En guidet ørretreise i de lyriske sideelver

«Ørretfiske i Amerika» må hentes fram, mens det ropes: Åååååå, som vi elsker alt som har med fiske å gjøre.

Men, denne skribent, som så mange andre, skal altså om litt stirre inn i tomheten ventende på neste vår, vak og virilitet. Før den tid må vi ryggsvømme i ribbefett og lutefisk, løpe maraton i pinnekjøtt og rakfisk og 4 x 100 m påske- marsipan før det igjen er klappet og klart.

Men, når disse linjene skrives er det fortsatt optimisme, og vi gleder oss til å stikke til skogs, til fjells og kanskje ei vidde. Aleine og sammen med den faste fiskegjengen. Vi som nå teller bilringer, vakringer og rynker. Okke som.

I år er det første gang siden 2004 at den faste gjengen på fire venner ikke drar på laksefiske i Orkla, Beiarn eller til dronningene av dem alle, Saltdalselva. Vi skal derimot reise til vakre Plathe Eiendommen. Her skal det campes i ei uke ved Kallbekkvika (vært der før og trives godt).

Vi skal konsentrerer oss om en og annen ørret. Vi skal konse på rødvin, god mat, god latter og lange timer ute. Govatnet venter. Regnbyger, solgangsbris, sønnavind og der biter det. På fjellet også. Båtene er klare. Vi også.

I tillegg er det fast fiske i Valdres, med base i Vang på svigermors hytte fra 1969.

Valdres har forresten mange gode fiskemuligheter, både i de lavereliggende strøk og ikke minst, oppe på fjellet i skyggen av monumentale Rocky Grindafjell. Selve høvdingen i Valdres. I dette området er det nesten ingen som fisker, så du er garantert den luksusen som heter: Aleine med stang, kaffe og epleslangfred.

Denne fiskeskribent trives best der Vangs- mjøsa smalner ned mot elva Begna. Her er det suverent både med flue, sluk og mark med og uten dupp. Men, i skrivende stund er det stritt med jobb og lite fisketid. Derfor følger her en fisketur- guide fra bokhylla:

NORDMENN

Om vinteren spiser de mye blod
Om sommeren er de nesten radikale Konen i melkebutikken
synes riktignok at byens nye ambulanse bråker for mye
Det får da være grenser for å redde liv sier hun

Kate Næss, «Blindgjengere», Aschehoug forlag 1969.

NOK EN FISKETUR

Kråker i sving
måker i ring
bortover himmelens panne.
**
Sommer ́n er her
skogen så nær
jeg rusler en tur rundtom vannet.

**
Marken er stor
bakser i jord
bakser i jorden i spannet.
**
Smyger den på
kroken min nå
kaster den langt uti vannet.
**
Så napper det litt
en ørret har bitt
jeg svinger den innover landet.

*
Tre ørret i sekk
Så rusler jeg vekk henover jordskorpens panne.

Arild Nyquist, «Høst i august», Aschehoug forlag 1992.

Uten god mat og drikke er det ikke en fullverdig fiskeuke.

Å SPISE Å SPISE Å SPISE

Jeg vil ikke ha kjøttkaker av tovet filt eller fiskeboller av marmor eller pølse med kinesisk lakkarbeid
Jeg vil gneke kjøttkakene godt ned i den brune sausen
Jeg vil gneke torsken i det smeltede smøret Med gressløk
Jeg vil sprute masse ketsjup på den hvite sausen
og knekke middagspølsen

Cecilie Løveid, «Dikt 2001-2013», Kolon forlag 2013.

Dermed takker vi for følget på denne turen der du ikke trenger fisketrygd eller kort.

FRAGMENTER FRA VAKMANNENS DAGBOK

Det vaker i vannet ved siden av riksvegen. Det vaker i elva du kjører forbi.
Du ser vak fra toget.
Det vaker når du sover, spiser, elsker og jobber.
Du ser et vak fra flyet. Turbulens i sete 23 c. Tjernvak. Fjordvak. Hjernevak.
Du finer fram den slitte notatboka. Fører inn vakene på side 60.

Tom Stalsberg, «The Electric Blue Cafe. Ørretbrev fra undergrunnsvegeta- sjonen», Aschehoug forlag 2009

PS: Vi kan jo ikke runde av en guidet tur – fra poesiens mange gjenglemte tjern og sideelver – uten å ta med et haiku:

Sommarnatt månen skundar seg frå sky til sky
«HAIKU», 200 norske versjonar ved Paal-Helge Haugen, Bokklubbens lyrikkvenner 1992.