Tanaelva:
Fredssamtaler om laksekonflikt
Tre sesonger med full stans i laksefisket i Tanaelva har skapt et høyt konfliktnivå. Nå er Nansen Fredssenter koblet inn for å få partene til å snakke sammen.
Konfliktnivået rundt Tanaelva har blitt så høyt at Alf Olsen, daglig leder i Nasjonalt Villakssenter tok initiativ til å trekke inn Nansen Fredssenter, skriver Klassekampen.
Fredssenteret har de siste 30 årene bistått mennesker i internasjonale og nasjonale konflikter.
– For oss er det naturlig å starte en prosess i Tana, og erfaringen herfra kan brukes i andre potensielle konflikter rundt naturforvaltning, sier Olsen til avisa.
Kraftig tilbakegang
For noen år siden var det ikke uvanlig med sesongfangster på 250 tonn laks i Tana, så begynte det å gå jevnt og trutt nedover, og siden 2021 har laksefisket vært forbudt. Men selv med sterkt redusert bestand, har stansen i laksefisket ført til store lokale protester. For mange er konflikten vond og sår.
Striden står mellom de som vil fiske laks med garn i sjøen og i elva, mellom sportsfiskere og de som leier ut fiskerettigheter. Det er konflikt mellom forskere og lokalkunnskap, og mellom forvaltere og kommunestyrer. Man er uenige om årsaken til at bestanden av villaks reduseres.
Tid for lytting
Olsen mener mye av utfordringen i Tana skyldes grunnleggende mangel på tillit.
Han har tro på metodikken Nansen Fredssenter har utviklet, der målet er å oppnå en felles forståelse og en høyere grad av tillit.
Christiane Seehausen, seniorrådgiver i Nansens Fredssenter, som tilrettelegger prosessen, sier at de ikke kan love verken løsning eller enighet.
– Men vi er i ferd med å få partene til å møtes, til å snakke sammen, til å reflektere over utfordringene og til å lytte, sier hun.
Ulike grupperinger av laksefiskere, forskere, forvaltere og politikere deltar i dialogmøtene. Fredssenteret har regler for hvordan dialogen skal foregå. Det er ikke lov til å kommentere det de andre sier, istedenfor skal man stille spørsmål. Alle skal snakke på vegne av seg selv, også de som representerer en organisasjon eller et departement.
– Vi er alle mennesker, og i prosessen skal alle menneskeliggjøres. Det er skapt stereotypier og dypt uenighet, og da er det viktig å få fram det enkelte menneske, sier Seehausen.
På sosiale medier har tonen i flere år vært knallhard og lite forsonende. Seehausen fremhever blant annet et fint og viktig øyeblikk da en av partene beklaget det han hadde sagt tidligere i dialogen.
– Vi jobber for at folk skal lytte, uten å gå i forsvar. Angrep som metode tilhører ikke vårt konsept. Lytting og refleksjon er viktig, sier hun.