Laksekritisk kunst vekker interesse

Forskere vil undersøke hva som er bærekraftig høstingsnivå for lirype og skogsfugl gjennom eksperimentelle studier. Resultatene vil være sentrale for framtidas hønsefuglforvaltning.

Høsten 2025 blir flere av Statskogs jaktfelt forvandlet til forskningslaboratorium. Her skal forskere fra Statskog SF og NINA teste ut hvordan ulike høstingsnivå påvirker lirype- og skogsfuglbestandene.

I alt 64 jaktfelt fordelt over hele landet er valgt ut for å fange opp geografiske forskjeller og klimavariasjoner, av disse er 34 lirypefelt og 30 skogsfuglfelt. Fellingskvoten i hvert område er forhåndsbestemt ved loddtrekning.

I lirypefeltene tester forskerne ut tre ulike høstingsnivå; 0 % (ingen jakt), 15% og 30% uttak av bestanden. For første gang i historien vil en tilsvarende undersøkelse også gjøres for skogsfugl, her varierer høstingsnivåene mellom 0%, 10% og 20%. Kombinert med omfattende taksering vil dette gi ny kunnskap om hvordan jakt påvirker bestandene av lirype og skogsfugl.

– Vi ser frem til å komme i gang. Dette er et unikt prosjekt også i verdenssammenheng, som vil gi kunnskap som er avgjørende for framtidig forvaltning av rype og skogsfugl, sier prosjektleder Erlend B. Nilsen, seniorforsker ved NINA og professor i økologi ved Nord universitet.

Forskerkollega og prosjektleder i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, er glad for at Statskog kan spille en viktig rolle i utvikling av bærekraftig høsting.

– Vi trenger økt kunnskap. Jegere, naturvernere, myndigheter og befolkningen generelt er stadig mer bevisst på at vår høsting må skje innenfor bærekraftige rammer. Når Statskog har arealer for jakt i store deler av Norge, kan vi bruke dette som et slags forskningslaboratorium for økt kunnskap. Dette harmonerer godt med Statskogs samfunnsoppdrag, sier Breisjøberget.

Kunnskapsbasert forvaltning

Bærekraftig høsting av viltressursene er et viktig premiss for norsk naturforvaltning. For å oppnå dette trenger vi kunnskap om hvordan jakta påvirker bestandene, slik at vi unngår å høste mer enn det de tåler. De ville hønsefuglene er blant våre mest populære jaktressurser, og gjennom tidene er det forsket mye på hvordan jakt påvirker rypebestandene.

På 1990-tallet ledet Hans Chr. Pedersen, et navn mange rypejegere vil nikke gjenkjennende til, et prosjekt på effekten av jakt på lirype. Denne studien har blitt stående som en av grunnpilarene i rypeforvaltninga, og er til dags dato den sikreste kunnskapen vi har rundt temaet. Men mye har endret seg siden den gang.

Hvor gyldig er denne kunnskapen nå som både klima og natur er i endring? Og er disse forskningsresultatene overførbare til jakt på orrfugl og storfugl?

Gjentar banebrytende forskning fra 1990-tallet

Dette er noen av spørsmålene forskerne ønsker å finne svaret på når de nå skal replikere rypeprosjektet.

Slike eksperimentelle studier, hvor forskerne kan teste økologiske sammenhenger i nøye kontrollerte forsøk, regnes som den sikreste metoden for å få frem ny kunnskap om årsak-virkningssammenhenger. Likevel er de en sjeldenhet innen naturforvaltning og økologi, siden det ofte er vanskelig å gjennomføre slike studier på stor nok geografisk skala og mange faktorer innenfor forvaltningen vanskelig lar seg påvirke.

Per i dag har vi lite forskningsbasert kunnskap om hvordan jakt påvirker orrfugl og storfugl, derfor vil forskerne også inkludere disse artene i eksperimentet.

– Selv om det er mange likheter mellom skogsfuglenes og lirypas biologi, er det også klare forskjeller. Siden skogsfuglene lever lenger kan vi for eksempel forvente at et visst jaktuttak har større effekt på skogsfuglbestandene sammenliknet med et tilsvarende jaktuttak på lirype, sier Lasse Frost Eriksen, forsker i NINA.

Går grundig til verks

I løpet av planleggingsfasen har forskerne systematisk gått gjennom eksisterende forskningslitteratur knyttet til effekter av jakt på hønsefugl fra hele verden.

Resultatene fra dette forprosjektet er nå publisert i en egen rapport.

