Regjeringen vil øke inn­satsen mot fremmede arter

Fremmede skadelige arter er en sterkt økende trussel mot norsk naturmangfold. I statsbudsjettet som legges fram mandag, øker regjeringen derfor støtten til å bekjempe disse, etter det NTB kjenner til.

Regjeringen vil også øke bevilgningene til forvaltingen av verneområder i Norge med 16 millioner kroner, dels til å bekjempe fremmede arter og dels til fjerning av søppel.

Det settes av seks millioner kroner til å ansette seks nye nasjonalpark- og verneområdeforvaltere.

I artsdatabankens nyeste kartlegging ble til sammen 127 fremmede arter vurdert til å utgjøre svært høy risiko for Norges naturlige økosystemer. Blant dem er stillehavsøsters, lupiner og rynkerose. Pukkellaks er blant artene som ble vurdert til å utgjøre en høy trussel.

Lokale tiltak
I Vesterelva i Finnmark har Nesseby Herreds JFF konstruert og tatt i bruk en laksefelle som gjør det mulig å kontrollere all laks som går opp i elva.

​Mens atlanterhavslaksen slippes rett igjennom, blir pukkellaksen tatt ut og avlivet på stedet. Tiltaket er et prøveprosjekt i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) med støtte fra fylkesmannen i Finnmark. Gyteklar pukkellaks er registrert i en rekke elver over hele landet. Dette medfører reell fare for etablering av pukkellaks i norske elver. Selv om det er lite sannsynlig at pukkellaks og laks eller ørret gyter med hverandre, frykter forskerne at dens tilstedeværelse kan påvirke disse (og andre) fiskearter negativt og forstyrre hele økosystem.​

Selvreproduserende bestander.
Pukkellaksen (Oncorhynchus gorbuscha) har sin naturlige utbredelse i det nordlige Stillehavet fra Sacramento River i California nordover til Mackenzier River i Canada. På den asiatiske stillehavskysten finnes det naturlige bestander fra Jena- og Lena-vassdragene i arktisk Russland i nord til Nord-Korea i sør.

Pukkelaks er en av de mest tallrike laksefiskene i de nordlige havområdene, og en økonomisk viktig art både i Russland, Canada og Alaska.

Det ble satt ut flere hundre millioner egg av pukkellaks i en del vassdrag på Kola på slutten av 1950-tallet og fram til 1989. Som følge av disse utsettingene har det etablert seg selvreproduserende bestander i elvene på Kolahalvøya.

Arten har spredd seg vestover til Norge, og vi har i dag sannsynligvis selvreproduserende bestander i minst fire vassdrag i Finnmark (Neiden, Vestre Jakobselv, Komagelva og Repparfjorelva).

Pukkellaks har en toårig livssyklus. I motsetning til atlantisk laks, reiser yngelen av pukkellaks til havs rett etter klekking. All pukkellaks dør etter gyting. I og med at yngel vandrer ut i havet rett etter klekking, vil ikke disse være næringskonkurrenter med laks, sjøørret og sjørøye i norske vassdrag. Pukkellaksen gyter imidlertid i bekker og elver om sensommeren og høsten, og det kan derfor være konkurranse mellom denne og naturlig forekommende laksefisker om gyteplassene.

Kjennetegn
Kjønnsmoden hannfisk har en pukkelliknende forhøyning på fremre del av ryggen, derav navnet pukkellaks. I tillegg har hannen en markert krok på overkjeven.

Spesielt de svarte flekkene på halefinnen lett gjenkjennelige.

Både hunnen og hannen har hvit underside, grå-grønlige sider og relativt store, svarte ovale flekker på rygg, sider og hale. Små skjell er karakteristisk for pukkellaks. Hannen utvikler en pukkel på ryggen og forlengede kjever når gytinga nærmer seg og er lett kjennbar. En nygått hunn er sølvblank og kan forveksles med ei sjørøye. (Kilde:Artsdatabanken)

Meld fra om pukkellaks
Hvis du har fått pukkellaks i sommer bør du melde fra til Norsk institutt for naturforskning som overvåker pukkellaksen i Norge. Du når dem på laks@nina.no