– Respektløs forvaltning

Det sier Unni Nordhammer til Jakt & Fiske. Hun har vært vertskap for lakseturister på Lundamo i Gaula i mer enn 40 år, og anslår et omsetningstap rundt 600 000 for deres del. Resultatet av stengt elv og fravær av forutsigbarhet.

Nordhammer etterlyser også logikken med stengning av Gaula og Orkla, landets to mest fangstrike lakseelver, fra 21. juni og ut sesongen, mens Stjørdalselva, noen få mil lenger inn i Trondheimsfjorden, ble gjenåpnet 11. juli.

Forstår frustrasjonen

– Nedstengningen av 33 elver var ingen lett avgjørelse å ta, og vi forstår frustrasjonen. Samtidig er det vårt ansvar å sørge for at det er nok gytefisk igjen i elva etter fiske, slik at det produseres tilstrekkelig med lakseunger, sier Helge Axel Dyrendal, fagdirektør i Miljødirektoratet.

Høyere overskudd

Når det gjelder forholdet mellom Stjørdalselva og naboelvene, påpeker Dyrendal at måloppnåelsen og det høstbare overskuddet har vært langt høyere i Stjørdalselva enn i Gaula og Orkla de siste årene. Dermed er laksebestanden i Stjørdalselva bedre rustet til å tåle et ytterligere redusert lakseinnsig.

– I 2023 nådde ikke Gaula gytebestandsmålet. Da storlaksen, som utgjør det meste av mengden gytefisk i elva, var tilnærmet fraværende i sommer, var stengning en naturlig konsekvens, sier Dyrendal til Jakt & Fiske.

300 millioner tapt

Å livnære seg som vertskap innen laksefisketurismen, prisgitt ytre forhold som flom eller tørke – og elendig oppgang av fisk – har trekk av risikosport. Du skal ha økonomiske muskler til å komme gjennom en dårlig sesong, som en golfbane må tåle en våt sommer, og et alpinanlegg en vinter med lite snø.

Sommerens nedstengning kostet mange grunneierne dyrt. Beregninger utført av Øystein Aas og Stian Stensland ved Norges Miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) viser et samlet omsetningstap på 330 millioner for de elvene i Trøndelag og i Agder som ble stengt i uke 26 og ut sesongen.