Annonse
Arne Nævra mener tiden er moden for å diskutere et par, tre nasjonalparker uten jakt. Her fra Øvre Pasvik nasjonalpark.
Arne Nævra mener tiden er moden for å diskutere et par, tre nasjonalparker uten jakt. Her fra Øvre Pasvik nasjonalpark.

Debatt:

Jaktinteressens makt i Norge

– et svar til redaktørens leder nr. 8/24.

Publisert

Aller først, en takk til redaktør Leif Ø. Haug for hyggelige ord for mitt virke som naturfilmskaper, og for at han stort sett klarer å holde et saklig innlegg omkring mine synspunkter på jakt- interessenes makt her i landet. 

Men etter Haugs mening skulle jeg nok ha holdt meg til formidling av naturopplevelser og slett ikke begynt å stille kritiske spørsmål ved deler av vår eldgamle jaktkultur.

Redaktøren sier at jeg ønsker «at det skal legges sterkere begrensninger på jaktutøvelsen i Norge». Når han henviser til en tidligere artikkel i Aftenposten, til den siste boka mi, Naturen og oss og til et par opptredener i NRK i november, så bør han innrømme at det jeg tar til orde for overhodet ikke er særlig ekstremt. 

Eller blir det for sterke begrensninger for jegeren om det ikke blir tillatt å jakte ekorn? Eller vadefugler som enkeltbekkasin og rugde? Eller grevling? 

Blir det for sterke begrensninger for jegeren om jakttidene endres slik at elg ikke skytes i brunsten, og bever mens den er høydrektig eller har unger i hytta si? Eller at det ikke kan jaktes i absolutt alle nasjonalparker?

Jeg syns det er betimelig å foreslå at et par fluelorter på kartet, to-tre nasjonalparker, kunne vært helt uten jakt. Jeg foreslår i boka at grenseparkene Øvre Pasvik i Sør-Varanger og Fulufjellet i Trysil kan ligge godt til rette for det. 

Her er det en bjørnebestand, og her er det hovedsakelig jaktforbud på svensk side av parken (Fulufjellet), eller parken er en del av et større verneområde (Øvre Pasvik). 

At jeg også tok med den nye, lille Østmarka nasjonalpark i TV-debatten, skyldes sjølsagt at denne parken er så tett på hovedstaden og blir så mye brukt til annet friluftsliv. Dessuten har ulven etablert seg her.

Jeg peker også på at det fortsatt eksisterer ulike skuddpremieordninger, ikke minst på smårovvilt, og at lokale jeger- og fiskerforeninger fortsatt holder fast ved disse. 

Det er svært få biologer som nå tror på effekten av disse ordningene for å få opp bestanden av jaktbart vilt. Disse ordningene burde vært modne for skraphaugen. 

Det holder ikke at dette er gode aktiviteter for å rekruttere nye, unge jegere. Eneste unntak, slik jeg ser det, er fangst av mink, som både er svartelista og som er en pest for mange bakkehekkende fugler, og andre stedegne arter.

Når Norges Jeger- og Fiskerforbund går imot å endre holdning til dette og til de nevnte, små innskrenkningene i jaktbare arter, jakt- tider og fredningsforskrifter, forteller det etter min mening at NJFF henger igjen i en enkel og gammeldags jakt- og fangstkultur og ikke innretter seg etter moderne, økologisk viten. 

Forbundet tar heller ikke innover seg at de må modernisere sin holdning ut fra endringer i samfunnet og at det nå er mange ganger flere friluftsfolk som benytter naturen på andre måter enn til jakt og fangst.

Jeg mener jeg her peker på ett av landets største demokratiske underskudd ved at så få prosent aktive jegere påvirker hva nesten alle andre skal oppleve av dyremøter i skog og mark. 

Jeg har opplevd flotte verneområder rundt om i verden, hvor det ikke jaktes og dyra er mindre sky og lettere å oppleve. 

Jaktseleksjonen i Norge luker ut tilliten til mennesker, og det er sjeldent for vanlige turgåere å se ville dyr i naturen. At jeg kan klare det, med erfaring og kunnskap til å omgå dyras sanser, forteller jo ingen ting om dyras generelle atferd.

To poenger og et håp til slutt: For det første: Jeg er slett ikke imot all jakt, og de som har levd en stund, vil vite at det var jeg som sto bak den første jakt- og fiskeserien på video her til lands, og flere av dem ble vist på NRK. 

For det andre: Ja, nedbygging av natur, enten det er til motorveier, hytter eller vindturbiner er den største trusselen mot artsmangfoldet. Den tematikken opptar også mye av boka og er budskap jeg foredrar og viser film om på utallige møter rundt i landet. 

Men det skal vel ikke frata meg muligheten for å peke på en gammeldags viltforvaltning som er økologisk og etisk diskutabel?

Har du sterke meninger?

Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.

Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.

Omfang

Kronikk: 4500 tegn

Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn

Leserinnlegg, helside: 2500 tegn

Powered by Labrador CMS