– Elgen påvirker alt fra sammensettingen av arter til tilgangen på næringsstoffer i skogen. Om sommeren kan en voksen elg spise
opptil 50 kilo planter hver dag. Hele elgstammen vil dermed fjerne rundt ti
prosent av hva den norske skogindustrien selv tar ut hvert år, sier økolog Gunnar Austrheim ved NTNU Vitenskapsmuseet i en artikkel på nettstedet Gemini.
Nettstedet utgis i samarbeid mellom NTNU og Sintef.
Videre står det i artikkelen at elgen er en av de største enkeltkilder
til karbonutslipp i de norske skoger. Dette er fordi hjorteviltet kan redusere karbonlagringen
i vegetasjonen med så mye som 60 prosent på grunn av omfattende beiting på
snauhogde felt.
– Unyansert
Elgforsker ved NINA Erling Johan
Solberg, forteller at elgen likevel ikke trenger å være
en klimaversting av den grunn.
– Artikkelen
i Gemini er litt misvisende i denne sammenheng, da den kun fokuserer på klimaeffekten
av å redusere karbonlagringen. I den originale vitenskapelige artikkelen viser Austrheim
og kolleger at elgens beiting også fører til en åpnere skog, som gir økt refleksjon
av solinnstråling (albedoeffekt), spesielt i vinterhalvåret. Dette har en avkjølende
effekt på klimaet, og denne utligner stort sett den oppvarmende effekten av
redusert karbonlagring, sier Solberg.
Den nye forskningen er basert på en beslektet studie som
Solberg var med på i 2008. Denne studien viste at elgen hjelper skogbrukeren
ved å spise løvtrærne som vokser opp etter en flatehogst.
– Elgbestanden vi har i dag kan være så stor, nettopp fordi
elgen har tilgang på så mye mat i skog som flatehogges. Elgen reduserer tilveksten
av løvskog, men lar som regel gran og delvis furu være. Dette gjør at bartrærne
vokser bedre, og disse er de mest lønnsomme for skogeieren, sier Solberg.
Solberg mener at den nye studien også burde ha nevnt at
løvtrærne som vokser opp hvis elgen ikke beiter, mest sannsynlig vil bli
fjernet av skogbruket selv.
– Skogbruk generelt er nok den viktigste
årsaken til at vi reduserer karbonlageret i skogen. Dermed kan man
stille spørsmålet om det er mennesket eller elgen som egentlig er klimaversting, sier Solberg.
Klokken 10.00: Forsker Erling Johan Solberg har vært i kontakt med Jakt & Fiske og påpekt at fremstillingen i artikkelen er misvisende.
Derfor er tittelen endret fra «Fremstilles som den nye kua – elgforsker reagerer» til «Fremstilles som den nye kua – men er elgen en klimaversting?»
Likeledes er ingressen endret. I den originale ingressen stod følgende setning til slutt: «Det skaper reaksjoner.» Denne setningen er fjernet.
Artikkelen vil bli oppdatert ytterligere når Solberg komme med noen vesentlige nyanseringer.
Klokken 21.09: Det er lagt til lenke til den originale vitenskapelige artikkelen som er omtalt i artikkelen.
Klokken 21.07: Ordet «mulig» har blitt lagt til, samt at avsnittet under mellomtittelen «Unyansert» er endret. Dette var den originale ordlyden ved publisering:
Elgforsker ved NINA Erling Johan Solberg, reagerer på fremstillingen av elgen som «farlig for karbonlagringen».
– Bruken av prosenter er litt misvisende i denne sammenhengen. Å regne nedgang av karbonlagring i et område med lite menneskelig aktivitet, vil gi tilsynelatende høye utslag på grunn av elgens nedbeiting. Da går man glipp av det store bildet, sier Solberg.
Ti lokallag i Naturforbundet krever et møte med fiskeriministeren for å be om ytterligere tiltak for å hjelpe økosystemet i Oslofjorden.
– Vi frykter at økosystemet i Oslofjorden vil kollapse, slik forskere har påpekt er i ferd med å skje. Å redde Oslofjorden er fortsatt mulig, men det krever rask handling, og vi forstår ikke hvorfor politikerne nøler, sier leder Henrik Hovland i Naturvernforbundet Oslo Nord. Det melder nyhetsbyrået NTB.
Det er ikke ett fett hva elgen spiser. Skogens konge har en bemerkelsesverdig evne til å finne en god balanse mellom proteiner, fettstoffer og karbohydrater i kostholdet.
Utstyrt med kamera rundt halsen, har elger på øya Vega i Nordland avslørt hva menyen deres består av. Forskerne har kombinert denne informasjonen med kjemiske analyser av planter og målinger av tilgang på beite.
Resultatene viser at elgen strengt regulerer inntaket av såkalte makronæringsstoffer (proteiner, fettstoffer og karbohydrater). Hensikten er å oppnå en best mulig balanse i kostholdet. Forskjellige planter inneholder ulike næringsstoffer, og elgen må få i seg det rette forholdet mellom proteiner, karbohydrater og fett for å bygge opp vinterreservene. Dette melder Norsk Institutt for Naturforskning (Nina) på egne nettsider.
