Reagerer på NOAHs kildebruk om skadeskyting

Mange la merke til bildet av elgkalven med blod fra nesen, som ble skadeskutt under jakt ved Misvær i Bodø torsdag 29.09.

Organisasjonen NOAH var kjapt ute med å bruke bildet i et innlegg på det sosiale nettstedet Facebook for å fremme sitt syn om at jakt burde forbys, og for å verve flere medlemmer. I delingen skriver NOAH blant annet at «Veterinærinstituttet rapporterer at gjennomsnittlig lever skutte elger 12 minutter etter at de er skutt, og 55% må skytes flere ganger.»

Det NOAH ikke opplyser om, er at tallene det refereres til er minst 18 år gamle, og slett ikke stammer fra Veterinærinstituttet.

Slik var innlegget på NOAHs egen Facebookside:

Gammel rapport fra VESO

Informasjonen NOAH brukte på Facebook, går også igjen i organisasjonens høringssvar til ny dyrevelferdsmelding, samt på egen nettside. I høringssvaret er kilden oppgitt, men altså ikke på Facebook eller egen nettside.

– NOAH bør opplyse om at rapporten er fra 2004, sier forfatter av rapporten, Cecilie Marie Mejdell. I dag er hun seniorforsker og fagansvarlig for dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, mens rapporten «Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr» ble i sin tid skrevet på oppdrag fra Statens dyrehelsetilsyn som ledd i forarbeidende med ny dyrevelferdslov da hun jobbet i VESO (Veterinærmedisinsk Oppdragssenter).

– Deler av VESO sin virksomhet ble seinere overtatt av Veterinærinstituttet, men det er uansett VESO som er riktig kildeangivelse. NOAH må gjerne bruke gamle rapporter, men de bør opplyse hvor tallene kommer fra. I løpet av nesten 20 år vil det ofte ha kommet gode, nyere undersøkelser, sier Mejdell.

I hennes rapport står det blant annet:

«Det finnes lite tilgjengelig dokumentasjon om avlivingstid og skadeskyting under jakt på hjortevilt. En registrering i et norsk jaktlag gjennom 10 år (Egil Ole Øen) som omfattet 105 elg, fant at 21 % mistet bevisstheten og døde momentant eller innen meget kort tid (sekunder).

Median overlevelsestid var ett minutt, hvilket innebærer at like mange dyr levde lenger enn ett minutt som de som døde innen ett minutt etter påskyting. Gjennomsnittlig overlevelsestid var 12 minutter, og 19 % av dyrene levde lenger enn 10 minutter. Blant de elgene som var truffet, døde 45 % av første skudd, mens 23 % trengte 3-6 skudd. I en publisert norsk undersøkelse fra Hedmark fylke fra 1962 (Halvor Paus 1965) fant man at det gjennomsnittlig ble løsnet 1,7 skudd per påskutt elg.»

Tallene NOAH referer til i sin kommunikasjon er altså minst 18 år gamle, andre stammer fra 60-tallet.

I skrivende stund har NOAH ikke endret delingen på Facebook eller teksten på egne nettsider.

Her kan du laste ned og lese hele rapporten fra 2004.

Hva er en skadeskyting?

Én som har gått grundig gjennom tilgjengelig forskning på skadeskyting av både rovvilt og hjortevilt, er professor Jon Martin Arnemo ved Høgskolen i Innlandet.

Sammen med forskerkollega Sigbjørn Stokke ved Norsk Institutt for naturforskning (NINA), lagde han i 2012 den såkalte skadeskytingsmodellen, som første kvantifiserbare metode for å avgjøre hvorvidt et påskutt dyr er skadeskutt eller ei.

– En momentan «sjokkdød» er en myte. Døden etter et optimalt hjerte- og lungetreff inntrer på grunn av forblødning. Ved å undersøke hvor langt et dyr har løpt etter påskyting, kan vi avgjøre om det dreide seg om en skadeskyting eller ikke, forklarer Arnemo.

Enkelt sagt vet man hvor langt et dyr kan løpe etter et treff i det jegere kaller «vitale områder», altså hjerte- og lungeregionen sett når dyret står med bredsiden til. Modellen til Arnemo og Stokke beregner kroppsmasse og blodvolum opp mot fluktdistanse. For eksempel vil en voksen elg som løper så raskt den kan, løpe omtrent 10 meter i sekundet.

– Har en voksen elg løpt mer enn 300 meter etter skuddet, regnes den som skadeskutt. Normal fluktdistanse er 65 meter. For en villrein, som har mye mindre kroppsmasse, er avstanden mye kortere, sier Arnemo.

Last ned den populærvitenskapelige rapporten om Skadeskytingsmodellen.

– Betviler tallene

Tidsangivelsen på gjennomsnittlig levetid på 12 minutter etter påskyting som NOAH refererer til, stammer fra et forskningsarbeid utfør av Ole Egil Øen, publisert i 1996. Arnemo er både veterinær og erfaren elgjeger, og er tvilende til bruken av tid i Øens arbeid.

– Det vil i praksis være vanskelig å regne på tid slik Øen har gjort. I så fall måtte hver elgjeger hatt en bisitter på post som satt med stoppeklokke og tok tiden fra skuddøyeblikket. Samtidig vet alle som har prøvd storviltjakt, at man slett ikke automatisk går av post for å se om og hvor dyret detter. Derfor er det mer riktig å regne på fluktdistanse, forklarer han.

