Norske jaktkuler for raske fall

Ti menn i alderen 29 til 69 år fra Eidskog i Innlandet er dømt til fengsel for ulovlig ulvejakt.

Romerike og Glåmdal tingrett i Kongsvinger fant to av mennene skyldige i å ha skutt to ulver og dømte dem til fengsel i henholdsvis ett år og seks måneder og ett år og fem måneder. De to fratas også retten til å jakte for alltid.

De øvrige åtte i saken er funnet skyldige i medvirkning og dømt til fengsel fra 90 dager til ett år. Flere av dem er også fradømt retten til å jakte i fem år, går det fram av den 70 sider lange dommen.

Romerike og Glåmdal tingrett slår i dommen fast at saken er den mest omfattende faunakriminalitetssaken som noen gang har vært behandlet ved en norsk domstol.

Bakgrunnen for saken var at to ulver, en hann og en tispe, ble skutt i Eidskog 6. og 7. januar i fjor.

– Økokrim er fornøyd med at tingretten er enig i at ulovlig jakt på fredet rovvilt er alvorlig miljøkriminalitet, sier førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim i en kommentar til dommen.

– De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Konsekvensen av ulovlig jakt på fredet rovvilt kan derfor være svært alvorlig, sier han.

Ved utgangen av august viser de foreløpige smittetallene for borreliose en 14 prosents økning sammenlignet med samme periode i fjor, og 74 prosent mer enn i 2022.

Hittil i år er det registrert 457 tilfeller av den flåttbårne sykdommen lyme borreliose, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Det er 14 prosent mer enn ved utgangen av august 2025, da det var registrert 401 tilfeller, og hele 74 prosent mer enn i 2022, da det var 263 smittede.

– Årets tall fra MSIS må vaskes for unøyaktigheter, og vi kan derfor ikke stole helt på dem før rapporten kommer neste år. Men, det er liten tvil om at starten av dette vår-sommer-semesteret har vært gunstig for flåttaktivitet og menneskers aktivitet i naturen, sier professor Randi Eikeland, nevrolog og leder av Nasjonalt senter for flåttbårne sykdommer, til NTB.

Rekordmange sjekker

Flåttsenteret har fått rekordmange henvendelser på sin utslettstjeneste «Flåttsjekk» dette året.

– Det var en varm og fin vår, og lenge gode temperaturer og ikke tørt mange steder i landet. Så denne økningen kan ha med disse forholdene å gjøre. Det er gunstig for flåtten, samtidig som vi er mye ute og blir eksponert, sier Eikeland.

Tallene er nok en ny smittetopp. Selv om tallene ikke er kvalitetssikret ennå, gir de en klar pekepinn på hvilken vei pila går. Dessuten er det litt etterslep på registrering av smitte, så augusttallene ventes å gå ytterligere opp.

– Det lokale borrelioseutslettet kommer ofte 1-3 uker etter flåttbittet, sier Eikeland.

Mindre aktivitet fra nå

Borreliose kan behandles med antibiotika og er den vanligste sykdommen flåtten overfører. Antall registrerte tilfeller har økt jevnt og trutt de siste 20 årene. Det kan skyldes økt mengde smittebærende flått, men også økt oppmerksomhet rundt sykdommen og at folk derfor oppdager smitten i større grad.

– Nå avtar det noe, sannsynligvis på grunn av at det lenge var svært tørt i sør, og det reduserer flåttens aktivitet. 6-8 uker etter at man blir bitt kan en systemisk infeksjon med borreliose oppstå, og denne er meldepliktig til meldesystemet for smittsomme sykdommer. Derfor får vi flest tilfeller av mer alvorlig borreliose på seinsommeren og høsten, sier Eikeland.

Truls Gulowsen går av som leder for Naturvernforbundet, opplyser han selv på sin Facebook-profil.

– Etter fem spennende år som leder for Naturvernforbundet er eventyret over. Det er trist, og ikke en avslutning jeg ønsket, skriver han.

I innlegget skriver han videre at et flertall i Naturvernforbundets landsstyre ikke lenger har tillit til ham som forbundets leder.

