Annonse

Hjortebestanden skyter i været – mens elgen taper terreng

Det blir stadig mer hjort i Norge, mens elgbestanden synker. Det er de grove linjene i NINAs ferkse oppsumering av tredve år med overvåkning av hjortevilt.

Hjorten sprer seg stadig mer i Norge, mens andelen elg synker. Klimaendringer kan være en del av forklaringen, viser ny rapport.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Etter 30 år med overvåkning har Norsk Institutt for naturforskning (NINA) i dag publisert sin oppsummeringsrapport.

Her fremkommer det at elgen taper terreng, og at hjorten trolig er landets mest tallrike hjortevilt.

– I hovedsak er det vi mennesker som styrer bestandsutviklingen, gjennom jakta. Det blir færre elg fordi vi skyter mer enn den årlige bestandstilveksten, mens det stort sett har vært motsatt for hjorten, sier seniorforsker Erling J. Solberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA) til hjortevilt.no.

Han har tidligere ropt et lite varsku om at menneskeskapte klimaendringer vil få konsekvenser for hjorteviltet.

– Med et varmere klima vil hjorten bli en vinner, mens elgen sannsynligvis vil tape terreng. Elgen er tilpasset et miljø med mye snø og kalde vintre, mens hjorten har sine røtter lenger sør, forklarer Solberg.

– Kan bli vanskelig å overleve

De siste fem årene har antallet felt elg sunket fra 31.611 i jaktåret 2017/2018 til 29.278 i jaktåret 2021/2022.

Til sammenligning har antallet felt hjort økt fra 42.556 til 52.840 i samme periode.

– I sør har bestanden sunket mye siden starten av 1990-tallet, og er nå stabil på et relativt lavt nivå. I nord har bestanden økt, og er nå på et moderat høyt nivå. Samtidig fortsetter trenden med nedadgående bestandskondisjon i Sør-Norge, sier Solberg.

Bestandskondisjon er et begrep som omhandler den samlede tilstanden i en bestand, der man både ser på kalveproduksjon og slaktevekter.

– Hvis denne trenden fortsetter, kan det til slutt bli vanskelig for elgen å overleve i disse områdene, forklarer Solberg.

Grov sagt er elgen dyktig til å håndtere kalde og snørike vintre, men liker høy temperatur dårlig. Det skyldes delvis at den må bruke mer energi på å kvitte seg med overskuddsvarme når temperaturen er høy, og delvis at næringsverdien i beiteplantene synker når sommertemperaturene øker.

Solberg understreker at den ferske rapporten i første omgang er en oppsummering av trendene for hjorteviltbestandene de siste 30 årene i Norge.

– Vi kommer til å forske mer på årsakssammenhengene i tiden fremover, sier han.

Du kan selv laste ned rapporten via NINAs hjemmeside.

Powered by Labrador CMS