Annonse

Fiskertips 

Dorg dypere

De fleste mestrer å dorge med en eller to stenger bak en båt i fart. Her tar vi for oss den mest effektive metoden av alle – dorgefiske på dypet.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Konfirmasjonspengene gikk med til min første dyprigg og ekkolodd. Jeg hadde lest meg opp og var fast bestemt på å dorge dypere, men det tradisjonsrike dorgefisket med kobbersnører og utriggerstenger var ikke noe for meg. 

Dagen jeg mistet en trekilos sjøørret med kobbersnøre og sølvblank skjesluk, var dråpen.

Med dypriggen, forskjellige paravaner og søkker, lærte jeg å finne fisken der de oppholder seg, i dypet. Nå dorger jeg oftere under tre meter enn over. Uerfarne fiskere gjør det motsatte.

Enkelt og rimelig

Geir Sivertzen og Atle Knapp er blant våre mest erfarne fiskere. Her poserer de med en flott ørret tatt på 12 meters dyp en blikkstille sommerdag på Mjøsa. I slik vært står fisken dypt, og nøkkelen til suksess er å dorge tilsvarende.

Om du har sett en topprigget trollingbåt, med 8–10 stenger på taket i «stangorgelet» eller med snører som fisker i alle retninger, skjønner du at dette er avansert – og potensielt dyrt.

Isolert sett er selve dorgingen ikke videre kostnadskrevende. Ei stang, et snøre og et agn gjør deg ikke blakk. Men når du multipliserer antallet stenger, øker både prislappen og kompleksiteten på riggen.

Dypriggen

Lette og livlige wobblere egner seg utmerket til dypdorging.

En dyprigg og et tungt dorgesøkke er det overlegent beste for å fiske kontrollert i dypet. Slik plasseres agnet ditt på meteren der du vil ha det, fra tre til 60 meter, og gir deg full frihet til enkelt å håndtere fire til seks stenger, fordelt nedover wiren til to dyprigger i en båt.

Likevel ønsker mange å ha dyprigg uten å «utnytte» den maksimalt, for det er lang mer hygge og kos om du kun har én stang per dyprigg. Ikke minst er det noe med teknikken som er så fascinerende. Når fisken biter, løsner klypa som holder snøret i dypet og du kan kjøre fisken som om den skulle vært fisket på «vanlig» dorging.

En dyprigg lar deg fiske effektivt med inntil tre stenger. Her er en elektrisk variant med to stenger i sving på Mjøsa.

Siden dyprigger skal fastmonteres i båten, gjerne med en utløserbrakett, blir et slikt oppsett mest for dem som skal dorge mye og ofte.

Stangparavaner

I likhet med sideparavanene, klipses også stangparavaner direkte på fiskesnøret, og slippes deretter i vannet mens båten er i fart. Metodene er nesten identiske, men siden paravanen synker, vil den dykke rett ned, og dra agn og snøret ned til man stenger snella igjen. 

Paravaner koster fra 100 – til 300 kroner stykket, og gir deg frihet til å fiske hvor du ønsker. Dette er så billig og effektivt, at alle fritidsfiskere bør ha noen liggende på lur! I motsetning til dypriggen, er den største ulempen med paravanene at du ikke vet nøyaktig hvor dypt du fisker i vannlaget. 

Bak: Legenden Dipsy Diver. Foran fra venstre: Snap-on-diver, Wiggler Trolling Clip med utskiftbare søkker, Rhino Paravan, klassisk blyparavan og til slutt, den billigste av alle – gummistrikk og søkke. Alle er enkle, billige og effektive metoder for å fiske dypere.

Derfor må du lære deg hvilken snørevinkel de forskjellige paravanene oppnår, og så regne ut dybden basert på vinklene. DipsyDiver er en av de mest kjente variantene, går omtrent på 45 grader og dykker helt ned til 15–20 meter. Fordi presset er enormt, må du ha paravanene i en stangholder. 

Utregningen er enkel; har du 15 meter snøre, fisker du på sju til åtte meters dyp. De klassiske blyparavanene, eller den populære varianten Snap-On-Diver, dykker omtrent 20–30 grader og er vanlige å bruke ned til omtrent ti meter. Disse gir mindre press. Stangholder er derfor ikke nødvendig, men likevel behagelig.

