Denne animasjonen viser pukkellaksfellen som er installert i Storelva i Berlevåg. Foto: Skjermpdump fra video, Troll Systems

Nå er pukkelplukkeren på plass

Den innovative fiskefella i Berlevåg er nå ferdig. Går alt etter planen, stopper den hver eneste pukkellaks som vil opp i Storelva neste år.
11. juli 2022

Til neste år det ventet så mye som én million pukkellaks i norske lakseelver.

Det kinesiske teknologiselskapet Huawei er i samarbeid med Berlevåg JFF initiativtakere bak det som kan vise seg å være en effektiv og unik løsning på problemet.

Jakt & Fiske har tidligere skrevet om at berlevågingene tar i bruk maskinlæring og avansert teknologi i kampen mot den invaderende pukkellaksen. Fiskene svømmer inn i en slags tunnel med videoovervåkning.

Smol av pukkellaks som er hentet opp fra Storelven i Berlevåg. Foto: Berlevåg JFF
Smol av pukkellaks som er hentet opp fra Storelven i Berlevåg. Foto: Berlevåg JFF

Takket være maskinlæring, skiller fiskefella mellom atlantisk laks og pukkellaks. I fjor ble det testet en prototype, nå er den endelige fiskefella på plass i Storelva i Berlevåg. Selv om det ikke er ventet storoppgang av pukkellaks før neste år, er årets sommer en viktig prøveperiode på hvor virksom fella er.

– Dette har vært et drømmeprosjekt. Vi hadde aldri hatt de tekniske eller økonomiske ressursene til å gjennomføre dette alene, sier Tor Schulstad. Han har bidratt i prosjektet på i Berlevåg JFF.

Han skryter av samarbeidet både med Huawei og norske Troll Systems fra Bodø. Det er sistnevnte selskap som har stått for byggingen av både prototype og endelige fiskefelle. Selskapet Simula har jobbet med den kunstige intelligensen.

Les også: Fiskestellprisen til pukkellakskrigens frontsoldater

Gode forhold i Storelva

– Dette er et viktig prosjekt for å forsøke å redusere invasjonen av pukkellaks i norske elver, sier daglig leder Rune Rørstad i Troll Systems.

Han forklarer at løsningen sperrer elva med et gjerde, som så tvinger fisken inn i en tunnel. Inne i tunnelen filmes og fotograferes fisken, mens bildene analyseres av en datamaskin.

– Hva skjer dersom det er både atlantisk laks og pukkellaks inne i fella?

– Enkelt sagt får ønsket laks en grønn ID, mens pukkellaks får en rød ID. Veien videre opp i elven åpnes bare om det kun står «godkjent» fisk i tunnelen. Ellers sendes fisken videre i en moderne utgave av en tradisjonell fangstbås. Så er det opp til røkteren å sortere ut, forklarer Rørstad.

Se video av hvordan fellen fungerer nederst i artikkelen!

Nettopp med tanke på den menneskelige oppfølgingen som kreves, beskriver han forholdene i Storelva som ideelle.

– Takket være infrastrukturen, er det enkelt å komme til for å kontrollere fangstbåsen og sortere ut fisk. I tillegg er det relativt enkelt å løfte på plass eller fjerne fella med kranbil. I andre elver er veien kanskje flere kilometer fra stedet det er best å sette opp en felle, sier Rørstad.

Målet er at fella skal hindre hver eneste pukkellaks fra å gå opp i elva for å gyte. Både han og Schulstad håper at løsningen er så god at den kan brukes flere steder i Norge.

– Den atlantiske laksen vi har i elvene står gjerne som yngel i fire til seks år før den går ut i sjøen. Pukkellaksen gyter om høsten, og smolten går ut i sjøen allerede våren etter. Lykkes vi ikke med å stoppe arten, sier det seg selv at den lett utkonkurrer egen fisk, sier Schulstad.

Fisken som sorteres ut, kan eventuelt brukes som matfisk. Berlevåg JFF skal ha flere selskap på befaring for å se på løsningen i løpet av august og vurdere om de videreforedle fisken til menneskemat.

Kan være matfisk

Bent Dreyer er forskningssjef i matforskningsinstituttet Nofima. I et leserinnlegg i Dagens Næringsliv tok han nylig til ordet for at pukkellaksen kan være både smakfull og næringsrik menneskemat.

– Vi har en moralsk plikt til ikke å sløse med verdifulle matressurser. Alle forsøk vi har gjort i Nofima tyder på at pukkellaksen kan gi både smakfull og næringsrik menneskemat. Det forutsetter imidlertid at vi fanger den når den samles i fjordsystemene, før den går opp i elven.

– Hva tenker du om prosjektet i Berlevåg?

–  Jeg er overbevist på at dette er en måte å tenke økologi, biologi og humant konsum det blir mer og mer av. Biologien til pukkellaksen er fantastisk. Istedenfor å måtte dra ut i havet for å hente fisken, så kommer faktisk fisken inn til elva. Men tidsvinduet fra fisken går fra matressurs til avfallsproblem er veldig kort, sier Dreyer til Jakt & Fiske.


Bildeserie: Slik så det ut da Finnmarkseiendommen gikk mannsterkt ut i elva for å fjerne pukkellaks.


Han påpeker også at fisken må bløgges og kjøles ned raskt.

– Mange elvemunninger ligger i områder som har dårlig logistikk. Det kan bli utfordrende, sier Dreyer.

Slik fungerer pukkellaksfella i praksis:

Siste fra Fiske

Det kan være krevende å lande ei sprelsk kveite. En skikkelig landingskrok er til stor hjelp. Foto: Tommy Egra
Fiskertips:

Kveitefiskes hemmeligheter

Få andre arter langs kysten har skapt så drøye fiskehistorier og brukket flere fiskestenger enn kveita. Her forteller vi deg hvordan du lykkes.
Sommeren er høysesong for å fiske med tørrflue i de mange skogstjernene som byr på vak i vårt langstrakte land. Foto: Sondre H. Breian
Guide:

Slik fisker du med tørrflue i skogstjern

Flua lander silkemykt på vannspeilet tett på land, før den forsvinner i et elegant vak. Her er rådene for å komme i gang som tørrfluefisker.
Bortsett fra at noen vil få ødelagt fiskesesongen, vil ikke lavt vannivå i magasinene være dramatisk for fiskebestandene på kort sikt, ifølge fiskeforsker Børre Kind Dervo. Foto: Atle Skjelde
Nedtappede vannmagasiner:

– Dette takler fiskebestandene

Hva betyr de sterkt nedtappede vannmagasinene for fiskebestandene? Ikke all verden på kort sikt, ifølge Børre Kind Dervo ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

På forsiden nå