En stangparavan er på vei ut. Med stanga pekende opp i en holder, går fjøla fint og man fisker langt fra motorstrøm og støy.
En stangparavan er på vei ut. Med stanga pekende opp i en holder, går fjøla fint og man fisker langt fra motorstrøm og støy.

Fiskertips

Mer fisk og mindre kaos

Dorging med flere stenger i bredden er både enkelt og effektivt, likevel det er overraskende få som benytter seg av teknikken. Her får du vite hvordan det gjøres.

Publisert

Jeg oppdaget tidlig hvor effektiv den klassiske oterfjøla kunne være. Men interessen forsvant fort da jeg så hvor mye fisk som forsvant og hvor lite kontakt jeg hadde med det som beit på.

Først da jeg ble introdusert for boka «Trolling» av Jan Olsson, skjønte jeg at det fantes en gyllen middelvei; nemlig stangparavanen. Dette var tidlig på 90-tallet, og ingen solgte så «avanserte» utstyr der jeg bodde. Min første variant ble derfor laget på sløyden, og fungerte helt fint.

Siden den gang har jeg nesten alltid fisket ned eller ut til siden når jeg dorger, i kombinasjon eller hver for seg. Her skal vi ta for oss breddedorging med to eller flere stenger.

Artikkelforfatteren med sin hittil største brunørret på 7,5 kg. Fisken ble tatt på en håndlaget finsk wobbler. Det ble brukt planerboardoppsett med til sammen seks stenger.
Artikkelforfatteren med sin hittil største brunørret på 7,5 kg. Fisken ble tatt på en håndlaget finsk wobbler. Det ble brukt planerboardoppsett med til sammen seks stenger.

Enkel og rimelig løsning

En lett og rimelig aluminiumsbåt rigget til tennene med stangholdere tiltenkt lett trolling. Husk at dette kan være like effektivt som de store trollingbåtene –selv om utstyret bare koster en brøkdel.
En lett og rimelig aluminiumsbåt rigget til tennene med stangholdere tiltenkt lett trolling. Husk at dette kan være like effektivt som de store trollingbåtene –selv om utstyret bare koster en brøkdel.

Det er to metoder som gjelder. Den opplagte metoden å starte med, er en enkel stangparavan som drar snøret ut til styrbord eller babord side. Disse er basert på «oterfjølprinsippet», men klipses på snøret med to klyper. Disse drar snøret og agnet ut til siden for båten, normalt 10 – 40 meter.

Med stangholdere er det enkelt å håndtere to stenger på hver side, men erfarne fiskere kan bruke opptil fire stenger. En stangparavan koster noen hundre- lapper, og varer i årevis. For den som virkelig ønsker å satse, er det planerboard som gjelder (se egen sak).

Når og hvor

Begge teknikkene kan benyttes til alt fra ørretfiske med småbåt i fjellet, til dorging etter stor rovfisk med hel agnfisk, eller store wobblere på innsjøer eller i havet. De eneste begrensningene er store bølger eller for tunge agn.

Er man alene i båten, vil det også være vanskelig å håndtere mange stenger, med mindre man har autopilot som holder båten på stø kurs.

Grunnet planerboardenes pris, volum og krav til montasje på båten, er det utvilsomt flest som vil foretrekke å starte med stangparavan. Også «trollinggutta» bruker dette fra tid til annen, da det er kjappere å slenge ut en stangparavan hvis man bare skal ha en stang eller to på hver side.

Større fleksibilitet

Enkelte vil nok påpeke at det kan bli litt monotont å fiske når du ikke kjenner nappet. Jo da, det er ikke noe som slår å holde stanga selv. Men «vanlig» dorgingen i kjølvannet gjør det vrient å bruke mer enn to stenger, og skal du drille fisk på den ene, må den andre tas inn. Med dorging i bredden og litt fart forover, er dette problemet løst, samtidig som du fint kan benytte mer enn to stenger.

Fire klassiske stangparavaner: De to bakerste er fra Savage Gear. Foran til venstre ser vi en variant fra Wiggler, og lengst til høyre en fra Advanced Anglers–med nappindikator.
Fire klassiske stangparavaner: De to bakerste er fra Savage Gear. Foran til venstre ser vi en variant fra Wiggler, og lengst til høyre en fra Advanced Anglers–med nappindikator.

Enormt utvalg

I land hvor dorging med «fjøl» lenge har vært utbredt, som f.eks. USA, Sverige og Finland, finnes det et enormt utvalg av ulike stangparavaner. De fleste gjør en grei jobb med å dra snøret ut og bort fra båten.

Det som skiller dem, er størrelse/dragkraft, bølgehåndtering og utløsermekanismer.

På planerboard, er forskjellene mindre. Her er det enten doble katamaranløsninger eller «båtpulker» som gjelder. Mastene varierer også, men alle løfter snøret og har en trinse i topp og hjul med brems. Finn den varianten som passer deg best.

De vanligste fiskeslagene

De fire fiskeslagene man oftest fanger med disse dorgeteknikkene, er sjøørret, ørret, laks og gjedde. Men en del fisker også lyr, sei, røye og abbor, samt kuriositeter som asp og havabbor.

Sjøørret og laks i sjøen, fiskes ganske likt. Den største forskjellen er valg av kunstagn, dessuten fiskes sjøørret nærmere land eller ved grunnere partier enn laksen. I Norge fiskes sjøørreten hele året, mens laks kun fiskes på sein vår og sommer.

Loven om maks to stenger pr. båt, gjør at det nesten er utelukket å fiske med planerboard. Da er to små stangparavaner bedre. Ofte fiskes det høyt i vannlagene, fra 2–6 m.

Ørretdorging i store ferskvann er nesten likt sjøørretfisket i åpent vann i sjøen, og det er svært populært å bruke planerboard. Spesielt på vår og høst, når fisken går høyt i vannet. I mindre vann vil det fort bli litt trangt for planerboard, her gir stangparavaner best uttelling.

Nattfiske er spesielt populært etter stor ørret. Husk at det mange steder er begrensninger på antall stenger, som f.eks. på Mjøsa, hvor maks fire stenger kan benyttes.

Gjeddefiske med disse to metodene er blitt populært på litt større gjeddevann. Effekten av å fiske bredt med agnfisk, myke softbait eller lokkende wobblere er stor, og det å kunne avfiske sivkanten, eller grunne partier og dypere vann samtidig, gir enorme fordeler.

Slik fungerer planerboard

Kort sagt er dette en effektivisering av det klassiske oterfisket, med større fjøl og en stang som holder hovedlina.

I stedet for de klassiske oterhvirvlene, som holder åtte eller ti fluer eller wobblere på en kort fortom, klipses her snøret fra fiskestengene i frittglidende klyper, som slipper snøret når fisken biter. Agnene henger mye lenger bak båten, og fisker enda bedre.

Denne fiskeformen krever en båt med pilothus og en kort stang, eller en åpen båt med en planerboardmast i baugpartiet. Begge løsninger løfter lina 2 – 3 meter opp i været, noe som må til får å få vinkel på lina og utløserne til å gli nedover.

Alle varianter har fastmonterte spoler med sveiv og brems for å sveive de hardt pressede fjølene ut og inn.

Når fjølene er ute, slippes agnene 20–30 meter bak båten, før de klipses fast i ei klype, som festes på paravansnøret. Klypa med snøret vil da gli ned mot fjøla til man stopper den med snella.

Slik kan man «gli» ut opptil fire stenger med passe mellomrom på hver side av båten, og fiske med åtte stenger samtidig. Fire eller seks stenger er dog vanligst.



Powered by Labrador CMS