Dette bør du følge godt med på i år
Grunneierrett i Karasjok, ny villreinpolitikk, mulig fiskestopp i Oslofjorden og mer. Det nye året byr på mange viktige saker for jegerne og fiskerne.
Trolig byr året på avklaringer rundt hvem som skal forvalte grunnen i Nord. To store saker vil bli behandlet i Høyesterett. Videre arbeides det med ny politikk for villreinen, i tillegg skal viltloven revideres.
På sjøsiden fortsetter arbeidet med å tiltaksplanen for Oslofjorden, i tillegg ventes Havbruksmeldingen, som har som mål å utforme et helhetlig tillatelsessystem, for å ivareta en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringen.
Retten til grunnen i Finnmark
Etter at Utmarksdomstolens dom fra april 2023 ble anket, vil spørsmålet om retten til grunnen i Karasjok bli behandlet i Høyesterett på begynnelsen av året.
Kort fortalt har to grupper stevnet Finnmarkseiendommen (FeFo) for retten. Den ene gruppen har Karasjok kommune i spissen og representerer alle innbyggerne, den andre gruppen fremmer kravet kun på vegne av samene.
Med knapt flertall kom Utmarksdomstolen fram til at lokalbefolkningen i Karasjok er den rettmessige eieren av grunnen i nesten hele kommunen.
Blir dommen opprettholdt i Høyesterett, vil ikke lenger FeFo eie grunnen og forvalte utmarksressursene og kunne utstede jakt- og fiskekort i Karasjok.
NJFF frykter at Karasjok-saken vil skape presedens, og at flere kommuner vil følge etter. Det vil i så fall innebære en oppsplitting av Finnmark og Finnmarkseiendommen, og at dagens helhetlige forvaltning ikke kan videreføres.
Forbundet er bekymret for at befolkningen dermed kan få dårligere tilgang til jakt og fiske.
Bardu og Beiarn i Høyesterett
Trolig vil Høyesterett også behandle spørsmålet om hvorvidt Bardu og Beiarn kommuner kan oppnevne fjellstyrer. I realiteten handler dette om framtidig forvaltningsmodell for Nordland og Troms.
I mange år har Bardu og Beiarn kjempet for å gjøre fjelloven, som kun gjelder i Sør-Norge, gjeldende i nord. Bakgrunnen for saken er at staten har ment at fjelloven ikke gjelder på statens grunn i Nordland og Troms.
I 2023 tok Høyesterett stilling til om kommunene har såkalt rettslig interesse i saken, og om de dermed har rett til å få prøvd saken for domstolen – ikke om fjelloven faktisk skal gjelde i Nordland og Troms.
NJFF sin holdning i dette spørsmålet er å videreføre dagens forvaltningsmodell i Nordland og Troms, uten en innføring av fjelloven.
Revidert viltlov og kunstig lys
Mange jegere er spente på revideringen av viltloven, som ventes å komme på høring i løpet av første halvår i 2024.
Regjeringen fastslo i 2020 at lovverket skulle moderniseres, da viltloven må fungere sammen med andre regelverk, og ta høyde for teknologisk utvikling og nye utfordringer.
Etter dagens viltlov er det forbudt å bruke kunstig lys ved ordinær jakt, med noen unntak. Forbudet mot bruk av kunstig lys har sin opprinnelse i jaktloven fra 1899, og definisjonen som ble lagt til grunn i forarbeidene var «Ved Jagt med kunstigst Lys sigtes til Anvendelse av Skonne, Fakkel, Lys eller Blus».
Komiteen mener at det må gjøres en utredning med sikte på å avklare definisjonen av begrepet «kunstig lys» i viltloven.
En slik utredning skal blant annet se nærmere på muligheten for å ha ulike regler for håndholdte enheter og våpenmonterte enheter, og om det er i strid med intensjonen i viltloven å forby digitale, håndholdte enheter (f.eks. termisk) til observasjon og videoopptak hele døgnet, basert på hvorvidt utstyret kan brukes i dårlig lys eller ei.
Ny villreinpolitikk
I desember 2023 fikk Miljødirektoratet overlevert forslag til seks planer med konkrete tiltak som skal bedre forholdene villreinen i sju av de nasjonale villreinområdene.
Tiltakene spenner fra flytting av stier, stengning av veier, ferdselsforbud og stenging av enkelte DNT-hytter, til landbruer for villrein, nye biltunneler og økte ressurser til forvaltninga. Klima- og miljødepartementet ventes å legge tiltaksplanene ut på offentlig høring i løpet av 2024.
Regjeringen arbeider også med en stortingsmelding om villrein som ventes behandlet i Stortinget i 2024. Meldingen skal blant annet inneholde ny politikk for å bedre situasjonen for villrein i Norge, og skal ses i sammenheng med tiltaksplanene.
Tiltaksplan for Oslofjorden
Oslofjorden er blitt et økosystem i ubalanse, etter årevis med stor belastning som følge av overfiske, tilførsel av nitrogen fra avløp og jord bruk og mudring i gruntområder.
Rapporteringen fra 2022–23 viser at tiltak for å redusere trålaktiviteten i Oslofjorden i praksis ikke er utført i perioden. Miljødirektoratets foreslår i sin statusrapport at det bør utredes en utfasing av tråling, i første omgang i de marine nasjonalparkene Hvaler og Færder, samt i indre Oslofjord.
Et forbud mot tråling i svenske marine nasjonalparker er allerede utredet. (SOU 2023:20).
Miljødirektoratet mener det også bør utredes om disse områdene bør fritas også for fritidsfiske (nullfiskeområder) og annen høsting. NJFF mener her det er viktig å anerkjenne fritidsfiske som en viktig del av friluftslivet i fjorden.
Organisasjonen ser det som svært bekymringsfullt dersom man forbyr alt fritidsfiske i en fjord hvor det er fullt mulig å drive bærekraftig fiske etter andre arter enn torsk.
Forbundet frykter blant annet at interessen for å følge med på fiskebestandene og restaurere sjøørretbekker vil kunne forvitre.
Havbruksmeldingen
Havbruksutvalget leverte inn sin rapport i september 2023, som var ute på høring til 2. januar 2024.
NJFF har kjempet for at oppdrettsnæringen skal gå over til lukkede anlegg for å hindre lakserømninger og lakselusutbrudd, som er en trussel for villaksen. Det endelige utfallet av Havbruksmeldingen kan være klart i løpet av 2024.
