Stimuler fiskens sanser - og få mer fisk

De ulike fiskeartene bruker ulike sanseorganer mer eller mindre aktivt i jakten på mat. Noen har utviklet enkelte sanseorganer spesielt godt. Noen jakter for eksempel mest med synet og sidelinjen, mens andre bruker lukt- og smakssansene. Dette kan du ofte se på fiskens utseende.

Fisk med store øyne og utpreget sidelinje (for eksempel lyr) jakter fortrinnsvis med øye og sidelinjen, mens en hai har forholdsvis små øyne og svak sidelinje. Til gjengjeld har den større nesegroper og sensorer, som lett oppdager lukt og impulser fra byttedyr.

Lukt og sidelinje er viktigere for fisk som lever svært dypt enn for fisk som lever grunt, på grunn av mangelen på lys i dypet. Likeledes vil det på dager eller i områder med svært grumsete vann være viktigst å stimulere lukt- og sidelinjesansene, fordi fisken har dårlig synsoversikt. Det motsatte kan være tilfellet når fisken jakter aktivt i god sikt og gode lysforhold. Fisken vil se bevegelse, farge, kontraster og størrelse på lang avstand.

Dette er erfaring jeg har høstet som konkurransefisker. Når mange er ute etter samme fisk på en avgrenset fiskeplass, er det ganske lett å se hva som fungerer, og ikke fungerer. Det å by fisken noe annet, har ofte gitt uttelling. Ofte er det ganske logisk, det handler vanligvis om å tenke at fisk bruker sansene på samme måte som oss mennesker, og andre dyrearter.

Synet
Evnen til å se varierer sterkt mellom de ulike fiskeartene, men de fleste ser skarpt både på lang og kort avstand. Fisken ser med et øye på hver side av hodet, og har følgelig et meget vidt synsfelt. Bortsett fra rett bakover, ser den tilnærmet 360 grader. Rett framover ser den med begge øyne, og har dermed såkalt dybdesyn. Dette er spesielt viktig når fisken jager. Fisk kan se farger (unntatt haiene) og oppfatte godt kontraster.

Som sportsfisker er det svært viktig å trigge fiskens syn, og det er vanligvis enkelt overfor arter som har et velutviklet syn.

Det er nærliggende å tenke at fisken enklest oppdager store, sterkt fargete agn med mye bevegelse. Agn som er mest øyenfallende er imidlertid ikke alltid det som fisker best, det må samtidig oppfattes som mat. En god del arter er i perioder dessuten svært selektive. Med mye mat tilgjengelig må du imitere byttefisken mer enn du attrakterer (gjør lett synlig).

Farger og kontrast
Bruk fluoriserende gul-hvit-rød-grønn-oransje agn når forholdene er vanskelige, og imitasjonsfarger som ligner byttedyret når det er overflod av mat. Dersom du presenterer agnet høyt i vannet, vil sort gi den beste kontrasten mot en lys overflate og himmel, og være enklest å se for fisken.

Det motsatte er tilfellet hvis fisken ser nedover i vannet. Da vil hvit være fargen som gir best kontrast for jaktende fisk. Bruk store lokkemidler for å skape oppmerksomhet og mindre eller like store agn som byttefisken når det er mye mat og fisken begynner å bli treg. Sølv/flash, for å skape skarpe blink i overskyet vær, kan anbefales. Likeledes dusere blink fra kobber/gull når det er solskinn.

Luktesansen
Fisk har generelt meget god luktesans. Luktorganet består av to eller flere groper med sanseceller som ligger foran øyene. Organet kan oppfatte konsentrasjoner av stoff som vi ikke kan registrere, selv med de fineste instrumenter. Ål og hai er i så måte reine sporhunden, samtidig som lukten av predatorer kan skremme dem.

Naturlig agn har en naturlig lukt av mat for fisken, men den moderne sportsfiskeren kan enkelt tilsette lukt på fluer og sluk. Riktig lukt vil også bidra til å kamuflere fremmede lukter (parfyme-såpe-bensin-solkrem) som trolig kan skremme fisken.

Min teori er at fisk trolig blir trigget av «riktig» lukt, akkurat som mennesker. Lukter du for god mat fra kjøkkenet, stimulerer det trolig appetitten mer enn ingen lukt overhodet. Motsatt vil en lukt som ikke assosieres med mat neppe trigge fisken til hogg.