– Vår gjennomgang viser at det er finnes forbausende lite forskning på effekter av jakt på skogsfugl, også i Skandinavia. Og utover de klassiske eksperimentene til Hans Chr. Pedersen er det knapt gjennomført eksperimentelle på dette tema studier noe sted i verden. Dette prosjektet er av slik karakter at det har gode sjanser for å ende opp i framtidas lærebøker i naturforvaltning, påpeker Nilsen.

Det ligger også et grundig arbeid bak selve studiedesignet. Ved hjelp av matematiske modeller og økologiske kart har forskerne beregnet hvor mange områder som må inngå i undersøkelsen for å få sikre svar, og hvordan disse jaktfeltene bør fordeles utover landet for at resultatene skal fange opp de viktigste klimagradientene.

– Dette vil sikre at resultatene vi finner vil ha stor overføringsverdi for lirype- og skogsfuglforvaltning i hele Norge. Resultatene vil også være av allmenn interesse for andre arter og systemer langt utenfor landegrensene, sier Eriksen.

Jegersamarbeid

Statskog har sammen med NINA utviklet gode takseringssystemer gjennom Hønsefuglportalen, og har eksisterende forvaltningssystemer som blir verdifulle inn i forskningsprosjektet. Samtidig er det avgjørende med et godt samarbeid med jegerne.

– Jegerne er, kanskje mer enn noen andre, opptatt av at naturen skal tåle jakta vi tillater. Vi har god dialog og samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), og er avhengig av et positivt samspill med jegerne gjennom forskningsprosjektet, sier Breisjøberget.

Forslaget om å bygge skogsbilvei i Østmarka har møtt sterk motstand fra flere hold. Nå har Statsforvalteren innvilget byggesøknaden.

Lørenskog kommune ga tidligere avslag på søknaden fra Losby Bruk, som ønsker å bygge den fire kilometer lange bilveien til å frakte tømmer.

Statsforvalteren mener at avslaget fra kommunen var gitt på uriktig rettslig grunnlag og ikke er gyldig. Byggesøknaden er dermed innvilget, melder NRK.

På egne nettsider skriver Statsforvalteren at det er tatt hensyn til viktige miljøverdier. Men det er nettopp naturinngrepet veibyggingen vil innebære, som tidligere har møtt sterk motstand.

Naturvernforbundet har omtalt veiplanene som det største inngrepet i Oslomarka i nyere tid. Også Vann- og avløpsetaten i Oslo uttrykte i fjor bekymring for at veien vil føre til mer ferdsel i området, som igjen vil kunne føre til forurensing av drikkevannskilden Elvåga.

Leder i den frivillige organisasjonen Østmarkas Venner, Helga Gunnarsdóttir, sier til NRK at dette er et irreversibelt inngrep.

– Det er snakk om bekker som legges i rør, og våtmarksområder som blir drenert. Den går gjennom en av Oslomarkas største og kjæreste tiurleiker, og skiløyper som blir rasert, sier Gunnarsdóttir.

Oslo tingrett opphever tingrettens kjennelse fra 23. desember og åpner dermed for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen.

– Oslo tingretts kjennelse av 23. desember 2024 oppheves. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge. Sakskostnader tilkjennes ikke, skriver tingretten i kjennelsen ifølge Rovdyr.org.

Organisasjonene Foreningen våre rovdyr og NOAH – for dyrs rettigheter tok ut midlertidig forføyning mot staten før jul og fikk medhold i Oslo tingrett, som stanset jakten fram til rettssaken er ferdig behandlet.

Opprinnelig skulle jakten startet opp 1. januar etter at Klima- og miljødepartementet 20. desember hadde fullført sin klagebehandling av et rovviltnemnd-vedtak og gitt klarsignal til uttak innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv.

Det ble for 2025 fastsatt en kvote på å felle tolv ulver i tre revirer: Risberget-Ulvåa, Boksjøreviret og Fjornshöjdenreviret.

I helgen ble fem menn i alderen 29 til 59 år fra Kongsvinger-området pågrepet og siktet av Økokrim for ulovlig jakt på rovdyr.

Mandag ble også en sjette person pågrepet og siktet. Ifølge avisa Glåmdalen er det snakk om en mann i 50-årene, også han bosatt i distriktet. Onsdag bekrefter mannens forsvarer, Jørn Mejdell Jakobsen, at hans klient nå er løslatt:

– Han ble løslatt tirsdag, sier forsvareren til avisa.

Mannen er fremdeles siktet i saken, men advokaten ønsker ikke å utdype hva siktelsen gjelder.

De fem mennene som først ble pågrepet, er alle varetektsfengslet i to uker med brev- og besøksforbud. Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim sa mandag at de siktede mennene er mistenkt for ulovlig felling av fredet rovvilt. Fire av dem er i 50-årene, én i 40-årene og én i 20-årene, ifølge Glåmdalens kilder.

