Drivende dachser i det nye Innlandet

-Hører du brølinga?

Nils P. Hagen møter oss på gårdsplassen med ørene på stilk. Brunsten er godt i gang, og bukkene høres stort sett daglig fra tunet i disse dager. Det er tidlig morgen midtveis i oktober.

Lederen i Tynset JFF har planen klar; i dag skal vi delta på drivjakt med to premierte strihårsdachser. For Kvennstøa’s Luna er det allerede blitt felt en elgokse og en hjortebukk denne høsten. Forventningene er høye, men som alltid med jakta, vet man aldri hvor dyra hopper …

Drivende gode
I jaktbua i terrenget Tynset Vestre, har jaktleder Arne Støholen funnet fram «godteposen» med postlapper. Tynset Vestre har sju elgjaktlag, som jakter på en felles hjortekvote på til sammen 14 dyr. Fortsatt gjenstår sju hjort på kvota. Riktignok er det kun koller og spissbukker igjen, men det viktigste for jaktlaget er det sosiale samværet, og ikke minst å overvære et godt hundearbeid.

Jegerne trekker hvert sitt lodd. Én får æren av å sitte i et nybygd jakttårn, med god oversikt over åpne hogstfelt og jorder, mens andre sitter strategisk plassert utover i terrenget, med hundepeiler og radio tett på brystet. Først ut av hundene er Nord J (d) CH og NUCH Ailo, som gjestejeger Svein Halgeir Ølstøren fra Lensvika har tatt med for anledningen.

Skyggen som forsvant
Vi slår følge med gjestejeger Brynjulf Strømsaas, som klatrer lydløst opp i jakttårnet. Med varmevesten på, er han forberedt på tålmodighetsprøven som venter fram til hjorten eventuelt skulle smyge seg ut av tetta. Ailo har nemlig los få minutter etter slipp, og jager i retning mot oss.

Vitringen er god, og rundt oss ser vi en rekke tegn på at hjorten trives godt i dette terrenget. Barken på træra, brunstgropene og klynger av gress, som er tråkket ned i løpet av de siste dagene. Strømsaas, som selv har fem beagler, er selvsagt klar på hva slags hunder som egner aller seg best til denne jaktformen.

Helgen i forveien ble det felt hjort for hans eldste beagle, men han lar seg likevel imponere av dachsen som nå rykker stadig nærmere. GPS-en viser 600 meter, så 400, og på 200 meter, hvisker mannen i tårnet: Der! En mørk, liten skygge skimtes mellom høye gresstrå, før den et øyeblikk seinere er forsvunnet som dugg for solen. Kan det ha vært et rådyr?

Den fortvilte jegeren kan knapt skjønne hvordan et aldri så lite hjortevilt kan ha passert uten å gjøre seg mer bemerket. Ailo turer fint, men over sambandet melder eieren at det trolig var et langt mindre dyr som passerte. Avgjørelsen blir å koble hunden og kalle inn til lunsj.

Voksende hjortebestand
Den første hjorten på Tynset ble skutt først på 60-tallet. Siden 80-tallet har bestanden vokst gradvis, for det meste på østsida av Glomma. Tynset Vestre Grunneierlag ligger på mellom 500 (Glomma) og 1000 (Gråvorda) moh. Furuskog er det herskende treslaget, med bjørk i de høyere områdene.

Vårt jaktfelt ligger i Øylia, på grensen til Tolga kommune, her er det mye elg, hjort og rådyr i samme område.

Første for drivende hund
Etter en lunsj spekket med gamle jaktskrøner, plasseres mannskapet ut på nye poster. Vi blir med Arnfinn Storli fra Kvikne til en post hvor han felte en bukk noen uker i forveien. Posten ligger på kommunegrensa til Tolga. Her ser vi spor av mange dyr, og flere brunstgroper.

Vi befinner oss i en oksygenrik blandingsskog opp mot toppen av jaktterrenget ca. 700–800 moh.

Nord J (d) CH Kvennstøa’s Luna er neste dachs i aksjon. Hun blir sluppet nederst i terrenget, og skal etter planen drive eventuelle losdyr i vår retning. Uttaket skjer straks etter slipp, før det bærer av sted mot høyden, gjennom tett bjørkeskog. Arnfinn har satt seg ned akkurat der han skjøt kronhjorten tidligere i høst.

