I Flå kommune bygges det store hytteområder i gulsvikfjellet. Høgevarde ligger like til høyre for billedutsnittet.
I Flå kommune bygges det store hytteområder i gulsvikfjellet. Høgevarde ligger like til høyre for billedutsnittet.

Hytte-Norge skviser villreinen

Tempoet i hyttebyggingen i Norge er historisk høyt. Massive byggeområder spiser seg stadig lenger inn i fjellskogen, stedvis langt over tregrensa. Villreinen er stadig mer presset. Få har oversikt over de samlede konsekvensene for naturmangfoldet.
Torsdag, 8. august 2019 - 13:26

Hytteberget:

Dette er første del av Jakt & Fiskes store dokumentar om norsk hytteutbygging og konsekvenser av denne for naturmangfoldet.
Hele dokumentaren kan leses i Jakt & Fiskes augustnummer, eller her på nett.

Del 1: Hytte-Norge skviser villreinen.
Del 2: Full gass på Norefjell.
Del 3: Setesdal Austhei nesten delt i to.
Del 4: Opp­splittingen i Rondane øker.
Del 5: – Regjeringen har gjort det lettere å bygge ned norsk natur.

Nordmenn elsker hyttelivet, og «alle» vil ha sin egen. Helst av laftet tømmer, med skigard og torvtak. Inkludert pan­oramautsikt. Men ei hytte er ikke hva det engang var. Mens snittstørrelsen i 1983 var på 62,2 kvadratmeter, var den i fjor på 96 kvadratmeter. Standar­den, uteområdene og infrastrukturen rundt nye hytter kan lett sammen­liknes med villastrøk. Og det bygges stadig flere, større og raskere.

For 25 år siden ble det satt opp 1600 hytter i året, i fjor var tallet 6159. Totalt sett står det nå 434 809 av dem i kongeri­ket, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Hva med fjellskogen, villreinen, rypa og skogsfuglen? Når er tåle­ grensa nådd?

Hytteby i kalvingsområder
Det er mellom 450 og 600 hytter her oppe nå. I tillegg er det godkjent bygging av ytterligere 1200. Anders Storm Nilsestuen, daglig leder av Jakt og Fiskesenteret på Flå, kikker ut av bilvinduet. Vi er på vei opp til et hytteområde i Gulsvikfjellet, av utbyggerne kalt Høgevarde. Ikke så rart, siden Norefjells mest kjente fjelltopp ligger godt synlig fra ethvert hyttevindu.

Det er en torsdag i mai, og ikke mange timene til karavanen av mørklakkerte SUV’er og Teslaer inntar riksveg 7 – svært mange med registreringsbokstaver som DR og BT. Vi stopper på et utsiktspunkt. Storm Nilsestuen – ivrig jeger og utdanning innen utmarksforvaltning og anvendt økologi – blir stående med kikkerten mot fjellet.

Det er høystandardhytter og grusveier i alle himmelretninger, opp i 1100 meters høyde. Det er rein han speider etter. Ifølge Storm Nilsestuen befinner vi oss i kalvingsområdene for Norefjell­ Reinsjøfjell­stammen.

Det er uenighet blant bygdefolk hvorvidt reinen kalver her, men Storms uttalelser blir bekreftet av en rapport fra Anders Mossing ved Norsk villreinsenter i 2016, der GPS­merkede simler i vesentlig grad oppholdt seg i Flå kommune i kalvingsperioden, sør til Høgevarde, inkludert i skogen.


Daglig leder ved Jakt- og fiskesenteret, Anders Storm Nilsestuen, mener Høgevarde hytteområde er bygd i tidligere kalvingsområder for villreinen.

Sanner godkjente planene
Startskuddet til utbyggingen av Høgevarde­feltet gikk i 2003. Få år seinere ønsket en del av grunneierne en solid utvidelse. I 2015 godkjente daværende kommunal­ og moderni­seringsminister Jan Tore Sanner en plan for bygging av ytterligere 900 hytter. Departementet overprøvde dermed en innsigelse fra Fylkes­ mannen i Buskerud, som mente deler av utbyggingen var «klart i strid med nasjonale føringer», som gikk på urørt natur og friluftsliv.

Jan Tore Sanner gjorde imidlertid vei i vellinga:

– Vi har lyttet til kommunen og lagt vekt på lokaldemokratiet. Det er viktig å sikre sysselsetting og utvikling av næringslivet i kommunen. Utbygging av fritidsboliger vil gi grunnlag for nye servicebedrifter og forretninger, skrev han i en pressemelding.

I dag er Gulsvikfjellet nesten å betegne som et villastrøk. Anders Storm Nilsestuen kikker opp mot Norefjell­massivet
Denne utbyggingen er ganske så spesiell. Både fordi utmarka nå ser ut som et sjakkbrett av veier, tur­ og sykkelstier opp høyt opp mot toppene. Det kan heller ikke være tvil om at hyttebyen skaper belastning for villreinen, sier han.


Nedbygging truer naturmangfoldet

Verdens naturmangfold og arter er i sterk tilbakegang. Årsakene er fysisk ødeleggelse av og ned- bygging av natur. Det slo FNs naturpanel fast tidligere i år.

Vi liker å tro at Norge er et land av villmark. Men hvor ofte opplever du dalfører med fjellbarskog urørt av hyttefelt, alpinanlegg, veier eller flatehogster?
Det er den samme trenden i Norge som i andre land:

  • De siste 50 åra er andelen urørt natur halvert, og tilbakegangen fortsetter med fire prosents tap hvert tiår.
  • Viltets leveområder er 30 prosent mindre i dag enn for 30 år siden.
  • Aldri i menneskets historie har tempoet i utryd­delsene av verdens arter vært så rask som nå. Dette var noe av innholdet i den første rapporten fra FNs naturpanel (IPBES) som kom i mai i år. I følge miljøstatus.no er 87 prosent av de 2355 truede, norske artene i, truet på grunn av ulike typer arealendringer.

Ingen kjenner totaleffekten
Generalsekretær i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), Christian Steel, sa det slik overfor Aftenposten:
– Nesten 90 prosent av artene som kan forsvinne i Norge, er truet av arealendringer – utbygging av industri, veier, kraft, hyttefelt og boliger, flatehugst av skog, intensivert monokultur­landbruk, og gjengroing av artsrikt kulturlandskap, sa han.

Noe av problemet er den samlede effekten av mange typer i inngrep. Hva det har å si for økosystemene i fjellskogen, som i mange tilfeller har stått nokså urørt i flere hundre år, er det ingen som vet.

Det er verdt å legge merke til at svært få av de norske artene er truet som følge av jakt, fiske eller fangst.

Del 2: Full gass på Norefjell, kan du lese her.


 

På forsiden nå