– Jeg går derfor av, og håper høstens landsmøte kan velge en ambisiøs ledelse som både tør og kan forvalte Naturvernforbundets unike posisjon i norsk natur- og miljøvern, skriver Gulowsen.

Av innlegget går det fram at avgangen kan knyttes til det han beskriver som problemer med arbeidsmiljøet i organisasjonens sekretariat.

Tusenvis av fisk og yngel, trolig også laks og ørret, døde etter at vannstanden i Mandalselva sank kraftig på kort tid.

Fluefisker Kenneth Bringsdal sier til NRK at fiskedøden «knuser hjertet» hans, og peker særlig på den pressede villaksbestanden.

Å Energi opplyser at vannstanden ble senket for å spare vann til høsten og vinteren, men at den ble langt lavere enn planlagt.

– Konsekvensen vi ser nå var jo overhodet ikke en ønska konsekvens. Vi må se på hva som har skjedd, sier konserndirektør for vannkraft Jan Erik Eldor i Å Energi til NRK.

NVE har opplyst til Lindesnes Avis at hendelsen kan ende med bot og politianmeldelse. Å Energi skal nå gå gjennom hendelsesforløpet.

Fem laksefiskere fra Sørlandet har fått medhold i kravet om refusjon for opphold og fiskekort i elven Gaula etter at den stengte på kort varsel i 2024.

Totalt betalte de fem fiskevennene 72.500 kroner for turen til Horgøien gård i Melhus kommune i Trøndelag, skriver Dagens Næringsliv.

Etter at Miljødirektoratet stengte elven på kort varsel, har ikke partene greid å bli enige om hvem som skal ta regningen for den spolerte turen.

Denne uken ble det klart at fiskerne fikk medhold av retten i sitt krav om refusjon. Advokaten deres er fornøyd og tror dommen kan få betydning for lignende saker.

– Spørsmålet har vært hvem som skal bære den økonomiske risikoen når grunnlaget for et avtalt fiskeopphold faller bort, sier Roald Aamodt til DN.

Gården er ikke enig i dommen og vurderer å anke saken.

– Det vet vi ikke ennå. Det handler også litt om sakens verdi, som kun er på drøyt 70.000 kroner. Men det er en prinsipiell sak, sier advokat Dag Herrem.

Også i år ble Gaula stengt underveis i sesongen. 1. august ble det fiskestopp i Gaula, Orkla og Verdalselva på grunn av lite fisk.

Ulvejakten i Stor-Elvdal, Rendalen og Ringebu tas opp igjen, etter at den ble stanset av Statsforvalteren onsdag.

Årsaken var at Statsforvalteren ønsket å få svar på en genprøve av ulven.

Fredag er prøven analysert, og det viser seg ikke å være en genetisk viktig ulv. Derfor har Statsforvalteren besluttet å gjenoppta jakten, opplyser seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren til NRK.

For å regnes som genetisk viktig må ulven være innvandret fra den finsk-russiske bestanden og bærer av nye gener uten innavl. Slike ulver regnes som verdifulle for å styrke den skandinaviske ulvestammen, skriver Østlendingen.

Det er funnet et lam som er tatt av ulven, men så langt er det ikke dokumentert flere skader som kan knyttes til den.

Fellingstillatelsen gjelder til 10. august.

Statsforvalteren i Innlandet stanser ulvejakta i Stor-Elvdal, Rendalen og Ringebu kommuner etter klager fra tre dyrevernorganisasjoner.

Det ble gitt tillatelse til ulvejakt etter at det ble sett ulv på rovviltkamera. Det er nå funnet en død sau som er tatt av ulv i området, og prøver fra denne er sendt til analyse, skriver NRK.

Seniorrådgiver Ståle Sørensen hos Statsforvalteren sier det var en vanskelig avgjørelse å gi fellingstillatelse i utgangspunktet, men de valgte å si ja av frykt for at det raskt kunne bli en svært alvorlig skadesituasjon.

Fredag vil Statsforvalteren avgjøre om jakta eventuelt kan gjenopptas, sier Sørensen.

Senterpartiet skal til høsten fremme et forslag på Stortinget om at all ulv i beiteprioriterte områder utenfor ulvesonen skal kunne skytes umiddelbart.

