Overser fag­miljøenes råd

– Mer enn to år har gått, og en villreinstamme er fjernet. Det er altså ikke nok?

– Jeg fikk sjokk da jeg fikk kjennskap til at saueholdet skulle opprettholdes i sone 1 i Nordfjella, uten fjerning av de sterkt infiserte saltslikkesteinplassene. Særlig med tanke på at mye av dette var «gjestesau» fra andre deler av Sør-Norge – som skulle fraktes fra Nordfjella og tilbake igjen etter beitesesongens slutt, sier Tor Punsvik.

Han mener regjeringen har satt norsk miljøforvaltning på tribunen i debatten om saueholdet i området.

– Som statlig miljøbyråkrat må jeg fortløpende henvise til Naturmangfoldloven, særlige §§ 8–12 som omhandler krav til kunnskap og dokumentasjon ved naturinngrep og anvendelse av føre-var prinsippet ved tvil. Denne overordnede loven er satt fullstendig til side i denne saken.

Mattilsynets bord

Punsvik forteller at han har fått det samme svaret fra Miljødirektoratets ansvarlige på skrantesyke, angående saueholdet i Nordfjella: «Dette er Mattilsynets bord».

– Det er litt rart at naturforvaltningen ikke synes å ha innflytelse når norsk natur står overfor sin største trussel noensinne.

12. april sendte Mattilsynet forslag til endring av CWD-soneforskriften. I høringsbrevet til Landbruks- og matdepartementet foreslår Mattilsynet et totalforbud mot saltstein i Nordfjella-sonen, for å minske faren for spredning. Samtidig ble det foreslått å innføre et påbud om å sanere eller gjøre salteplassene utilgjengelige.

Vil ikke tillate gjestebeiting

Overfor Jakt & Fiske bekrefter Mattilsynet langt på vei at Landbruks- og matdepartementet overså fagmiljøenes råd fullstendig.

– Vi gjør de endringene departementet ønsker før vi sender forskriftsendringene på høring på vegne av departementet. Vi har nå oversendt ny versjon av endringsforskriften i tråd med departementets føringer og venter på klarering, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef dyrevelferd ved Mattilsynet.

– Er det problematisk at Mattilsynets vurderinger ikke ble tatt til følge?

– Vi har gitt våre faglige råd til departementet ut fra hensynet om å senke risikoen for spredning av CWD til hjortedyr mest mulig. Departementet har vurdert vårt forslag opp mot andre hensyn og kommet til et annet resultat.

– Hva synes Mattilsynet om departementets håndtering av debatten om saueholdet (mht. føre var-prinsippet)?

– Vi har ingen mening om dette. Det er opp til LMD å foreta en politisk beslutning ut fra en totalvurdering.

– Mens jegerne må vaske seg på beina, kan man ikke utelukke at sauen fører CWD til ikke-infiserte områder. I tillegg til inngjerding o.l. – hvilke konkrete tiltak er iverksatt mht. sau på gjestebeite i Nordfjella?

– «Gjestebeiting» gjelder sau som kommer langveisfra, for eksempel Lier. Vi har sagt at vi ikke kommer til å gi flere tillatelser hvis det søkes om å få sau langveisfra til Nordfjella.

Sta statsråd

18. juni sendte stortingsrepresentant Arne Nævra (SV) et skriftlig spørsmål til landbruks- og matminister Jon Georg Dale, om hvorfor han ikke imøtekom Mattilsynets anbefalinger.

Dale svarer blant annet at:
«Det er innført strenge regler for bruk av saltstein også til småfe i Nordfjella, herunder krav til inngjerding. Jeg ser derfor på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å endre forvaltninga på dette området.»

I et intervju med Jakt og Fiske (nr. 6-18) avviste han NJFFs frykt for spredningsrisiko fra sau på beite i Nordfjella.

– Statsråd Dale repeterer at det ikke er dokumentert at sau sprer skrantesyke. Naturligvis, når det ikke er undersøkt eller forsket på, påpeker Tor Punsvik.

Sentralt plasserte kilder i Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), bekrefter overfor Jakt & Fiske at saueholdet ikke er «friskmeldt» og at man ikke kan utelukke at sau kan få med seg prioner og føre CWD videre.

Berører ikke bare Norge

Som første land i Europa til å få påvist smittsom skrantesyke, påhviler det oss et stort internasjonalt ansvar for å hindre spredning.

– EU følger Norges innsats med argusøyne. Jeg tror ikke Brussel er videre imponert eller fornøyd med regjeringens oppfølging når det gjelder saueholdet i Sone 1 i Nordfjella, sier Punsvik til Jakt & Fiske.

Dette må du vite før høstjakta:

Som ledd i kartleggingen bes jegere i utpekte kommuner og villreinområder om å samle inn hjerneprøver og svelglymfeknuter fra dyr felt under ordinær jakt.

I tillegg skal fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein som er 1 år eller eldre, testes for skrantesyke i alle kommuner i Norge. Alle jegere i kartleggingsområdene får tilsendt en jegerpakke med prøvetakingsutstyr (ferdig frankert konvolutt, merkelapp, poser til avfall/prøver, hansker, skje til hjerneprøve og prøverør).

Dyr som skal testes:
All villrein, som er 1 år eller eldre (gjelder for alle villreinområder i Norge).
All elg/hjort, som er 2 år eller eldre (Nordfjella, Selbu, Lierne og Gjemnes-regionen).

Hver merkelapp har en ferdigtrykt unik strekkode og et tilhørende strekkodenummer, som er unikt og kobler alle prøver og opplysninger til samme dyr. Alle prøver fra dyret skal merkes med strekkodenummeret. Før du sender prøven fra deg, må du registrere det felte dyret med strekkodenummeret fra merkelappen på www.settogskutt.no.
Prøveresultatene fra undersøkelsene vil bli tilgjengelig via www.hjorteviltregisteret.no/Helse.

Du har meldeplikt ved sykdom på hjortedyr, kontakt Mattilsynet, tlf. 22 40 00 00.

Dersom du jakter i flere områder, må du mellom hvert sted sørge for at:
– Klær, støvler og lignende som er brukt på jakt, blir grundig reingjort/vasket for å fjerne synlige rester av jord, slakteavfall, avføring osv.
– Utstyr som er brukt under slakting (kniv, sag etc.) vaskes grundig og desinfiseres med 2 % natriumhypoklorittløsning (f.eks. 1 del Klorin + 1 del vann) som holder minst 20°C i en time. Deretter skylles redskapene grundig med vann siden natriumhypokloritt er sterkt korroderende og kan ødelegge utstyr.