– Herfra så jeg to rygger på 200 meter. Først kom elgoksen luntende over myra, deretter kom hjorten listende i klar bane. Jeg oppdaget at hjorten været både elgen og bikkja, men ante ikke at jeg var her. Jeg lot skuddet gå på ca. 100 meter. Dette var første gang jeg skjøt hjort for løs på drevet halsende hund. Utrolig artig, og god reklame for den drivende dachsen!

Fint terreng for kortbeinte
Dette er et fint terreng for hunder. Hjorten krysser sjelden riksveien, samtidig er ikke utfordringen med rovdyr den samme som på østsida av Glomma. Idet vi ser Luna nærme seg på GPS-en, innser vi at hjorten hun jager er en luring. Det bærer til fjells, og etter hvert legger Luna av og returnerer.

– Vi erfarer sjelden at hjorten krysser veien. Men vi har alltid strategisk plasserte poster, slik at jegerne kan kaste seg i bilen hvis det bærer galt av sted, forklarer Arne.

Selv om drev på rådyr ligger dachsen nærmest, jager den hjort som bare det i Nord-Østerdalen.

– Dette terrenget er fint for hundepotene, med mye myr og skog. Men siden det er bratt og variert, er det en fordel om bikkja er lett i kroppen. Hva angår hjortejakta, innehar dachsen etter min mening det viktigste; rå mental styrke, understreker jaktlederen.

Selv om hjortefallet uteble denne høstdagen, blir det neppe siste gang dachsene jager hjorten i det nye Innlandet …

Samarbeider om hjorten

Utbyttet fra hjortejakta i Norge stiger, og fikk en ny toppnotering under fjorårets jaktsesong, da det på landsbasis ble felt 43 777 hjort.

Hjortebestanden øker også i Tynset kommune, og grunneierlagene ser nå på hjorten som en ressurs. Bestanden øst for Glomma har økt gradvis siden 80-tallet, men det er fortsatt stor forskjell på områdene. Elgen er fortsatt det viktigste storviltet i kommunen, med totalt 188 felte dyr i jaktåret 2018/2019. Fellingsresultatet for hjort ble i samme jaktår 34 dyr.
Felles hjortekvote

Hjortekvota gis som årlige direktetildelinger fra kommunen. Tynset Utmarksråd, som består av 24 grunneierlag, deler på en felles hjortekvote. Felleskvota har fungert bra, og jegerne har som regel tilgjengelige dyr i alle kategorier i jakta.

I Tynset Vestre og på felleskvota, ble det felt til sammen 22 dyr i utmarksrådet sitt område. Disse er spredt utover hele kommunen.

Tynset Vestre har, med 76 000 dekar, tredje størst areal av grunneierlagene i utmarksrådet. Her deler sju elgjaktlag på samme kvote. Mens det på elgjakta kun brukes bandhund, blir det under hjortejakta brukt løs på drevet halsende hund.

I de siste årene har antallet felt hjort i Tynset Utmarksråd økt for hvert år, fra 4 dyr i 2015/2016 til 22 dyr i 2018/2019. I samarbeid med Tolga kommune, rapporterer alle grunneierlag inn sett hjort hver vår.

Beiteskader
I Tolga og Tynset er det registrert lite barkskader av hjort. Likevel er det lokalt store skader, som kan medføre betydelige tap for enkelte grunneiere. Dette har medført at flere grunneierlag i Tolga og Tynset har ønsket seg utvidet jakttid på hjort.

70 år med hjort
Første gang det ble åpnet for ordinær jakt på hjort i Nord-Østerdal var midt på 1950-tallet. Det ble jevnlig felt hjort fram til midten av 80-tallet, deretter begynte man å se en økning i bestanden. I 1997 startet er merkeprosjekt med sendere på hjort i Tynset. Peiledata fra prosjektet viste at hjorten valgte sommerbeite i Nord-Østerdalen, fra Elvål i sør til Kvikne og Tufsingdalen i nord og øst.

I vinterhalvåret holdt imidlertid hjorten seg svært konsentrert i enkelte områder i Tolga og Tynset. Det anslås at det finnes en vinterstamme på om lag 150 dyr, i tillegg kan det foregå innvandring til området.

Det selges ikke jaktkort for utenbygdsjegere, men det er mulig å bli med som gjestejeger på såkalt grunneierjakt. For mer informasjon, ta kontakt med Svein Oddvar Østgård, som samarbeider med Tynset Utmarksråd, tlf. 905 08 589.