To av mennene i 50-årene samt mannen i 20-årene er varetektsfengslet med brev- og besøksforbud i hele fengslingsperioden. Mannen i 40-årene og den andre mannen i 50-årene er underlagt brev- og besøksforbud samt delvis isolasjon.

Siden dokumentene i saken er klausulert, kan ikke de fem mennenes advokater si annet enn at de siktede ikke erkjenner straffskyld. Strafferammen for å drepe fredede dyr er inntil seks års fengsel.

I 2024 ble 32 prosent færre rådyr og 25 prosent færre elg påkjørt av tog enn året før.

384 rådyr og 576 døde etter togpåkjørsler i 2024, ned fra henholdsvis 563 og 765 i 2023. Det viser tall Dagsavisen har fått fra Bane Nor.

Strekningen med færrest påkjørsler var Drammenbanen, der kun ett rådyr ble truffet av toget. Den dødeligste strekningen var Nordlandsbanen, der til sammen 590 dyr måtte bøte med livet. Der ble 297 rein, 227 elg, 40 rådyr og 26 sauer påkjørt.

For rein og sauer var 2024 et uheldig år. 23 prosent flere sauer ble påkjørt enn i 2023, en oppgang fra 109 til 134. For rein var økningen fra 343 til 361–5 prosent.

Over 4400 bjørner, 1100 gauper, 400 ulver og 180 jerver er felt siden 2015, går det fram av databasen Rovbase.

Så høye tall må man helt tilbake til midten av 1800-tallet for å finne. Da var det ikke snakk om lisensjakt, men skuddpremie for felling av rovdyr.

Resultatet den gang var at samtlige arter ble kraftig redusert, og flere ble nesten utryddet.

På begynnelsen av 1900-tallet var det bare rester av rovdyrstammene tilbake.

I 1930 fantes det bare 130 bjørner og 100 gauper i Sverige, mens ulvebestanden var på det laveste på 1970-tallet. Da ble det bare registrert én eneste ulv i landet.

Økte kraftig

Nå er situasjonen endret. Siden 1980-tallet har bestandene av rovdyr økt kraftig igjen, men det har også resultert i økt jakt på dem.

Til tross for mer jakt ser imidlertid bestandene ut til å holde stillingen, noe ingen trodde var mulig for få år siden, konstaterer ekspertene.

– Vi har lenge visst at bjørnestammen har et kolossalt høyt tilvekstpotensial. Gaupene ser også ut til å klare seg til tross for jakten, sier rovdyrforsker Olof Liberg ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU).

– Nøkkelen er at man vet hva man gjør når man bestemmer jaktkvotene. Vi har hatt systematisk registrering siden 1990-tallet og vet hvor mange dyr vi har i landet, sier han.

– Når det gjelder gaupe så ante man tidligere ikke hvor mange som fantes. Det ble bare gjetninger. Nå vet vi hvor stor stammen er og hvor produktiv den er, sier Liberg.

Reduserer bestanden

Antallet store rovdyr som felles årlig, er likevel bemerkelsesverdig høyt, særlig når det gjelder bjørn. Bare de siste fire årene er det skutt 2550 bjørner i Sverige.

Jakten har redusert stammen fra 3298 i 2008 til 2448 for to år siden. Svenske myndigheter har som mål å redusere stammen til knapt 2300 dyr.

– Stammen minker, men det var også meningen, sier forskeren Jonas Kindberg ved SLU. Han leder det skandinaviske bjørneprosjektet.

Dersom biologien fikk sette grensen, ville det trolig ha vært rundt 5000 bjørner i Sverige, anslår han.

Troféjegere og særinteresser

Flere i Sverige krever redusert jakt på rovdyr og mener troféjegere og særinteresser i for stor grad får bestemme fellingskvotene.

– Gaupejakten er et resultat av at man har gitt etter for en liten interessegruppe som bare vil jakte for fornøyelsens skyld. Gaupe gjør ekstremt lite skade på husdyr i Sverige, det er ingen grunn til å jakte på dem, sier lederen i Svenska rovdjursföreningen, Magnus Orrebrant.

– De fleste svensker vet ikke engang at det arrangeres gaupejakt hvert eneste år, kanskje er det derfor den kan fortsette, mener han.

Svenska rovdjursföreningen er også motstandere av årlig jakt på bjørn og ulv og mener at den strider mot EUs arts- og habitatdirektiv.

