Rådyreldoradoet på Helgelandskysten

Asbjørn Håkon Smørvik snur seg smilende og viser tre fingre i været.

Det er første kvelden i bukkejakta, og Asbjørn har rigget seg til rette på en liten kolle i kanten av ei dyrka mark.

Trønderen har 25 års bukkejakterfaring fra det flate og rådyrtette kulturlandskapet på Nord- Herøy og kjenner terrengavsnittene som sin egen jaktradiolomme.

Nå har han akkurat sveipet over kantskogen langs innmarka med kikkerten. Krattet skjuler hele tre bukker.

Bortsett fra grågjessene som sitter og skvaldrer i fjæra, er det stille. Enda en halvtime snegler av sted før bukkene finner det for godt å entre matfatet.

SMS- ene plinger taktfast på mobilen min.

«Nå kom 3. dyret innpå. Står i kanten til høyre.»

«Det er revirbukken. Ser du?»

«Prøver på den.»

«Foreløpig er det for mye gress. Den kommer oppover.»

Skytestokken gull verdt

Bukken han sikter til beiter seg sakte innenfor skuddhold; fryser nå og da fast med blikket vendt stivt mot oss. Nå må det snart skje.

Pling: «Tipper det smeller før det har gått 3. min.»

Så blir det stille i et par minutter – før det smeller. Smørvik er smørblid.

– Det gjelder å bevare roen. Jeg slapp kula på 90 meter og vet alltid at bukken er død idet jeg presser inn avtrekkeren, stråler han og løfter forklaringen.

– En skytestokk er gull verdt for sikre skudd, smiler Asbjørn før han i neste åndedrag framhever rådyrbestanden på Herøy som ekstremt god.

Årsakene tilskriver han et høyproduktivt kulturlandskap med egnede beiteplanter, fravær av rev, milde vintrer og god forvaltning.

– Rådyret er en småspiser og kresen på beiteplanter. Det finnes det flust av på Herøy, påpeker han.

Fantastisk terreng

Bukkejegeren beskriver terrengene på Herøy som lett tilgjengelige og oversiktlige, men fordi jakta foregår i flatt terreng nær bebyggelse er sikkerhet i form av kulefang et absolutt krav.

– Med fjellrekken De sju søstre i bakgrunnen, er naturopplevelsen magisk. Et fantastisk jaktterreng. I tillegg er jakta rimelig, faktisk halv pris sammenlignet med hjemme i Trøndelag.

Asbjørn forteller at det var gamle artikler i Jakt & Fiske som først gjorde ham oppmerksom på øyas viltrikdommer. Og da eldstebroren begynte å virke som sokneprest i Herøy, fikk han oppdraget med å knytte jaktkontakter.

Da Asbjørn møtte grunneierlagsleder Kornelius Dahl, ble det helklaff.

– Kornelius har vært en av mine beste kompiser siden 1992. De første årene her ute jaktet jeg bare grågås, orrfugl og ryper, før det ble bukkejakt. Kornelius er et unikum og lidenskapelig opptatt av fauna, jakt – og rådyr spesielt. Dessuten praktiserer han faktabasert forvaltning.

Hyggelig gest fra Vårherre

Asbjørn Smørvik er oppvokst på Frosta i Trøndelag med en kristen bakgrunn. Han er fengslet av forvaltning, på flere plan.

– I mitt profane liv forvalter jeg penger som formuesrådgiver. Som kristen forvalter jeg viltressursene og dermed skaperverket.

Men livet går som kjent sjelden etter planen. Heller ikke for Asbjørn, som for åtte år siden ble diagnostisert med sykdommen multippel sklerose (MS). Sykdommen har medført helsemessige utfordringer som fatigue, samt synstap på venstre øye.

– Det var en hyggelig gest fra Vårherre at sykdommen ikke gikk ut over skytterøyet. Da hadde jeg bokstavelig talt sett mørkt på det, sier bukkejegeren og legger til at synstapet har gjort ham avhengig av jaktoptikk fra øverste hylle.