Les også: NJFF skeptisk til skade­skytings­modell

Arnemo understreker samtidig at det ikke er avstand fra skuddplassen i luftlinje som gjelder, men den faktiske løypa dyret har gått.

– Fluktløypa varierer med topografien, og dyret kan fint løpe i sikksakk, sier han.

Arnemo trekker også frem et annet poeng for å understreke behovet for å definere skadeskyting etter fluktdistanse:

– Et dyr som blir skutt i ryggraden, vil ofte klappe sammen på grunn av lammelse. Desto høyere opp i ryggmargen elgen er skutt, desto mindre kroppslige funksjoner har viltet igjen. Men det er fortsatt i aller høyeste grad i live, og definitivt skadeskutt, sier han.

Professoren fra Evenstad kunne ønske seg at det ble innført en maksgrense på antall forsøk på å avlegge storviltprøven. Etter dagens ordning kan en jeger skyte så mange forsøk hun eller han ønsker på storviltprøven, helt frem til bestått prøve.

– Ved å for eksempel innføre en begrensing på tre forsøk, tror jeg flere vil trene mer på skytebanen før de tar storviltprøven, sier Arnemo.

Leserinnlegg: Skadeskyting i teori og praksis

– Utdatert sitat

NOAH har også sitert Økokrim i sitt høringssvar, og i posten på Facebook:

Økokrim har pekt på nattjakt som skadeskytingsrisiko: «Problemet med jakt i mørket er at det kan bli vanskelig å finne viltet. Man risikerer at dyret blir liggende lenge før det blir funnet. Dette er ikke forenlig med en human jaktutøvelse».

Økokrim kjenner ikke igjen siteringen.

– Bakgrunnen for denne siteringen er ukjent for Økokrim, og vi vil ta kontakt med NOAH for å få rettet opp i dette, sier politiadvokat med fagansvar for dyrevelferdskriminalitet Tone Strømsnes Olsen.

I sitt høringssvar oppgir NOAH kilden til sitatet, som er er en artikkel knyttet til debatten om nattjakt og bruk av kunstig lys. Artikkelen ble spredd av nyhetsbyrået NTB, og ble blant annet publisert i Dagsavisen i 2010.

I ettertid har det blitt lov å bruke kunstig lys ved ettersøk på hjortevilt og villsvin med plikt til å varsle politi, jaktrettshaver og kommune før ettersøket starter. Denne endringen i Viltloven trådte i kraft i 2014, altså fire år etter sitatet som er omtalt.

NOAH retter ordlyd – og mener Jakt & Fiske leter etter «feil»

– Veterinærmedisinsk Oppdragssenter, som laget rapporten, ble delvis innlemmet i Veterinærinstituttet, dermed mente vi det var mest riktig å vise til dem, siden VESOs forskningsdel ikke lenger eksisterer. Imidlertid vil vi heretter bruke følgende sitering: «Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (delvis innlemmet i Veterinærinstituttet)», skriver faglig leder Siri Martinsen i NOAH til Jakt & Fiske, og svarer videre:

– Når det gjelder deres påstand om at kilden «reagerer på» at vi ikke opplyser om årstall, sammenfaller ikke dette med vår kommunikasjon med vedkommende. Selvsagt er det alltid best å oppgi hel kilde, noe vi gjør i artikler og politiske innspill. Men i facebooksaker, må man nøye seg med at vi oppgir kilde ved forespørsel – noe vi gjør. Tallene gjelder fortsatt, da det ikke er nyere fagfellevurderte rapporter som viker fra disse. Professor Egil Ole Øen, som står bak en av studiene referert i VESO-rapporten, bekrefter eksempelvis dette i et innlegg i 2016 (i Hallingdølen, red. anm.).

Åpenbart at tid til død er relevant

– Angående deres kilde i forhold til skadeskytingsmodellen, er det for lite opplysninger for utfyllende kommentar, men det er åpenbart at antall minutter til død er svært relevant for dyret. Det sagt, er selvsagt også distansen de har løpt etter skudd viktig, og NOAH oppgir ofte informasjon om begge deler – begge deler er også referert i VESO-rapporten, skriver Martinsen.

Klargjør ordlyd om Økokrim

– Når det gjelder påstand om sitat fra Økokrim, handler dette om at vi siterer en paragraf fra en artikkel hvor Økokrim foreslår forbud mot nattjakt, samtidig som vi opplyser om at de ønsker slikt forbud. Artikkelen omfatter også kritikk av nattjakt fra Direktoratet for naturforvaltning. Vi skriver ikke at sitatet er fra Økokrim, vi skriver at Økokrim vil ha forbud, hvorpå vi så siterer fra artikkelen som er kilde til dette. For å klargjøre dette, har vi rettet ordlyden i denne setningen til «Økokrim og Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) kritiserer nattjakt», hvorpå vi bruker sitatet fra artikkelen.

– Magert grunnlag for kritikk

– Vi merker oss at Jakt og Fiske her prøver å finne «feil» hos NOAH, og i den prosessen må angripe forenklingen i fremstilling istedenfor innhold om lidelsene for dyr under jakt. Å oppgi at et forskningsinstitutt kun delvis og ikke helt, er innlemmet i et annet, og klargjøre at to etater istedenfor én er mot nattjakt, er helt i orden for oss, men et relativt magert grunnlag for kritikk, skriver Martinsen.