Naturlig eller kunstig agn med lukt er nesten alltid en vinner. Forhøre deg i sportsfiskeforretningen, utvalget av ulike luktstoffer begynner å bli stort. For at lukten skal sitte i lenge, kan det være lurt å bruke en myk jig eller flue på kroken som trekker til seg luktstoffet.

Smakssansen
Smakssansen ligner luktesansen, da begge registrerer stoffer som er oppløst i vannet. Smaksorganene kalles smaksløker, og sitter i munnhulen og svelget, men også rundt fiskens munn.

Som sportsfisker bør du tilstrebe å påvirke smakssansen, slik at fisken føler at det er mat i munnen når den tar agnet ditt. På den måten vil fisken holde det lenger i munnen, og du får bedre tid til å sette kroken.

Lukt og smak henger nøye sammen, men også konsistensen kan påvirke fisken slik at agnet føles og smaker riktig. En gummishad vil nok føles mer riktig og holder bedre på smaken enn for eksempel en kompakt og hard sildesluk. Begge typer imiterer en liten byttefisk.

Egen erfaring er at du øker sjansene for hogg betraktelig, dersom du tilsetter smak på lokkemidlene. Dette kan du lett se ved at fisken sluker agnet, og at den ikke spytter det ut umiddelbart.

Trykkforandringer undervurdert
Sidelinjen går fra gjelleåpningen til halen og fungerer som et annet høreorgan, og registrerer trykkforandringer i vannet. Ved hjelp av sidelinjen kan fisk registrere lydbølger fra fiender og byttedyr. Også fiskens egne bevegelser blir reflektert fra faste gjenstander og gjør det mulig for fisken å lokalisere hindringer og fiender i mørke og grumsete vann.

Vi sportsfiskere har lett for å undervurdere denne sansen, trolig fordi vi selv ikke er i besittelse av den. Ved å lage de rette vibrasjonene i vannet, kan du få fiskens oppmerksomhet på lang avstand. Å gi agnet de rette bevegelsene kan være en utfordring, men skap bevegelse og varier mye, til du finner den rette gangen, tilnærmet lik det naturlige byttes bevegelser. Lykkes du kan det være hoggutløsende.

Selv bruker jeg mye tid på å finjustere redskapen og teknikken slik at fisken oppfatter det som levende mat. Husk også at skadede byttedyr anses som et lett og attraktivt bytte for rovfisk, derfor kan uortodokse metoder trigge ekstra, eksempelvis i form av et spinnstopp.

Varier bevegelsene på lokkemiddelet hvis du ikke kjenner liv, slik at du skaper mer trykkbølger i vannet. Bruk stangtuppen aktivt; likeledes spinnstopp, dirrende bevegelser, og fartsøkninger.

Hørsel
Fiskens hørsel er godt utviklet. Høreorganet tilsvarer vårt indre øre og består av kompliserte buktninger som ligger i væskefylte rom. I tre blæreformede kammer ligger en liten stein av kalk som kalles øresteiner (otolitter). En av øresteinene er et balanseorgan som registrerer forandringer i fiskens stilling. Svømmeblæren fungerer som lydforsterker.

Lyd bærer godt i vann og med rett lyd påkaller du fiskens oppmerksomhet, spesielt når den jakter mat. I mange tilfeller vil også lyd fra et lokkemiddel kunne «vekke» en hvilende fisk, slik at den kan lokkes til å ta. Et lokkemiddel med lyd vil skille seg ut, dersom andre sportsfiskere i nærheten fisker lydløst. Samtidig vil trolig mye og unaturlig lyd kunne ha en negativ effekt, spesielt overfor selektiv fisk, innstilt på et spesielt byttedyr som av den mer «stillfarne typen».

Min erfaring er at lyd kan være bra. Et spinnerblad, eller kuler som rasler inne i en wobbler, gjør at jagende fisk lettere lokaliserer agnet ditt. Noen dunk imot bunnen eller et plask i overflaten kan gi tilsvarende signal til fisken. Karpefisker er imidlertid fisk som er vare for lyd. Er du ute etter dem er regelen å gå mest mulig lydløst fram.