Annonse

Lakseprat til Lunsj med Børge Lund

Tegneserien Lunch har blitt en økonomisk suksess for rogalendingen Børge Lund.

– For å framstå troverdig, måtte Kjell drive med noe jeg kan noe om. Det er fluefiske. Mannen er en fluefiskesnobb og utstyrsfrik, men det er også det eneste området han snobber på.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Tett på:

Navn: Børge Lund (46)

Sivilstatus: Gift, tre barn

Bosatt: Stavanger

Får mest kjeft for: Humoren min

Dårlig samvittighet for: Husarbeid

Hører helst på: Spillelistesafari på Spotify. Må ha musikk for å tegne

Best på tallerkenen: Skrei. Skalldyr

I glasset: En kald øl med sidevogn. I rett øyeblikk

Boka jeg aldri glemmer: Hvordan koke vann

Slik finner jeg roen: Ved grillen på hytta. Når verden en gang vender tilbake til normalen

Forbilder: Kjell Aukrust

Hvordan var fjorårssesongen for Kjell i lakseelva?

– Som vanlig preget av frustrasjon.

Og din?

– Akkurat like frustrerende. Dessuten fikk jeg tennisalbue på tampen av sesongen. Ikke særlig gunstig, verken når du skal håndtere ei fluestang eller tegne, smiler Børge Lund.

For uinnvidde: Kjell spiller førstefiolin i tegneseriestripa Lunch som de seinere årene har gått sin seiersgang i mer enn 100 norske aviser og blader.

Universet er et kontor hvor dagene går til medarbeidersamtaler, intern målstyring og deltakelse i referansegrupper. Møte(u)kulturen, beslutningsvegring og produksjon av en mengde utredninger og rapporter, som ingen leser, står sentralt i virksomheten.

Her igangsettes likevel millionslukende prosjekt for en ny bedriftslogo ingen har bedt om.

Ingen vet hva avdelingsleder Bache, Thorsen, hersketeknikkdronningen Vanessa, Nico, hypokonderen Bodil, m.f., egentlig arbeider med. Om kontoret er statlig, kommunalt eller en avdeling i en større privat bedrift, er også overlatt til lesernes fantasi.

Fluefiskesnobb
Her jobber også vår mann Kjell (trolig konsulent, Lund er litt usikker på stillingsbetegnelsen), en kompleks og kortvokst kar, omtrent midt i livet, hvis store lidenskap og altoppslukende interesse er laksefiske. Med flue.

Som laksefluefisker framstår han som en arrogant besserwisser, av typen du helst ikke vil støte på langs elvebredden, med et mildt sagt anstrengt forhold til petribrødre som benytter sluk og mark i jakta på storlaksen.

Kjell er stjerna i seriestripa Lunch.

– Han er jo en fluefiskesnobb og utstyrsfrik, men det er også det eneste området han snobber på, påpeker serieskaper Lund til forsvar for persongalleriets stjerne.

Misunnelig er han også …

– Laksefiske er jo et flaksefiske. Og Kjell har ikke spesielt mye flaks, fastslår Lund.

Hva de ansatte på kontoret, her representert ved Thorsen (t.v.), Kjell og Bache, egentlig arbeider med, er et åpent spørsmål.

Lunch til himmels
Vi er til lunsj i tegnestua til Børge Lund, sentralt i Stavanger sentrum, hvor han deler lokaliteter med åtte-ti andre kreative sjeler.

«Jakten på villaksen» tar de av oss som er angrepet av laksefeber på kornet.

Babyen til den tidligere industridesigneren så dagens lys i 2007. Fire år seinere var Lunch heltidsbeskjeftigelse. I dag følges stripa av anslagsvis 250 000. I tillegg til avisstripene har det de seinere årene kommet en jevn strøm av både Lunch-hefter og bøker fra Strand forlag.

De ni bøkene som er utgitt siden 2014 har alle solgt i 10 -15 000 eksemplarer, opplag som forfattere flest bare kan drømme om. Lunch har blitt en økonomisk suksess for rogalendingen, selv om det er et godt stykke opp til Frode Øverli og Pondus.

– Frode er fortsatt kongen. Jeg er stor fan, sier Lund diplomatisk.

Men suksess har sin pris. Bordet fanger. En stor og økende fanskare forventer jevnlig tilførsel av arbeidslivshumor. Børge må levere seks avisstriper i uka. Det forutsetter disiplin. Og hardt arbeid.

– Men jeg syntes det var mer pes mot deadline for noen år siden. Da var det ikke mye tid til fiske. Jeg elsker å gå på småviltjakt også, men får nesten aldri tid til det heller.

Gliset forteller det meste om følelsen. Børge Lund med sin første laks, tatt i Årdalselva.

Gjenkjennelse
I fjor ble Børge Lund hyret inn av NJFF og Norske Lakseelver i forbindelse med Villaksens år. Resultatet ble «Jakten på villaksen», en liten perle av et hefte, som tar de av oss som er angrepet av laksefeber solid på kornet. En av suksesskriteriene er åpenbart gjenkjennelse.

– Mange lever jo det samme rutinemessige livet som gjengen på kontoret i Lunch, sier Børge.

På kontoret kan Kjell framstå som krevende og kverulerende kollega, beredt til å skyte ned det meste av forslag som måtte komme fra ledelsen.

– Et av problemene til Kjell er at han sier det han tenker. Mannen er kreativ, men bruker det kanskje på lite konstruktivt vis. Men det finnes jo ikke noe vondt i ham.

Figuren kom til Børge litt tilfeldig, først som en bifigur i en annen stripe. X-faktoren var å gi Kjell en hobby, et spillerom utover arbeidslivet.

– For å framstå troverdig, måtte Kjell drive med noe jeg kan noe om. Det er fluefiske. Innbiller jeg meg …

Så Kjell kunne ikke vært markfisker?

– Nei, men det er fordi jeg ikke kan nok om markfiske.

Hjerte i fjellet
Børge er medlem i Sauda JFF, påpeker at de fleste kompisene er mye dyktigere enn ham, og at han gjerne skulle ha fisket mye mer. Småviltjakt er også en kjær hobby, som det har blitt for lite tid til de seinere åra for serieskaperen. Han startet som ørretfisker i fjellet, og det er fortsatt det som ligger hjertet nærmest.

Sin første laks tok han på hjemmebane i Årdalselva i Ryfylke. De to siste årene har han imidlertid prøvd seg i Orkla og fisket sjøørret i Lærdalselva, noe han framholder som svært givende og lærerikt. Sjøørretpersen er pene 4,5 kilo, største laks er 6,4 kilo.

Bordet fanger. Børge Lund må levere seks avis- striper i uka.

Drømmen om Alta
Når det gjelder laks er det muligheter for kraftig forbedring, Lund, skyter fotografen småfrekt inn.

– Suldalslågen, sier han, nærmest til seg selv og tømmer kaffekoppen. Stor laks, men en krevende elv.

Tegneren har nylig gått til innkjøp av en brukt tohånds fluestang, en LTS slingshot 2. Med den tror han kasteferdighetene kan forbedres betraktelig, forutsatt mer tid i elva.

– Ny sesong nærmer seg med stormskritt. Noen elv du drømmer om å fiske?

– Nei, men jeg håper på gode forhold i den elva jeg måtte befinne meg.

Hva med Kjell?

– Definitiv Altaelva! Mye på grunn av statusen.

Kjell har et anstrengt forhold til mark- og slukfiskere.
Powered by Labrador CMS