Rondane-området er tett omkranset av hytter, og mange kommuner presser på for mer. Rondane sør har det høyeste antallet hytter, i kommuner som Ringsaker, Øyer og Lillehammer. I sør er det også omstridte planer for nye hytter ved Skramstadsetra i Åmot.

Opp­splittingen i Rondane øker

Rondane er kanskje det fjellområdet i Norge der det er tydeligst hvordan fot- og hytteturisme er i ferd med å undergrave den naturen folk kommer for å oppleve.
Tirsdag, 13. august 2019 - 19:29

Hytteberget

Dette er fjerde del av Jakt & Fiskes store dokumentar om norsk hytteutbygging og konsekvenser av denne for naturmangfoldet.
Hele dokumentaren kan leses i Jakt & Fiskes augustnummer, eller her på nett. Del 1: Hytte-Norge skviser villreinen.
Del 2: Full gass på Norefjell.
Del 3: Setesdal Austhei nesten delt i to.
Del 4: Opp­splittingen i Rondane øker.
Del 5: – Regjeringen har gjort det lettere å bygge ned norsk natur.

Sammenliknet med andre verneområder i Norge har Rondane nasjonalpark svært stor ferdsel. Før den tekniske utbyggingen startet, var dette et stort, sammenhengende leveområde for villrein, like stort som Danmark. Det inkluderte Dovre-Sunndalsfjella, Trollheimen, Rørosvidda, Forollhogna og Hedmarksvidda. Oppdelingen er kanskje det tydeligste eksempelet på oppsplittingen av villreinens leveområder, i dag redusert til seks-sju delområder. 

Det hele startet med fotturismen på slutten av 1800-tallet. I dag er ferdselen svært stor. Eksempelvis har turstien, fra p-plassen på Spranget og inn til Rondvassbu, 35 000 passeringer i løpet av sommeren. 

Antallet private hytter har også eksplodert. Innenfor E6 Gudbrandsdalen-Dovre i vest og nord, Rv 3 i Østerdalen og Rv 25 mellom Hamar og Elverum, var det i 2010 registrert 19 000 hytter. 10 000 av disse ligger innenfor hensynssonene til villreinen. Ytterligere 2 500 hytter er godkjent i hensynssonene. Du kan lese mer om dette på Norsk villreinsenters informasjonsside: server.villrein.no/fokus/rn/ 

Rondane nord også delt i to 
Av dem som har vært kritiske til utbyggingene i området, er forvaltere i Oppland. Tidligere sekretær i Villreinnemnda, Morten Liebe, samt Marit Vorkinn og Ola Hegge, begge ansatte hos Fylkesmannen i Oppland, skrev en kronikk i Jakt & Fiske i 2017, hvor de spurte om vi er den siste generasjonen villreinjegere i Rondane. 


Denne illustrasjonen viser tettheten av hytter rundt Rondane villreinområde. Jo rødere farge, desto tettere med hytter. Kilde: Fylkesmannen i Innlandet.

«Allerede den første fylkesdelplanen for Rondane, som ble godkjent i oktober 1992, hadde retningslinjer om at det ikke skulle etableres nye hytteområder som ville gi økt ferdsel i villreinens leveområder. Østlandsforskning har vist at mens det i perioden 1980–1989 ble bygd 74 nye fritidshus i planområdet pr. år, hadde dette økt til 291 nye fritidshus pr. år i 2006–2009», skrev artikkelforfatterne. 

De poengterer også hvordan Rondane nord nå er i ferdig med å bli delt i to, som følge av den store ferdselen på strekningen Mysuseter-Rondvassbu-Bjørnhollia. Siden GPS-merkingene startet i 2009 har ingen GPS-merkede simler krysset denne aksen. Lese kronikken på: https://www.njff.no/tema/jaktogfiske/Sider/Rondane-reinen-under-massivt-press.aspx

Dragkamp i Ringebu

Etter en langvarig dragkamp i Ringebu, er planer om nesten 1100 nye hytter nylig redusert til 65.

Bakgrunnen for en langvarig og betent sak, er at grunneiere i Ringebu ønsket å bygge ut til sammen 1083 nye fritidsboliger på Skotten, Måsåplassen og Venabygdsfjellet. Planene skapte en dragkamp mellom statlige myndigheter, villreininteresser og kommunen.

Fylkesmannen pekte på at kommunen hadde nesten 500 andre, ubenyttede tomter, og store utbyggingsområder i Kvitfjell på vestsiden av Gudbrandsdalen, som ville gjøre mindre skade.

Klima- og miljødepartementet mente dessuten at planene ville medføre stor økning i ferdselen inn i villreinens leveområder, og dermed dele opp leveområdet ytterligere.


Sjusjøen er landets største hytteby. 4,5 kvadratkilometer stor, bestående av 2100 fritidsbygg. Reklamebildene fra området viser gjerne urørte, snødekte landskap og «trikkeskinner». Sommerstid ser det imidlertid nokså annerledes ut.