– Dette må gjelde hele beitesesongen, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til Gudbrandsdølen Dagningen.

Bakgrunnen for forslaget er en hendelse i Gausdal i juli, hvor Statsforvalteren og Klima- og miljødepartementet først avslo fellingstillatelse av hensyn til genmaterialet til en viktig ulv.

Vedum mener praksisen går ut over dyrevelferden.

– Det er en forferdelig logikk at man skal vente med å gi fellingstillatelse til etter at dyr har blitt skadet. Det er ikke dyrevelferdsmessig, sier han.

Forslaget innebærer at staten fortsatt skal dekke kostnadene ved felling, uavhengig av om det benyttes Statens naturoppsyn (SNO) eller lokale fellingslag.

Vedum sier han håper å få vedtatt endringen rundt jul dersom et flertall på Stortinget støtter forslaget.

Ifølge Rovdatas siste tall er det registrert 55 til 58 ulver i Norge i 2025/2026.

Verdens overforbruksdag markeres torsdag. Norge er blant verstingene, men er litt bedre enn Danmark, Sverige og Finland.

Earth Overshoot Day er dagen da verden har brukt opp ressursene som naturen selv klarer å gjenopprette på ett år. Etter dette lever befolkningen på lånte ressurser.

– Vi forbruker som om vi hadde nesten to jordkloder. Når regningen kommer, som den alltid gjør, er det blant annet i form av mer ekstremvær og større usikkerhet for mat, vann og økonomi, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond i en pressemelding.

Menneskeheten forbruker nå naturen 73 prosent raskere enn økosystemene klarer å fornye, ifølge beregningene. Det tilsvarer 1,73 jordkloder og er det høyeste globale overforbruket som er målt.

Med andre ord forsyner vi oss av jordas ressurser på kreditt.

Fossile utslipp er verstingen

Fossile utslipp, altså utslipp fra kull, olje og gass, utgjør hele 61 prosent av det totale økologiske fotavtrykket.

En halvering av fossile CO2-utslipp vil ifølge Global Footprint Network flytte overforbruksdagen omtrent tre måneder senere på året.

– Så lenge de fossile utslippene fortsetter, vil vi stå overfor stadig mer dramatiske virkninger som kommer til å overgå den klimasommeren vi ser i år. Dette peker også rett mot norsk oljepolitikk. Verden er i full gang med energiomstillingen, og Norge må ta steget ut av oljealderen, sier Andaur.

Hun peker på tre omfattende tiltak som kan begrense overforbruket.

– Folk skal ikke bære ansvaret alene. Politikerne må endre hva som lønner seg. Vi må slutte å lete etter mer olje og gass, omstille oss til fornybar energi og gjøre det enklere å bruke ting lenger. Slik kan Norge bidra til å flytte datoen, sier Andaur.

Dårlige tall for Norge

Norge er blant landene som forbruker aller mest per capita. I år er det ikke beregnet noen egen norsk overforbruksdag, ifølge Earth Overshoot Day. Det skyldes for lite og for dårlige bakgrunnsdata, men i fjor kom den allerede 16. april.

Til sammenligning viser tallene fra i år at overforbruksdagen kom 29. mars i Danmark, 1. april i Finland og 4. april i Sverige. Verst er Qatar, der overforbruksdagen kom allerede 4. februar.

Ifølge Andaur ville vi trengt ressursene fra 3,6 jordkloder om alle levde som nordmenn.

– Vi er blant verstingene i verden. Om noen skal gjøre en innsats her, så er det i hvert fall oss, avslutter hun.

En ulv har ifølge statsforvalteren drept rundt 50 sauer og lam i Gausdal og Oppdal. Likevel tok det over to uker før jakten på den startet.

– Det er helt uforståelig at miljøforvaltningen bruker så lang tid på å fatte et så enkelt vedtak som et fellingsløyve på en ulv som helt påviselig driver og spiser husdyr i et beiteområde, sier Erling Sande i Senterpartiet til NTB.

Han har nettopp besøkt lokalbefolkningen i Gausdal og forteller om stor fortvilelse over ulvens herjinger.