Evig optimist

– Bukken åpenbarer seg ofte ut i skumringen ved marginale lysforhold. Med et høykvalitetskikkertsikte kan jeg sitte halvtimen lenger, framhever han og lovpriser igjen det lettjakta Herøy- terrenget:

– Du kan være en fullgod jeger selv om du ikke deltar i Birken. Den dagen jeg havner i rullestol, kommer jeg fortsatt til å jakte rådyr på Herøy.

Asbjørn sier han bestandig er forventningsfull. En evig optimist som tenker igjennom alle mulige jaktsituasjoner på forhånd.

– Jeg blir overrasket hver gang bukken ikke dukker opp på posten, smiler mannen som i sin tid også var med å stifte Værnes Jaktskytterklubb. Han anbefaler jaktfeltskyting som treningsform for alle bukkejegere. Selv skyter han årlig rundt 1500 skudd på banen.

Mengdetrening og lokkeapp

– Det er mengdetrening som gjør deg til en god skytter, påpeker han.

Så hvordan griper han an jakta? Jo, han sjekker alltid vindretningen på yr.no for å kunne velge riktig av de 20-talls faste postene, og han stiller alltid mentalt godt forberedt.

På forhånd bruker han mye tid i terrenget for å se etter spor og rådyrstier og spotter med sin termiske kikkert: Kunnskap og kjennskap til hvor dyrene er og hvor de beveger seg, øker sjansene betraktelig for å lykkes.

– Kos deg på post. Ikke stress. Får du ikke bukken i dag, så tar du den i morgen, sier han og anbefaler i samme slengen lokkeappen til NJFF. Den har gitt suksess mange ganger.

Ellers skyr Asbjørn regn og vind når han skal postere. Da er det lite fart i rådyra, samt plunder med dugg på brilleglass og optikk.

Som storviltjeger har Asbjørn Smørvik loggført fire elg, 25 hjort og 99 rådyr, flesteparten bukker, så langt i sitt jegerliv.

– Og rådyr nr. 100?

– Det skyter jeg i år!

Som skapt for rådyr

Daglig leder i Herøy grunneierlag, Kornelius Dahl, har fulgt rådyrbestanden med argusøyne siden det første rådyret svømte til Herøy fra fastlandet i 1979.

I dag er det flest dyr på Nord- Herøy, som er dobbel så stor som øya i sør.

Dahl felte også øyas første rådyr etter da det ble åpnet for jakt i 1996. Det året ble det skutt tre rådyr på Herøy.

– Vi har hatt rettet avskyting fra dag én, som har ført til stor vekst i bestanden. I dag har vi 100–120 vinterdyr på det 12 000 dekar store terrenget vårt. Også den store naboøya Dønna kan vise til en eventyrlig utvikling for rådyrbestanden, etter at fire dyr, hentet fra Ytterøy i Trøndelag, ble satt ut på øya på slutten av 1970-årene. Også øya Vega, lengst sør på Helgelandskysten, kan vise til en upåklagelig rådyrbestand. (red.anm.)

Vårtelling

Dahl teller rådyr hver vår, når de trekker inn på enga for å beite. Da kjører han en fast rute og registrerer også kjønnsfordelingen.

Han påpeker at øya er som skapt for rådyr med små åkrer, hager, skogplantinger og fravær av predatorer.

– Vi har relativt milde og snøfattige vintrer, samt våte somrer. Det gir gode vekstforhold for vegetasjonen, sier han.

Hageeierne på Herøy har imidlertid irritert seg grønne over den store rådyrbestanden. For et par år siden ble det derfor bestemt at «hagedyrene» skulle jages mot et knippe postjegere i et stort drev.

Det gikk bra på andre forsøk: 24 rådyr ble felt i løpet av to dager, hvorav 14 voksne geiter.

Dahl opplyser at grunneierlaget selger rundt 30 bukkekort og 100 jaktkort totalt. Etterspørselen er upåklagelig.

Det er flest lokale jegere som jakter rådyr på Herøy, og folk med tilknytning til kommunen.