Døra på gløtt for utbygging
NJFF har vært svært skeptisk til utbyggingsplanene. Før jul i fjor var Espen Farstad og Siri Parmann fra administrasjonen, i møte med to av departementene, for å snakke villreinens sak. Det var også representanter for en rekke andre frilufts- og naturvernorganisasjoner

I slutten av juni satte statsråd Monica Mæland et foreløpig punktum i saken: 65 nye hytter ble godkjent på Venabygdsfjellet, mens planene på Skotten og Måsåplassen ble avvist. Departementet satte likevel døra på gløtt for at kommunen kunne prøve på nytt seinere, gjennom grundig dokumentasjon om at «en utvikling her ikke vil ha negative konsekvenser for villreinen og villreinens leveområder».


Her i området ved Måsåplassen, og ved Skotten lenger sør, har Ringebu lenge ønsket å bygge ut betydelige hytteområder.

«En halv seier»
Ordfører i Ringebu, Arne Fossmo, ser på departementets vedtak som en halv seier. 

Han er klar på at kommunen ikke vil gi seg, men fortsette å jobbe å få gjennomslag gjennom neste revisjon av kommuneplanens arealdel. Han mener villreinen ikke vil ta skade at de utbyggingene:

– Det går verken bilveier eller skiløyper inn i fjellet fra de planlagte hytteområdene.

Fossmo poengterer dessuten at kommunen allerede har gjennomført en rekke såkalt avbøtende tiltak

– Det er ingen annen kommune innenfor regional plan for Rondane-Sølnkletten som har tatt mer hensyn til reinen enn vi. Vi har stoppet kiting i fjellet, flyttet turistbuer, endret løypetraseer, tatt vekk utallige parkeringsplasser langs Friisvegen og vinterstengt den, for å nevne noe.  I Stor-Elvdal derimot, bygges det mange hundre hytter inn i villreinens biologiske leveområde, sier han.

– Hva synes du om de organisasjonene som er mot hyttebygging?

– Jeg synes de kan sette seg inn i det Ringebu faktisk har gjort for villreinen. Vi har bygd opp en levedyktig stamme gjennom 40-50 år. I kommunene lenger nord blir reinen presset lenger og lenger øst, men her i kommunen holder den seg gjennom fire årstider. Det at miljøvernorganisasjonene og -byråkratene ikke ønsker utbygging, men sammenlikner oss med andre kommuner, har jeg lite sansen for, sier Fossmo.



Nytt hyttefelt ved Sjusjøen.

Storbyen på fjellet

Kjører du østover fra Lillehammer, og tenker deg til fjells? Vel, du oppdager fort det motsatte av fred og frihet. Her brer «storbyen» Sjusjøen seg utover i det som en gang var en sammenhengende fjellskog. Byggeområdene er enorme. Og det bygges stadig tettere, med leilighetsbygg, sykkelstier og hyttefelt. «Byen» Sjusjøen er 4,5 kvadratkilometer stor og består av 2 100 fritidsbygg, ifølge SSB.



Foto: Kjell-Erik Moseid

Ville ha en klar grense

Det er nå 14 år siden daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy ba fylkeskommunene om å opprette 10 nasjonale villreinområder, og utarbeide fylkesdelplaner (regionale planer) for forvaltningen av dem. Ordlyden i bestillingsbrevet var klar:

  • «Det skal legges vekt på å unngå oppsplitting av de nasjonale villreinområdene» Og:
  • «Det skal kartfestes en klar grense for de nasjonale villreinområdene hvor ny utbygging bør unngås.»

Likevel fortsetter altså dragkampene om nye utbygginger inn til disse områdene.



Hvor mange steder finner du større fjellskogområder i Sør-Norge som er urørt av hytter, veier eller alpinanlegg? Foto: Kjell-Erik Moseid

Ønsker «markagrense» i fjellet

Friluftsorganisasjoner, velforeninger og grunneiere som ikke ønsker flere hytter, ber om regionale og kommunale «fjellgrenser».

En av dem som er kritisk til hyttebyggingen i urørt natur i Innlandet, er Ole Morten Fossli. Han er fylkeskoordinator for Forum for natur og friluftsliv (FNF) i Oppland. FNF er et samarbeidsforum mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene på fylkesnivå, der NJFF er en av dem. Fossli er bekymret for tapet av urørt natur over tid, som følge av vann-, vindkraft, hyttebygging.

– Hyttebygginga er den trusselen som fører til det største tapet av urørt natur, sier han, og nevner en rekke utbygginger i Gudbrandsdalen og Valdres, bl.a Aurdalsåsen og Synnfjell.

– Mange kommuner har 500-1000 regulerte hyttetomter som står der usolgte. Likevel skal de absolutt tilrettelegge for et tusentalls til, gjerne opp mot fjelltoppene, sier han.

Ønsker grenser ved Sjusjøen og i Valdres
Ole Morten Fossli mener det er vanlig situasjon at utbyggere lokker med arbeidsplasser og inntekter, og at lokalpolitikerne strekker seg langt for å gi de nødvendige tillatelsene, uten tanke på helheten for fjellet.

FNF Oppland er en av flere organisasjoner som jobber for å sette grenser for hyttebyggingen i Innlandet, gjennom å opprette regionale og kommunale fjellgrenser, ikke ulike markagrensa i Oslomarka. Det ene nettverket jobber for Valdres, det andre for kommunene Lillehammer, Ringsaker og Øyer.

På forsiden nå