– De finner jo sauene sine ødelagt og drept. Det er hevet over enhver tvil at det er en ulv på ferde der. Og dette er et område som er prioritert for beitedyr. De har sluppet alle dyrene sine i fjellet, naturlig nok, sier han.

Ønsket å flytte ulven

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier han har forståelse for at bøndene er fortvilet.

– Det er lett å forstå både sinne og fortvilelse hos bønder som mister sau og lam til rovdyr, og det er vanligvis lav terskel for å tillate felling av ulv utenfor ulvesonen.

Han sier forklaringen på at regjeringen har brukt tid på denne saken, er at de ønsket å merke og flytte ulven inn i ulvesonen, siden ulven kunne bidra til å redusere innavlen i den skandinaviske ulvebestanden.

– Det har vist seg svært vanskelig, og da det har vært store tap av sau og lam, har vi bestemt at vi likevel må prøve å felle denne ulven av hensyn til beitenæringen.

10.000 sau i området

I over 14 dager har ulven vært til stede og gjort skader på sau og lam. Ifølge Statsforvalteren har rundt 50 dyr gått tapt totalt.

Totalt befinner det seg om lag 10.000 sau og lam på utmarksbeite i området rundt der ulven har vært.

Sauebønder har vært utålmodige etter en fellingstillatelse på ulven, noe som kom tirsdag kveld.

– De blir møtt av en forvaltning som sier: «Nei, her kan vi ikke gjøre noe før vi vet mer om dette dyret». Det må tas prøver av de døde sauene for å prøve å finne genetikken til ulven, sier Sande.

– Ulven tar ikke ferie

Og da går jo dagene, påpeker han.

– Ulven tar ikke ferie. Den forsyner seg av stadig nye sauer. I et område der Stortinget har sagt at beitedyrene skal prioriteres, sier han.

– Så du mener denne ulven burde vært skutt for lenge siden?

– Ja, det burde den. I det øyeblikket det blir påvist at denne ulven er et skadedyr, at den dreper husdyr i et beiteområde, så bør den tas ut. Hvis ikke forsvinner jo hele poenget med ulvesonen.

Genetisk verdifull

Stortinget har fastsatt en ulvesone, der ulv har særskilt vern. Utenfor denne er det ikke mål om at ulv skal etablere seg.

Siden ulven har gjort skade i Gausdal og Oppdal, utenfor ulvesonen, mener Sande at regjeringen har vært altfor sen med å sørge for at det blir gitt fellingstillatelse.

Tirsdag kom vedtaket fra Miljødirektoratet, som ligger under departementet, der det slås fast at ulven kan felles. Direktoratet legger vekt på at skadeomfanget har vokst gjennom de siste dagene.

De understreker samtidig at ulven er genetisk verdifull, fordi den har vandret inn fra Finland eller Russland. Det betyr at den kunne ha bidratt til mindre innavl i ulvebestanden dersom den hadde funnet en partner og de sammen hadde fått valper.

Reagerer på formulering

Sande reagerer på at Miljødirektoratet skriver i vedtaket at det ikke kan «påregnes at det gis flere fellingstillatelser på genetisk verdifulle individer av ulv».

– Det vil jo fjerne legitimiteten rundt hele soneforvaltningen vår. Da har du egentlig gjort hele landet til ulvesone, sier han.

– I teorien kan vi stå i samme situasjon om noen uker. Ny ulv, nytt rovdyr på gang som dreper husdyr for fote, uten at man får nødvendig fellingsløyve. På sikt vil dette føre til at de som driver landbruk i disse områdene, gir seg.

Oppdraget i gang

Det er Statens naturoppsyn som har fått oppdraget med å ta ut ulven. I en pressemelding onsdag ettermiddag opplyser de at de har tilknyttet seg lokale jegere og er klare til å gå i gang med jakten på ulven.

– Per nå har vi ikke kontroll på hvor ulven befinner seg. Det siste sikre sporet er skader på sau som undersøkes nå i dag. Får vi informasjon om nye observasjoner og får oppsøkt området raskt, øker sjansen for å finne ulven, sier Jan Paul Bolstad, fungerende leder i Statens naturoppsyn.

Han understreker at det kan gå uker før de får kontakt med ulven, og at de ikke har noen garanti for å lykkes.