Annonse

Tap av leveområder

Varsku for Vidda-reinen

Reinsjegere og bygdefolk roper et varsku for Hardangervidda og Brattefjell-Vindeggen. Bakgrunnen er massiv hyttebygging og økt ferdsel i sårbare områder.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Tidligere i høst skrev vi om hvordan regjeringen Solberg gjode det enklere å bygge i norsk natur. Vi viste også til konkrete eksempler på hvordan det bygges, bl.a i fjellet.

Vinje er landets fjerde største hyttekommune med 5500 hytter – en økning på 2000 på 20 år.

Det er Raulandheia som er sterkest påvirket av hytteutbygging i kommunen, med villreinområder på begge sider. Like i øst ligger Brattefjell-Vindeggen. Den vestre av tangene, Svinefjell-Brurnuten, er nær sagt omringet av hyttefelt.

– Ja, dette området er fullstendig ødelagt som beite. Det er 14 år siden den siste reinsjakta på Svinefjell, og stabil jakt har ikke kunnet foregå siden år 2000, hevder storviltjeger Bjarte Hestdalen (36).

Bjarte Hestdalen fra Vinje er en av mange som mener det er nok hytter i bygda. Det som er kalt Vinjeopprøret er bl.a aktive i Facebook-gruppa «Nok hytter på Rauland(Vinje) no!»
Bjarte Hestdalen fra Vinje er en av mange som mener det er nok hytter i bygda. Det som er kalt Vinjeopprøret er bl.a aktive i Facebook-gruppa «Nok hytter på Rauland(Vinje) no!»

Skaper barrierer

Tilhengerne av fortsatt hytteutbygging poengterer at hyttefeltene kun dekker noen få prosent av kommunens areal, og at det er en fordel å bygge konsentrert, slik man har gjort bl.a i Holtardalen på Rauland. Men Hestdalen peker på den totale belastningen ferdselen medfører, både i retning Hardangervidda og Brattefjell-Vindeggen.

– Når hytteeieren har etablert seg, vil han gjerne utforske fjellet. Det medfører lange turer innover i sårbare områder, sier han, og viser til forskning fra Norsk villreinsenter: Hvis flere enn 30 personer bruker en sti daglig, skaper det en barriere for reinen. Det er dessuten opptil 10 års forsinkelse på reinens bevegelsesmønster, fra barrieren blir skapt til reien helt slutter å bruke den aktuelle trekkveien.

Påvirker også elg og hjort

– I dag er det mye fokus på villreinens problemer, som sykdom og ferdselspress. For 30 år siden var det langt flere reinsdyr på vidda, med en helt annen arealbruk. Mine besteforeldre fortalte at reinen passerte veien ved Skinnarbu både titt og ofte – noe du ikke opplever i dag, sier han.

Bjarte Hestdalen forteller at også elgjakta har endret seg kraftig som følge av hytteturismen. Den store ferdselen påvirker gamle trekkruter mellom høst- og vinterbeiter.

– Noen jaktlag får svært mye elg, mens andre nesten ikke får dyr. De må jakte til ut i desember når det er færre hytteturister i området, hevder storviltjegeren.

Motstanderne av flere hytter i Rauland er kritiske til at lokalpolitikerne ikke har sterkere fokus på de lange, overordnede linjene
Motstanderne av flere hytter i Rauland er kritiske til at lokalpolitikerne ikke har sterkere fokus på de lange, overordnede linjene

Bukken og havresekken

Telemarkingen understreker at han ikke er ute etter å kritisere grunneierne:

– De kan ha gode grunner for å selge ut areal. Det er kommunepolitikken som må endres. Utbyggere engasjerer seg politisk, og er innom både kommunestyret og diverse politiske utvalg. Man hvis du både skal bestemme og bygge ut, blir du jo inhabil, sier han.

Hestdalen er kritisk til at lokalpolitikerne ikke har sterkere fokus på de lange, overordnede linjene – men at det er allianser, relasjoner og «vennetjenester» som er avgjørende for om et område blir bygd ut eller ikke.

Advarer mot utbygging ved Forollhogna

Også ved Forollhogna, som huser en av landets mest produktive villreinstammer, protesteres det mot nye hytteplaner.

Både grunneiere og jegere reagerer på at Tolga kommune har vedtatt flere hytter i Knausvola, tett på viktige områder for Hogna-reinen. Fra
Både grunneiere og jegere reagerer på at Tolga kommune har vedtatt flere hytter i Knausvola, tett på viktige områder for Hogna-reinen. Fra

– Dette er uansvarlig. Det sier Geir Mork (66) og Jakob Trøan (53), to av dem som er sterkt kritiske til Tolga kommunes ønske om nye hytter i Knausvola sør i området.

Hogna-reinen er kjent som en av landets mest produktive stammer, med friske, store dyr. Et stort antall av landets største gevir kommer herfra. Stammen består av 1600-1700 dyr.

Flertallet av kommunestyret sa i sommer ja til 30 nye hytter tett på Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde, som er av stor betydning for reinen.

– Dette er et helt spesielt naturområde, med sjeldne kvaliteter. Her finnes alle fire hjorteviltartene, og svært gode rype- og skogsfuglterreng, sier Mork.

– Ja, området er svært frodig takket være berggrunnen, tilføyer Trøan.

