Mener Miljødirektoratet sier nei til feltforsøk med genmodifisert laks i naturen på feil grunnlag

Norsk institutt for naturforskning (Nina) og Havforskningsinstituttet (HI) publiserte tidligere i år en rapport som viste at rømt oppdrettslaks har ført til genetiske endringer i villaks i 31 prosent av landets villaksbestander.

Et par måneder tidligere, høsten 2023, sendte HI en søknad om å få gjøre feltforsøk i sjø med genmodifisert laks. Disse fiskene skulle forhåpentligvis være sterile, og tanken med forsøket var å finne ut om steril oppdrettslaks i framtiden kan bidra til å redusere risikoen for villaksen.  

VKM: – Likevel fare for avkom

I sin risikovurdering av søknaden, pekte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) på at det ikke kan utelukkes at noen av forsøksfiskene kun er bærere av et sterilitetsgen og dermed kan få avkom med villaks, som i neste runde står i fare for å bli sterile. Sett i sammenhengen med presset på villakspopulasjonen, mener derfor Miljødirektoratet at det ikke er forsvarlig å innvilge søknaden fra HI.

Ifølge Miljødirektoratet er det første gang det søkes om utsetting av genmodifiserte fisk i Europa. Det skriver nyhetsbyrået NTB. 

– Basert på en samlet vurdering av vilkårene i genteknologiloven, konkluderer vi med at disse ikke er oppfylt for denne forsøksutsettingen, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding. 

I tillegg vurderer Miljødirektoratet presset på villakspopulasjonen som stort.

– Hvis sterilitet spres fra genmodifisert laks som rømmer, viser VKMs beregninger at det kan ha alvorlige og irreversible konsekvenser for villaksen, sier Hambro.

– Oppspinn fra VKM

Havforskningsinstituttets forskningssjef Anna Wargelius er ikke overrasket over avslaget. 

– Vi forventet oss et avslag basert på VKM sin risikovurdering. Men vi er ikke enige i denne vurderingen. VKM mener at et sterilitetsgen kan gi massiv negativ effekt på vill laks. Dette finnes det ingen vitenskapelig bevis på, og vi mener dette er oppspinn. Noe det derimot finnes bevis på, er at fertil oppdrettslaks har massiv negativ effekt på vill laks, sier hun til Jakt & Fiske. 

Merethe Aasmo-Finne er fagdirektør for miljø i VKM. Hun tilbakeviser kritikken fra Wargelius. 

– Før endelig godkjenning, blir utkastet til rapport vurdert av minimum to eksterne fagfeller, som verken skal ha bindinger til medlemmene av arbeidsgruppen eller VKM-medlemmene som skal godkjenne vurderingen. Etter fagfellevurderingen blir den vitenskapelige vurderingen sluttbehandlet og endelig godkjent av en godkjenningsgruppe. Gruppen skal ta stilling til hele vurderingen og sikre at den er vitenskapelig holdbar, sier Aasmo-Finne.

Hun refererer også til at VKM nylig er evaluert av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), som vurderte at: « …. I tillegg bidrar VKMs arbeidsmåte, fagfellevurderinger og publiseringskrav til høy faglig kvalitet».

– Mangel på ekspertkompetanse

HIs forskningssjef Wargeluis er på sin side oppgitt over at VKM ikke hadde nok personer med relevant erfaring i ekspertkomiteen som vurderte søknaden om utsetting av genmodifisert laks.

– VKM burde se på sine rutiner for utvalg av ekspertkomiteer, da de ikke inkluderte eksperter med relevant erfaring innen evolusjonsbiologi, genredigering eller reproduksjon hos fisk, noe som var svært relevant for vår søknad, sier Wargelius. 

Hun mener også det at det burde vært bedre rutiner for kommunikasjon mellom ekspertkomiteen og søkeren.

Aasmo-Finne fra VKM kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Wargelius.

– I forbindelse med hvert oppdrag settes det sammen en arbeidsgruppe med eksperter med relevant kompetanse, som utarbeider utkast til vitenskapelig vurdering. VKMs sekretariat vurderer hvilken kompetanse som er nødvendig for å løse det enkelte oppdraget. Dette diskuteres så med faglig leder fra komiteen, og øvrige komitemedlemmer. Dersom vi ser at det er kompetansebehov som ikke kan dekkes av noen av våre oppnevnte medlemmer (per i dag 120 personer), supplerer vi med eksterne eksperter, sier hun. 

– Tidkrevende prosess

Wargelius ved Havforskningsinstituttet trekker også frem at søknaden om å sette ut genmodifisert fisk i feltforsøk har vært tidkrevende nybrottsarbeidet, fordi reglementet rundt søknaden aldri har blitt brukt tidligere og at Miljødirektoratets søknadskjema ikke er tilpasset denne nye teknologien. 

– Vi vet nå hva som kreves for en godkjenning og vil sende inn en ny søknad basert på neste generasjon steril fisk. Det er også interessant at den sterile laksen som vi utviklet ikke vil bli sett som en GMO i flere andre land, inkludert England, Japan og Australia.