Guide
Slik velger du riktig kikkertsikte
Hva og hvordan du jakter bør være avgjørende for valg av kikkertsikte. Her får du en innføring i hvilke egenskaper i siktet som er praktisk til forskjellige jaktformer.
Denne artikkelen er over ett år gammel.
Utvalget av kikkertsikter styres av trender innen jakt og skyting, og til og med våpenpolitikken i produksjonslandet. En trend i USA er interessen for skyting og jakt på lange hold. Derfor tilbys kikkertsikter for jakt med forstørrelse på 25 ganger eller mer.
Forstørrelse i bøtter og spann høres kanskje flott ut, men er ikke nødvendigvis det beste for deg og din jaktform.
De fleste storvilt i Norge blir skutt på under 100 meters hold. Stor forstørrelse gjør at du mister oversikten over målets omgivelser. Rekylen vil også lettere ta siktebildet helt vekk fra målet.
En skuddsituasjon varer ofte ikke særlig lenge. Jo raskere du kommer til skudd, desto større sjanse har du for å lykkes. For de aller fleste vil det derfor være en fordel om jaktsiktet ikke har for mange justerbare funksjoner.
Et sikte med maks 12 ganger forstørrelse vil være uten sidefokus, og det er én ting mindre å tenke på i en jaktsituasjon.
Skogssiktet
Elg, hjort, villsvin og rådyr er skogslevende arter som trives best i tett vegetasjon. Et sikte med liten forstørrelse egner seg ofte godt på trange skogsposter. Det dedikerte skogssiktet kan også dra nytte av stort zoomomfang, ved at laveste forstørrelse blir liten.
Et sikte med lyspunkt og laveste forstørrelse mellom 1 og 2 ganger, kan brukes som et rødpunktsikte, hvor du kan ha begge øyne åpne på de raske skuddene. Lav forstørrelse gir stor utgangspupill, og gjør det raskere å finne siktebildet.
Det gir også større synsfelt og bedre oversikt. Stort synsfelt gjør det dessuten lettere å se skuddtegn i dyret, og ikke minst hvor det tar veien etter påskyting.
Ved skyting over hogstflater og åkerlandskap har du fordel av å kunne skru opp forstørrelsen noe. Det er også nyttig ved innskyting og storviltprøven.
Dagslys
Mange storviltjegere avslutter jakta i god tid før skumring. Det reine dagslyssiktet kan gjerne ha liten diameter eller bare rørdiameteren på objektivet.
Billedskarpheten er like god i slike sikter. Det er dessuten mindre i veien, tar seg også godt ut på rifla og tillater en lav montering.
Lettvektere
Noen jaktformer, som villreinjakt, vinterjakt på rype og toppjakt på skogsfugl, innebærer gjerne mer gåing enn skyting. Da er forholdsvis lette kikkertsikter en fordel.
Velg gjerne kikkerter med mellomrør på 1 tomme (25,4 mm) i stedet for 30 mm, da dette gir lettere konstruksjoner.
Du kan også klare deg med litt høyere minsteforstørrelse, fordi det sjelden blir raske skudd på kloss hold, og et sikte med lite zoomomfang veier ofte mindre.
Forstørrelse på 3–9 eller 3–12 ganger vil gi nok fleksibilitet.
Skumring
Åtejakt på villsvin og rev, bukkejakt i skumringen og hjortejakt på bøen er alle jaktformer som innebærer skyting i dårlig lys. Dette stiller spesielle krav til kikkertsiktet.
Et sikte som skal brukes til skumringsjakt bør ha et stort objektiv på 56 eller 60 mm diameter, som slipper inn mest mulig lys. Det er også i skumringen du merker hvor mange tusenlapper du har lagt på bordet.
Et dyrere sikte har som oftest et skarpere bilde og mer lysgjennomgang, med bedre gjengivelse av farge og kontrast. Det hjelper deg å skjelne bukken inne i vegetasjonen.
Flerbrukssiktet
Skal du kun ha ett sikte til flere jaktformer, gjelder det å ligge litt midt på treet. Om ikke skumringsjakt er høyt på agendaen, vil et objektiv på 40 til 50 mm gjøre nytten til all slags jakt.
Bildet vil være lyst nok til ganske mørke forhold. Et slikt sikte ruver også mindre på rifla og trenger ikke de høyeste montasjeringene. En forstørrelse et sted mellom 2 og 12 ganger vil dekke de fleste jaktsituasjoner.
Selv om valg av kikkertsikte styres mye av følelser, vil du tjene på å legge til en ørliten klype fornuft. Også på dette området kan det enkle ofte være det beste.