Jakob Trøan er grunneier, lommekjent i området, og driver bl.a. guiding av reinjegere. Geir Mork er småviltjeger og eier selv hytte i området.

Disse hyttene ble regulert som tre felt i 2007. Mellom hyttefeltene ble det satt av «grønne korridorer» som reinen kunne benytte til trekk og beite. Kommunen ønsker nå også å bebygge disse.
Disse hyttene ble regulert som tre felt i 2007. Mellom hyttefeltene ble det satt av «grønne korridorer» som reinen kunne benytte til trekk og beite. Kommunen ønsker nå også å bebygge disse.

«Ødelegger livsgrunnlaget»

De to er ikke alene om å protestere. Begge grunneierlagene i bygda, Vingelen sameie og Vingelen utmarkslag, har gått imot reguleringsplanen. Det samme har en rekke faginstanser – både Villreinutvalget, Nasjonalparkstyret og NINAs villreinforsker Olav Strand.

Villreinutvalget peker bl.a. på at de planlagte hyttene kun ligger en kilometer fra leveområder som er klassifisert som særlig viktige for villreinen i Forollhogna.

«Regjeringen har utarbeidet forslag til en miljøkvalitetsnorm som skal sikre forvaltningen av

villreinen i Norge. Ei sentral problemstilling i miljøkvalitetsnormen er hvordan en håndterer «bit for bit»-utbygginga som sakte, men sikkert ødelegger livsgrunnlaget for villreinen», skriver utvalget.

Nasjonalparkstyret peker i sin uttalelse på stadig økende press på villreinen i Forollhogna.

Det nevnes nye hyttefelt i randsonen til verneområdene, økt ferdsel, forlengelse av veier, økt brøyting av seterveier, samt store inngjerdinger av utmarksareal til beite. Kommunen oppfordres sterkt til å stoppe planarbeidet, og vente på rullering av kommuneplanen.

Påpeker saksbehandlingsfeil

Motstanderne av hytteplanene har engasjert advokat Per Martin Borg, som har skrevet en detaljert uttalelse der han peker på en rekke saksbehandlingsfeil. Borg mener at Tolga kommune ser bort fra en rekke viktige lovbestemmelser, samt Regional plan for Forollhogna villreinområde.

«Kommunens vurdering bærer preg av totalt fravær av vurderinger etter naturmangfoldloven (…). Det bes følgelig om at Tolga kommune umiddelbart omgjør eget vedtak.», skriver advokaten.

Kritisk til eksisterende hytter

Geir Mork er en kjent for mange som en sentral person i kultur-Norge, gjennom sin mangeårige stilling som konsernsjef i Gyldendal ASA.

– Noen vil kanskje være kritiske til at en utenbygdsboende og hytteeier engasjerer seg mot planer i bygda?

– Ja, det kan jeg forstå. For min del ligger det også en læring her. Det kan stilles spørsmål ved om det eksisterende hyttefeltet i Knausvola burde vært plassert der det gjør. Jeg kjente ikke til hvor viktig akkurat dette området var for villreinen da jeg kjøpte i 2007, sier Mork.

– Vil ikke påvirke reinen

Tolga kommune avviser at den planlagte utbyggingen vil påvirke villreinens trekkruter og leveområder.

Kommunedirektøren i Tolga, Siv Stuedal Sjøvold, mener også at kommunen har hatt tilstrekkelig kunnskap i saken.

– Dere mener også at vedtaket er i tråd med lovverk og Regional plan for området?

– Ja, det er bedre å fortette eksisterende hyttefelt, som ikke påvirker trekkruter og leveområder – enn å åpne nye områder – slik regional plan åpner for, sier hun.

– Men hvorfor har ikke Tolga gjennomført konsekvensutredning?

– Basert på råd fra regionale planmyndigheter, forelå det ikke grunner til å stille krav om denne spesifikke konsekvensutredningen, da det aktuelle området er vurdert som mindre viktig for villreinen, sier Stuedal Sjøvold.

Etter at Vinje kommune har bygd ytterligere 1300 hytter i Rauland, har kommunestyret signalisert at det er stopp i byggingen.
Etter at Vinje kommune har bygd ytterligere 1300 hytter i Rauland, har kommunestyret signalisert at det er stopp i byggingen.

– Full stans i Vinje

Når kommunen har bygd ytterligere 1300 hytter, vil det bli full stans i Vinje, ifølge ordfører Jon Rikard Kleven (Sp).

– Det er vedtatt reguleringsplaner for 700 hytter i Rauland. Diskusjonen har gått på om det skal settes av areal til ytterligere 600. Kommunestyret har vedtatt å si ja til dette, men deretter er det full stans, sier Kleven.

Ordføreren sier at han er enig i mange av hyttemotstandernes argumenter, og at kommunen vil jobbe for å kanalisere fotturismen bedre.

– Vi ønsker å opparbeide stier slik at ferdselen blir til mindre sjenanse for villrein, beitedyr og jakt. Dette inkluderer parkeringsplasser, og å legge alt sammen inn i på kart, forteller ordføreren.

Kleven er også tydelig på at kommunen vil se nærmere på plasseringen av flere av DNTs hytter og løyper, slik at reinen ikke blir innestengt og dermed mer rammet av sykdom.

Powered by Labrador CMS