– Kraftig snøfall gjør at elg og rådyr trekker ned fra høyden og ned i dalene. Det gjør de for å finne mat, samtidig som det er mye enklere å bevege seg på brøytede veier og jernbanespor enn å bakse i djupsnøen. Derfor forventer vi også flere påkjørsler, forteller seniorforsker Eling Johan Solberg i Norsk institutt for naturforskning (Nina) til Hjorteviltportalen.

For å spare viltet for unødig påkjenninger og bruk av energi, oppfordrer han turgåere til å holde avstand om de støter på hjortevilt.

– Særlig rådyrene sliter. Når de synker ned til buken i snø blir de i tillegg sårbare for løshunder, så det er best å holde bikkja i bånd. Elgen takler det bedre, men når snødybden passerer 90 cm blir det vanskelig også for den, sier forskeren.

Så langt i vinter er det dokumentert seks kull med ulvevalper i Norge og i grenseområdene mot Sverige.

Tre av kullene er trolig helnorske, mens tre kull antas å være i grenserevir som deles med Sverige, ifølge en statusrapport fra Rovdata.

Hittil i vinter er det registrert mellom 39 og 50 ulver i Norge og i grenseområdene mot Sverige. Av disse holder 24–33 foreløpig til i helnorske områder, 6–7 beveger seg på begge sider av riksgrensen, og 9–10 har en usikker grensestatus.

– Vi vil gjennom sporing på snø og innsamling av skit og hår for DNA-analyser få bedre oversikt over revirgrenser og status i revirene utover vinteren, forklarer leder i Rovdata Jonas Kindberg.

– Alle meldinger om spor eller observasjoner av ulv mottas med takk, sier han.

Bernkonvensjonens stående komité har enstemmig vedtatt å åpne sak mot Norge, etter en presentasjon fra NOAH om ulvepolitikken i Norge.

Dyrerettsorganisasjonen NOAHs klage mot norsk ulvepolitikk ble sendt i 2022.

Bernkonvensjonens byrå har ifølge Noah allerede forgjeves sendt to kritiske appeller til Norge om å endre det de angivelig mener er en svært restriktiv ulvepolitikk, skriver dyrevernsorganisasjonen i en pressemelding.

– Bernkonvensjonen har nå gitt et klart signal om at norsk ulvepolitikk ikke er i tråd med konvensjonens krav. Både det at ulver ikke får lov til å leve i 95 % av landet, og at man med vilje holder ulven nede på et så lavt antall at arten er kritisk truet, ble kritisert, sier leder i Noah, Siri Martinsen, i pressemeldingen.

Hun mener at Norge nå må endre praksisen og legge langt mer vekt på ikke-dødelige tiltak og sameksistens.

Ifølge Noah tok representantene for en rekke land ordet etter presentasjonen og uttrykte sterk bekymring over Norges behandling av ulven.

Ni land tok ordet for å åpne sak, og ingen var imot.

– I Norge har vi nå over flere år opplevd en absurd situasjon hvor regjeringen og Høyesterett har påstått at det å holde ulven kritisk truet er «i tråd med Bernkonvensjonen». Det er ingen tvil om at Norge bryter konvensjonen og må endre kurs. Det første regjeringen nå må gjøre er å omgjøre rovviltnemndenes vedtak, slik at det ikke blir skyting av familiegrupper i ulvesonen, sier Martinsen.

Tidligere i høst meldte blant annet nyhetsbyrået NTB om at milliardær Bjørn Rune Gjelsten hadde truffet sin egen kone med hagl under rypejakt.

– I en situasjon der rype ble felt for en eldre hund av Bjørn Rune Gjelsten, ble Solveig Gjelsten truffet av noen hagl på lang avstand, cirka 40–50 meter. Solveig Gjelsten ble for sikkerhets skyld fraktet til Ullevål, og har ingen alvorlige skader, het det i en pressemelding som ble sendt ut av Gjelstens investeringsselskap Gjelsten Holding 3. oktober.

Nå er saken henlagt.

– Det er et strengt beviskrav i straffesaker. Når påtalemyndigheten ikke er fullt ut overbevist om at bevisene vil holde til fellende dom, skal saken henlegges. Saken er henlagt etter bevisets stilling ved en samlet vurdering av de bevis som er fremskaffet under etterforskingen, sier politiinspektør Henning Klauseie ved Innlandet politidistrikt til Jakt & Fiske.

– Korrekt avgjørelse

Advokat Pål S. Jensen, som har bistått Gjelsten som forsvarer i saken, skriver følgende i en pressemelding:

– Etterforskningen viste at hendelsen var et hendelig uhell, og ikke noen straffbar handling. Henleggelsen er derfor en korrekt avgjørelse av påtalemyndigheten.

Gjelsten sier saken har vært en belastning for ham og hans kone, og de ønsker selv ikke å kommentere saken ytterligere.