ressurs- utnyttelse. Det bidrar også til å holde problemer knyttet til beiteskader og trafikk mer i sjakk. Alt sammen er gode eksempler på hvordan jakta gagner samfunnet.

En annen art som brer om seg i Norge, er pukkellaksen. Der vår hjemlige atlanterhavslaks lever tre år i elva før den vandrer ut, er pukkellaksen klar for å spise seg fet i havet allerede samme vår som den klekkes. Innen du leser dette, har mengder av pukkellaks igjen forsøkt å gå opp i elvene i Finnmark. Om pukkellaksen tar knekken på de lokale laksestammene, kan konsekvensene for økosystemene bli store.

Visste du at elvemuslingen er vassdragenes renseri, og helt avhengig av både ørret og atlanterhavslaks for å spre yngelen sin? Pukkellaksen og muslingene er derimot ikke tilpasset et tilsvarende samarbeid i elva. De små skjellene renser 50 liter vann i døgnet. Uten muslingen kan miljøet i mange elver bli betydelig dårligere. Stikkord er oksygenmangel og bakterievekst.

I Finnmark har folk i sommer jobbet på spreng for å stanse pukkellaksens oppgang i elvene. Aller helst vil man bli kvitt den, men er det mulig å utrydde arten som nærmest er skapt for å utkonkurrere vår egen villaks? Det vil tiden vise. De færreste trodde vel at bestander av torsk, sild eller lodde skulle komme til å slite. I takt med den teknologiske utviklingen innen yrkesfiske, kom vi likevel på randen av stupet. Kanskje går det å sette sin lit til teknologien i positiv forstand denne gangen?