Strikk og andre søkkeløsninger

Laks er ikke hverdagskost i sjøen. Spesielt ikke når man har barn med på tur (!). Men om du kjører ned agnene med en paravan, slipper du å bekymre deg for annen båttrafikk, måker, sjøgress og maneter. Denne fangsten ble dagens høydepunkt!

Den enkleste metoden for å dorge i dypet, er å bruke strikk og søkke. En gummistrikk med et pæreformet blysøkke fra 10–60 gram i enden surres på lina, tre meter eller mer fra agnet. Søkket dras nedover under dorging.

Det finnes også hurtigklips, som erstatter strikken, med søkkefeste på. Disse sparer tid, og gir samme effekt. Dersom avstanden fra sluk til søkke er mer enn tre meter, må du ta av søkket mens du kjører fisken. Derfor er hurtigklips eller svake strikker populære.

Kjøremønster og fiskedyp

Ikke dorg slavisk langs land, eller tilfeldig rundt på fjorden. En grunne, en marbakke, markante byttefisk på ekkoloddet eller markerte strømninger i vannet er som magneter på de pelagiske fiskene og bør legges inn i dorgeruta.

Det er ofte krevende å fiske etter «bunnfisk» som gjedde, gjørs, torsk og kveite i svært uregelmessige områder. Finn derfor områder som er jevne nok til å dorge uten at du må skifte svømmedybde hele tiden. Husk at fisken fint kan stige fire-fem meter for å ta et agn.

Stenger i stangholdere gjør agnets gange monoton og kjedelig. Legg inn en sving eller hastighetsendring, så vil agnene plutselig oppføre seg annerledes og lokke bedre. Utallige fisker tar akkurat da, eller rett etter. Fiskene kan følge agnet titalls meter før de bestemmer seg. Hastigheten varierer fra 1,5 til 5 knop, og avhenger av årstid og hvilken art du helst vil ha på kroken.

Et par gode stangholdere, er verdt sin vekt i gull! Denne fra RAM Mount er legendarisk. Om du vet at du vil dorge en del, er det praktisk å kjøpe to dedikerte dorgestenger. Her en kort glassfiberstang på 7 fot sammen med Shimanos «evighetsmaskin» Tekota 600 LC.

I enden av snøret

Agnene til dypdorging er lette og livlige. De to vanligste kunstagnene er skjesluk og wobbler, mens populære plastsluker som Tasmanien Devil og Apex beveger seg urytmisk og vilt. De som fisker med agnfisk, er gjerne drevne fiskere. 

Det kreves både tilgang på agn og litt trening for at agnfisken skal svømme forlokkende. Når det er sagt, er agnfisk ofte forskjellen på suksess og fiasko. Spesielt på storfisk!

En variant for å dorge dypt, er å bruke wobblere eller tunge gummifisk som dykker effektivt for egen maskin. Dette fungerer svært godt på visse arter, som abbor, gjedde, gjørs, sei, lyr, torsk og kveite.

Dorgestang og sneller

En multiplikatorsnelle med telleverk fylt med multifilament, samt en fortom eller rent monofilament fra 0,30–0,45 mm, er best til dorging i dypet.

Telleverket viser deg hvor mye du har ute, slik at du kan kalkulere hvor dypt du fisker. De fleste velger rimelige og slagsterke stenger fra 7 til 8 fot. Litt stivere stenger er best til store paravaner som Dipsy Diver, mens myke stenger er ettertraktede til dyprigger.

Husk likevel at du alltid kan bruke det du har for hånden. Alle stenger og sneller funker til dorging!

Ekkolodd og dybdekart

Når du skal dra en paravan eller ett dypriggsøkke med kroker bak båten, sier det seg selv at du ikke kan fiske uten å kjenne til dybden der du skal dorge. Bruk der for alltid ekkolodd med kartplotter. Et dybdekart er minimum!

Ikke bare unngår du å kjøre deg fast, du trenger også informasjonen for å legge opp ruta di. Ekkoloddet viser deg om det er fisk eller byttefisk i vannet, og kartet hvor kantene og toppene er under vannskorpa. I ferskvann kan du bruke ekkoloddet ditt til å lage egne kart.

Powered by Labrador CMS