Annonse

Leder

Aktverdige ressurser

Den første høsten under virke av ny viltlov med tilhørende forskrifter nærmer seg slutten. Om loven hadde vært en kake, kunne man med rette beskrevet prosessen fram til ferdig produkt som heimkunnskapstimen fra helvete.

Publisert

Her var mange kokker, mye søl og da kaken var ferdig, var ingen spesielt fornøyd med resultatet. Men loven er vedtatt og vil i overskuelig framtid legge føringene for forvaltning og min og din jaktutøvelse. Vi får tro det går seg til på et vis.

En rekke problemstillinger ble gjenstand for debatt under lovarbeidet. Jeg skal dvele ved en av de (tilsynelatende) mer kuriøse, nemlig endringen av lovens korttittel – fra viltloven til viltressursloven. Min første innskytelse var at det framsto som et håpløst krøkkete navn med kommersielle vibber. Moderniseringen av den gamle viltloven startet jo på sett og vis med en lite faglig gjennomtenkt overføring av forvaltningsansvaret for høstbare arter fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet – som er underlagt det høyst næringsrettede Landbruks- og matdepartementet. Men kanskje skal vi ikke legge altfor stor vekt på det merkantile denne gang.

Interessant nok var det en betraktning fra radikalerne i NOAH – for dyrs rettigheter som for alvor skulle gi meg et mer positivt syn på navneendringen. På organisasjonens hjemmeside kunne man lese følgende: «For å understreke at levende vesener først og fremst er ressurser, endret regjeringen lovens navn – den heter nå viltressursloven. Det sier alt.» 

Det sier så visst ikke alt, men NOAH har rett i at det sier en hel del. For selvsagt skal vi definere viltet som en ressurs – en fantastisk ressurs vi skal verdsette, høste av og forvalte på bærekraftig vis. Sammen med fiskeressursene har dette vært selve grunnlaget for vår eksistens her på berget. Det har bidratt til å forme hvem vi er og vil for alltid ligge i vårt kulturelle DNA. Å underslå betydningen av disse verdiene, framstår både historieløst og irrasjonelt. 

Interessant nok var det en betraktning fra radikalerne i NOAH – for dyrs rettigheter som for alvor skulle gi meg et mer positivt syn på navneendringen fra viltloven til viltressursloven.

I reportasjen «Ekte matauk» møter vi i denne utgaven kokkeduoen Vegard Stormo og Børge Strøm, som begge vet å løfte fram og gjøre stas på de gastronomiske ressursene vi omgir oss med. For to år siden var de med på å starte restauranten Glasskiosken i Narvik. Som ivrige jegere og fiskere, var kokkeyrket et veivalg som falt dem helt naturlig. Råvarene hentes fra fjord og fjell i nærområdet og utnyttes til fulle. Kvalitet trumfer kvantitet. Derfor holder restauranten kun åpent tre kvelder i uka. Resten av tiden kan gutta bruke på jakt og fiske.

Fenomenet speiler en utvikling som har skutt fart i Norge de siste årtiene. Mat (ikke minst kortreist og bærekraftig) har gått fra nødvendighet til interesse, og er i økende grad blitt et uttrykk for livsstil, verdier og identitet. Mange har fått øynene opp for det kulinariske mulighetsrommet som finnes utenfor egen stuedør. Og i mylderet av muligheter, har både viltet og fisken fått en berettiget hedersplass.

Som jegere, fiskere og sankere er vi viktige tradisjonsbærere. Samtidig nyter vi et stort privilegium i det å kunne følge hele verdikjeden fra natur til bord. Det gir nærhet, respekt og en dypere forståelse av vår egen plass i naturens vev. Visst gir våre høstbare ressurser grunnlag for verdiskapning, men det handler om langt mer enn verdier som kan måles i kroner og øre.

Har du sterke meninger?

Jakt & Fiske ser det som sin oppgave å være en arena for debatt og meningsutveksling om forvaltning, jakt, sportsfiske, forskning, naturtap og andre temaer som berører jegere, fiskere og friluftsfolk.

Vi tar imot leserinnlegg og kronikk til vurdering på redaksjon@njff.no.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og avvise innsendte bidrag. Bidrag kan også publiseres i bladet Jakt & Fiske.

Omfang

Kronikk: 4500 tegn

Leserinnlegg, halvside: 1300 tegn

Leserinnlegg, helside: 2500 tegn

Powered by Labrador CMS