Annonse

Leder

Damenes tilbakekomst

For 15-20 år siden, ble det nærmest sett på som et lite skup i redaksjonen de gangene vi fikk nyss om damer som var dedikerte jegere og fiskere.

Publisert

For 15-20 år siden, ble det nærmest sett på som et lite skup i redaksjonen de gangene vi fikk nyss om damer som var dedikerte jegere og fiskere. I 2003 vær nær 95 prosent av norske jegere med betalt jegeravgift menn (SSB). Selv om det ikke finnes like gode historiske data på fiskefronten, er det lite som tilsier at kjønnsfordelingen her skilte seg radikalt fra jakta.

Det var selvsagt gjevt å kunne bringe til torgs noe litt oppsiktsvekkende, som damer som kunne skyte, slakte eller svinge stang og fyre bål – «nesten som en mann.» For det var jo der sammenlikningsgrunnlaget lå.

Kjønnsroller varierer mellom kulturer og endrer seg med tidene. Når det kommer til jakt og fangst gjennom historien, har likevel oppfatningen vært at mennene har hatt hovedrollen, mens damene primært har stått for sanking og matlaging. Dette synet er imidlertid blitt utfordret etter seinere års studier og arkeologiske funn i ulike deler av verden.

Vil vi ha gode rammevilkår for jakt- og fiskeutøvelsen også i framtida, bør damens engasjement møtes med stående applaus.

I 2018 fant arkeologer en 9000 år gammel jegergrav i Andesfjellene i Peru. I graven lå en ung kvinne, stedt til hvile sammen med jaktredskaper man den gang brukte til storvilt. Dette fikk en gruppe amerikanske forskere til å se på tidligere funn med nye øyne. I arkivet fant man at 27 individer i Sør-Amerika hadde blitt gravlagt med liknende våpen. 11 av jegerne var kvinner. Videre studier viste at nær halvparten av kvinnene i disse samfunnene var jegere. (Female hunters of the early Americas, Sience 2020).

Vi har lett for å se det vi vil se. Ikke minst det som bekrefter våre forutinntatte holdninger. En grav fra eldre steinalder ble i 1939 funnet i Skåne i Sverige. Den spedbygde personen i graven fikk navnet «Fiskeren fra Bäckaskog». At det var en mann, tok man for gitt, mye på grunn av redskapene avdøde hadde fått med seg i graven. Først på 1980-tallet fant man ut at det var en kvinne som hadde født barn, og at redskapene i graven trolig hadde blitt brukt til storviltjakt.

Den observante leser har trolig registrert at damene etter hvert har fått en naturlig (og langt mindre sensasjonspreget) tilstedeværelse i våre spalter. Så også i denne utgaven, hvor du vil finne flere reportasjer med kvinner i hovedrollen. Sakte, men sikkert har stadig flere funnet tilhørighet og engasjert seg på det som lenge har vært «guttas arena».

De siste 20 årene har andelen kvinnelige NJFF-medlemmer mer enn doblet seg, og utgjør nå drøyt 16 prosent. Dette sammenfaller godt med SSB-tall på kvinner og jakt.

Om du er mann og av en eller annen grunn ser på utvikling med skepsis, er det på tide med en realitetsorientering. Ta en titt i det historiske bakspeilet, og rett så blikket framover. En bedre kjønnsbalanse er med på å bryte opp etablerte maskulinitetsnormer, det bidrar til større mangfold, som igjen styrker, beriker og skaper tillit. Vil vi ha gode rammevilkår for jakt- og fiskeutøvelsen også i framtida, bør damens økende engasjement møtes med stående applaus – også fra gutteklubben Grei.

Powered by Labrador CMS