Barn og unge strømmer til Sandefjord JFF

– Se så langt jeg kastet, pappa!

Helen Julia Hafsteinsdottir (12) snur seg mot pappa Hafsteinn Haraldsson. Han sitter smilende på svaberget bak henne.

Vi er på Grubesand på Vesterøya i Sandefjord; det myldrer av barn og unge. Noen kaster med fluestang, andre med haspel. Grillpølsene får også svidd seg. Det viktigste er å ha det gøy ute, og kanskje lære noen triks om sjøørretfiske. I Sandefjord JFFs ungdomsgruppe er terskelen lav og mangfoldet stort.

Ryktene om foreningens gode barne- og ungdomsarbeid har gått lenge. Spørsmålet vi har på blokka, er: hvordan har sandefjordingene lyktes så godt med foryngelsen?

Tvillingsøsken etter sjøørret

Julia Hafsteinsdottir gjør flere kast, men foreløpig ser det ikke ut som sjøørreten er i bettet.

Pappa forteller at det var Julias tvillingbror Hrafnar Leon Oli som først ble nysgjerrig på fisking – noe som gjorde at Julia også ville prøve. Hun har ikke opplevd å få fisk ennå, men hun synes det er gøy likevel.

– Det er flest gutter her?

– Ja … men jeg håper det blir med flere jenter etter hvert, kanskje noen fra klassen, smiler hun.

Pappa Hafsteinn er opprinnelig fra Island, men har bosatt seg i Larvik. Da han hørte om ungdomstilbudet til Sandefjord JFF, tok han med ungene hit.

Unge voksenledere

Inne på stranda treffer vi ei annen jente, 19-åringen Mille Lilja Eilertsen, som driver kastetrening.

– Jeg er helt fersk innen sportsfiske, og dette er første gang jeg prøver fluestang, forteller hun.

Men at Mille er lærenem er det liten tvil om. Hun har nettopp fått instruksjon i dobbelttrekk – noe hun tok imponerende kjapt, ifølge foreningens mangeårige instruktør, Vidar Numme.

Mille er en av voksenlederne i ungdomsgruppa. Hun er kjæreste med Ulrik Glenne (19), også voksenleder, og lidenskapelig fluefisker.

Ukentlige aktiviteter

Vi samler en gjeng voksne for å prøve å finne formelen bak suksessen.

– En av forklaringene er at vi har faste møtepunkter hver uke, året rundt. Alle vet at klokka halv seks på tirsdager, så treffes ungdomsgruppa på foreningshuset vårt, Pukkestad gård i Sandefjord sentrum. I tillegg har vi ofte aktiviteter i helgene, forteller en av ildsjelene, tidligere ungdomsleder Hans Jørgen Flåtten.

Antallet ungdommer som møtes, varierer i perioder. For åtte-ni år siden «tok det helt av», ifølge Hans Jørgen.

– Da vi møttes for å sjekke mårfellene og fyre bål, kunne det møte opp 30–35 ungdommer på en kveld! ivrer han.

Det siste året har også aktiviteten svingt seg veldig opp. På fluebinder-kveldene i vinter har det vært fullt hus.

Plass til alle

Lav terskel og billig inngangsbillett er andre suksessfaktorer, ifølge en av de andre ildsjelene – leder av Sandefjord JFF, Runar Dalen. Foreningen bekoster det aller meste, og har dessuten mye utstyr som ungdommene kan låne.

Henriette Wold Hanssen er ny ungdomsleder av året. Hun er opptatt av å jobbe for gode verdier.

– Ungdommene representerer framtida. Derfor vil jeg at de skal lære å ta vare på naturen, og bruke den på riktig måte, sier Wold Hanssen, som også opptatt av å styrke mangfoldet i jeger og fisk.

– Ja, dette er vi veldig opptatt av. Det skal være plass til alle, liten og stor, gutt eller jente, funksjonsfrisk eller handikappet, sier hun.

Sprudlende jentegjeng

For at ungdomsarbeidet skal gå rundt, er en forening avhengig av at noen vil gi av seg selv. I Sandefjord er en av disse Vidar Numme (65). Han ble med i SJFF som 18-åring, og har sittet i en rekke komiteer og utvalg. Numme blir bare kalt «guruen» av de andre på Grubesand. Hver eneste uke hjelper han til, enten i ungdomsgruppa eller i foreningens svært aktive kvinneutvalg. Han forteller om kastekurs, knutekurs, overnattinger, hytteturer og orreleik.

Når det gjelder jentene, som også er sterkt representert i foreningen, trekker han spesielt fram kvinneutvalgets leder, Annik Wågnes.

– Hun er dyktig, sprudlende, og imøtekommende. Og dette smitter over på de andre, slik at folk føler seg hjemme i miljøet, skryter han.

Ellers oppsummerer Numme foreningens arbeid på følgende måte:

– Vi driver rett og slett med ting som gjør at folk har lyst til å komme, sier han.

Drømmer om laks

Vi får øye på en ung gutt sammen med en som er litt eldre, borte på stranda. Det er den ene av voksenlederne, Ulrik Glenne, som instruerer Lukas Linge (12) i fluekasting.

Lukas pappa Povilas Linge (40) forteller om en svært så fiskeinteressert gutt. Han begynte i SJFF for en måneds tid siden, etter å ha hørt om tilbudet gjennom en venn. Det er ørretfiske Lukas er mest glad i.

– Ja, den største ørreten jeg har tatt, er på én kilo. Og den største gjedda jeg har fått, var på 4,5! ivrer han. Nå vil Lukas altså lære seg fluefiske.

– Hva synes du om instruktørene her på kurset?

– De er snille, smiler han beskjedent.

– Har du noen spesielle fiskeplaner i år?

– Ja, jeg drømmer om endelig å få laks på kroken – og å få fisk på flue! smiler Lukas.

Les mer om hva barn og unge kan lære om jakt, fiske og friluftsliv på Facebook. Søk SJFFUNG.

Her kan du også finne flere tips om hvordan lykkes med barn og ungdom, fra Borre JFL.