Annonse

Landbruks- og matdepartementet

Vil ha sterkere koblinger mellom reiselivs­næring og hjorte­vilt­jakt

Hjortejakta bør framover i større grad bli et opplevelsesprodukt, koblet opp mot blant annet overnatting og lokal mat, mener Landbruks- og matdepartementet.

– Uaktuelt for min del, sier grunneier Ørjar Eiken, som har prøvd vertskapsrollen. Han foretrekker utleie til et fast jaktlag gjennom høsten.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Jakt skaper stor omsetning og betydelig lokal verdiskapning i Norge. Beregninger utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at omsetningen av småviltjakta om ti år kan ligge mellom 520 og 913 millioner kroner, mens omsetningen for hjorteviltjakta kan økes til mellom 1,5 og 3,1 milliarder kroner.

Hvordan dette skal skje er noe den nylig framlagte «Handlingsplan for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser» har sett nærmere på.

Rapporten fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) tar til orde for en sterkere kobling mot reiselivet, å etablere et næringsutviklingsforum og å samle informasjon for å målrette tiltak.

Videre understrekes det at samarbeidet må styrkes, bl.a. med å videreutvikle grunneiersiden og at samhandlingen med reiselivsaktører må bli bedre. Når det gjelder omsetning av viltkjøtt er det et betydelig potensial for økt verdiskapning, ifølge rapporten.

Grunneier Ørjar Eiken fra Fjaler i Sogn og Fjordane leier ut hjortejakta til et jaktlag fra Østlandet. De kommer på tre-fire ukesturer til Vestlandet i løpet av høsten. – For meg handler det om å få mest mulig inntekt på hjorten, med minst mulig arbeid, sier han.

Sto på pinne
Melkebonde og hjortejeger Ørjar Eiken (48) fra Fjaler i Sogn og Fjordane har 15 års erfaring med utleie av hjortejakt. Eiken er grunneier på et ca. 4500 dekar stort vald i Hellevik – i et distrikt med en svært tett bestand av hjort. Sammen med naboen disponerer han 16 hjorteløyver, og er på mange vis representativ for en grunneier på Vestlandet.

Eiken forteller at han de første årene samarbeidet med en lokal reiselivsbedrift. Da måtte han være tilgjengelig som guide 24/7 når det kom jegere. Et krevende opplegg, som førte til stress, og som ga alt annet enn mersmak.

– Det ble blant annet felt feil dyr, uten at jegere hadde noen tanker om forvaltningsmessige.

De siste fem årene har Eiken i stedet leid ut jakta til et lite jaktlag fra Lillestrøm. I 2018 omsatte han hjortejakt for 60 000 kroner, ekskl. overnatting. Hjortejegerne tar turen til Hellevik tre–fire ganger i løpet av høsten, hver tur med en ukes varighet – og jegerne betaler kun kilopris pr. dyr de feller.

Jaktlaget til Ørjan Eiken bor standsmessig i en nedlagt skolestue, fem kilometer fra jaktterrenget. Jaktlaget leier skolestua fra en annen grunneier.

Går av seg selv
– Jeg foretrekker å bli kjent med jegerne, og ser på dem mer som kompiser. Å leie ut jakta til et selskap for å tjene mer penger, er derfor uaktuelt for min del.

– Hva med å leie ut terrenget til en lokal JFF- lokalforening?

– Det har jeg aldri vurdert. Jeg har funnet den måten å leie ut jakt på som fungerer for meg.

Eiken har tilrettelagt med tre jaktbuer strategisk plassert ved bøene, der jegerne også kan overnatte, i tillegg til fire jakttårn i terrenget. Han er behjelpelig med å frakte ut felte dyr med traktor, og kan ta et tak med slakting ved behov.

– Da jegerne kom første gang, viste jeg dem valdgrenser og hvordan de burde jakte. Nå går det av seg selv, og jeg kan konsentrere meg om andre gjøremål på gården. For meg handler det om å få mest mulig inntekt på hjorten, med minst mulig arbeid.

Import av hjortekjøtt fra New Zealand, samt at jegere med et dagskurs som feltkontrollør, kan selge kjøtt direkte til kunde, gjør det vanskelig for oss konkurrere, mener Barte M. Midtbø i Kystvilt A/S.

Balansegang
Jaktlaget fra Lillestrøm leier en nedlagt og renovert skolestue fra en annen grunneier. Der styrer jegerne seg selv, fem kilometer fra jaktterrenget.

– Samarbeid mellom grunneierne er nøkkelen, ikke minst for miljøet i bygda, påpeker Eiken.

Han har ikke særlig tro på at utleie av hjortejakt har noe stort stor økonomisk potensial for grunneierne på Vestlandet.

– For grunneierne koster hjorten mer enn den smaker. Rundt gården min kan det hver natt være 30 hjorter nedpå hvert av jordene. Hjorten ødelegger alt av nyplanting, beiter og tråkker ned innmarka. Balansegangen mellom minst mulig skadeomfang og flest mulig hjorteløyver å selge, er selvsagt vanskelig.

Hjortebestanden i Fjaler ble kraftig redusert for ti år siden. Nå er bestanden i ferd med å ta seg opp igjen, noe jegerne setter pris på.

– Ordningen vi har fått til fungerer fint både for meg og jegerne, som får et urørt terreng hver gang de kommer, avslutter Ørjar Eiken.

Mer tilgjengelig viltkjøtt
Ifølge handlingsplanen har temaet viltkjøtt et stort potensial for økt verdiskapning. Målet er å gjøre viltkjøtt mer tilgjengelig for folk flest, og koble viltkjøttet tettere opp mot lokalmatsatsing.

10 km fra Hellevik holder Kystvilt A/S hus, med Bjarte M. Midtbø som daglig leder. Siden 2000 har enmannsbedriften bearbeidet hjortekjøtt og solgt produktene videre til hotell, restauranter og butikker over hele Norge.

Selv om bedriften går greit, melder Midtbø om utfordringer. Selskapet hans blir et fordyrende mellomledd.

Sist høst ble det nok en gang satt ny fellingsrekord i hjortejakta, med 43 777 dyr på landsbasis. 719 av dem ble felt i Fjaler kommune. Maria Sivertstøl er en av mange unge jegere som har gitt seg i kast med hjorteliene på Vestlandet

Må kobles mot andre tilbud
– Vi må konkurrere mot billigimport av hjortekjøtt fra land som New Zealand og Spania. Med et dagskurs som feltkontrollør, kan jegere også selge direkte til kunde. Dette begrenser i stor grad mulighetene for viltkjøttnæringen, påpeker Bjarte M. Midtbø.

Departementet ser ikke det store problemet: Hvis jakta som opplevelsesprodukt kobles opp mot tilbud som overnatting, lokal mat og tettere samarbeid med øvrig reiseliv, vil ikke billigimport av viltkjøtt fra utlandet være en stor konkurrent, mener de.

Videre understrekes det at norske forbrukere har stor tillit til at maten er av god kvalitet, også for viltkjøtt. Til sammen 6500 jegere har gjennomført kurs ved Skogbrukets kursinstitutt for å bli feltkontrollører. En svært vellykket ordning, ifølge landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

– På denne måten kan vi øke tilliten, forenkle og gi bedre tilgjengelighet og sporbarhet, samt øke verdien av viltkjøtt. Samtidig kan vi redusere arbeidsmengde og kostnader til kontroll.

Store muligheter for jaktturisme

– Potensialet for jaktturisme i Norge bør være enormt. Folk er på jakt etter nye opplevelser, men vi må være bevisste på å selge det vi har, understreker tidligere jaktkonsulent i NJFF, Bertil Nyheim.

Bertil Nyheim overtok farsgården på Nærøy i Nord- Trøndelag for seks år siden – en gård som har betydelig omsetning fra storfeproduksjon.

På den 3000 dekar store eiendommen har Nyheim og samboeren også bygget et hunde- og fritidssenter, samt kennel. I tillegg tilbys variert stor- og småviltjakt på et samlet areal på vel 12 000 dekar.

– I Norge er vi ikke i nærheten av å kunne tilby samme vilttettheter som i mange andre land. Men å sitte på en mosekledd bergnabb mot havet i blåsten og høre rådyrlosen gå, er i høyest grad en ekstrem og eksotisk opplevelse, sier han.

Jakta er billig

Nyheim framhever at tilbydere må være bevisste på å selge det de har. Annonseres det med god mat, må det serveres kvalitetsmat og man må f.eks. leie inn kokker.

Politikerne kan bidra med å legge til rette med god infrastruktur som bedre veier, og lette på byråkratiet rundt tema viltkjøtt.

– Kan allmennhetens interesser bli skadelidende av økt kommersialisering?

– Muligens en gang i framtiden, men jakt i Norge er fremdeles billig og tilgjengelig. En bedre grunneierorganisering vil i så måte være en stor fordel for allmennhetens interesser. Da vil alle få bedre tilgang til jaktressursen, sier Nyheim, som selv samarbeider med flere naboeiendommer.

Mer info: www.nyheimhfs.no, www.nyheimguten.no

Powered by Labrador CMS