I kraft av det du gir hunden av trygghet, oppmerksomhet, ros, jakt og vilt, blir du også den viktigste belønningen.

Slik lykkes du med positiv trening

Positiv trening, også kalt belønningsbasert metode, er noe annet enn å overøse hunden med godbiter og unngå korreksjon.
Onsdag, 31. juli 2019 - 16:24
“Positiv forsterkning er et gode som vil øke sannsynligheten for at hunden gjentar den atferden vi ønsker”

Hundeklubber, raseklubber og private hundeinstruktører annonserer ofte metoden sin som positiv. «Vi trener positivt», kan vi lese nesten overalt der det skrives om hundeopplæring. Metoden skal gi raskere innlæring, høyere intensitet og bedre måloppnåelse enn andre dressurmetoder.

Mange som anvender belønningsbasert metode, mener at metoden innebærer å unngå korreksjoner, og i stedet la godbiter nærmest drysse uhemmet over hunden når den gjør riktig. Jo mer desto bedre.

Vi som trener jakthunder, kan komme til kort dersom metodikken begrenses til bruk av godbiter eller lek som positiv forsterkning. Jakthunden har en medfødt lyst til å jakte. Dette gjør at vi bør være forberedt på å bruke mer tid, tålmodighet og kløkt i opplæringen av hunden, fordi jaktlysten ikke alltid er forenlig med den atferden vi ønsker av hunden. For eksempel er den naturlige avslutningen av jakta for jakthunden, at den avliver byttet med et eller flere bitt.

Avslutt på topp
For meg betyr belønningsbasert metode at hunden får belønning for å gjøre den atferden jeg ønsker. Ved å belønne med et fast ord, og forsterke den atferden jeg ønsker, stimulerer jeg hundens medfødte lyst til å gjøre mer av det samme.

Det å alltid avslutte på topp er viktig i min belønningsbaserte metode. Det vil si at jeg avslutter samværet med hunden, leken og treningen når hunden synes det er mest moro. Når vi avslutter på topp vil hunden ha størst motivasjon til å gjøre mer av det samme neste gang den har mulighet.

Variasjon i treningen er også viktig i denne metodikken. Variasjon gjør meg mindre forutsigbar for hunden. Når jeg skaper variasjon, oppnår jeg mer oppmerksomhet fra hunden, den går ikke så lett lei, og vi unngår terping. I tillegg blir hunden tryggere på det den gjør sammen med meg, fordi den opplever mestring i ulike situasjoner.

Belønningsbasert metode innebærer ikke fravær av korreksjon. Jeg bruker ett ord ved korreksjon, «nei!», slik at det blir så lett som mulig for hunden å forstå hva som er rett og hva som er feil. Korreksjon skal aldri være å påføre hunden frykt eller smerte, men derimot å hjelpe hunden til å forstå oppgaven.


Forsterkningen består i at hunden får hente apportobjektet. Foto: Johanne M. Seter Bråthe

Jeg bruker gjerne forsterkere som stimulerer hundens jaktinstinkt. Tilnærmingen vil variere ut fra hva som er hundens tiltenkte oppgave som jakthund. Det er for eksempel ikke nødvendig å ha det samme førerfokuset for en jakthund som skal arbeide selvstendig, som det vil være for en jakthund som skal arbeide i nær kontakt med fører.

Når jeg bruker godbit som forsterkning, opplever jeg ofte at mine hunder ikke er interessert i forsterkningen, men heller vil arbeide videre. Og i dette ligger forsterkningen.

Dersom jeg for eksempel trener avstands-sitt av fuglehunder, legger eller kaster jeg gjerne ut et apportobjekt, som skal brukes som forsterkning, når avstands-sitten er riktig utført. Forsterkningen består i at hunden får hente apportobjektet. Belønningen, for eksempel ordet «bra!», må komme i det øyeblikket hunden gjør riktig. Forsterkningen kan komme mye seinere.

Når hunden kommer videre i treningen vil forsterkningen for fuglehundens ro i oppflukt være å få apportere viltet, og for sporhunden å finne forsterkningen i form av skanken i enden av blodsporet.


Valpens evne til å gi mennesker kontakt bør stimuleres allerede i valpekassen.

Kontakten
Uten kontakt kan vi vanskelig lære hunden de ferdighetene vi ønsker. Jeg mener ikke de ferdighetene hunden lærer seg selv, som f. eks å spore, bruke vinden, jage, osv. Dette ligger genetisk i en velavlet jakthund.

Valpens evne til å gi mennesker kontakt, bør stimuleres allerede i valpekassen. Håndfôring, stemmebruk og håndtering er viktig slik at valpen får en positiv opplevelse av mennesker. Valper som hos oppdretter er godt sosialisert på mennesker, gir ofte lettere kontakt under oppveksten hos ny eier.

Valpen ser på den nye familien sin som flokken. Dette gjør at du ganske enkelt kan tre inn i posisjonen som flokkleder, forutsatt at du tilbyr valpen den nødvendige trygghet, aktivisering og sosiale stimuli. Det er viktig at valpen opplever deg som trygg, rettferdig, forutsigbar og tilgjengelig. Dette gjør at valpen vil oppsøke deg for å få tilfredsstilt sine behov.

Alt som er morsomt, interessant, godt, trygt og beroligende skjer sammen med deg. Alle aktiviteter som valpen liker og som den gjør sammen med deg, leder til en sterkere relasjon mellom dere. Valpen erfarer at du finner på morsomme ting, og vil oppleve deg som en verdifull ressurs. Dette styrker valpens motivasjon til å søke kontakt med deg. Det er unødvendig å tilby godbit eller andre surrogater til stimuli, når valpen gir deg kontakt.

“Det er avgjørende at hunden opplever deg som en ressurs”

Når du starter den tidligste treningen av innkalling og sitt, er valpen allerede knyttet til deg på en positiv måte. Valpen vil gjerne komme fordi den føler seg knyttet til deg som sin leder. Prøv å gjøre det å komme til deg så positivt som mulig, hver gang. Ikke mas på «sitt» eller utgangsstilling ved innkomst, men ta imot valpen og vis den tydelig at den har gjort rett. Innkomst skal alltid oppleves positivt. Belønningen kan forsterkes med berøring/klapp, eventuelt med godbit om nødvendig.

Innkallingen
For å lykkes med innkallingen, er det avgjørende at hunden opplever deg som den ressursen som rangerer høyere enn alt annet. Hvis du er flink til ALLTID å ta imot hunden med oppriktig glede og ros, har du et godt utgangspunkt.

Start så snart du har fått valpen i huset, med kort avstand. Få noen til å holde valpen. Gå vekk fra valpen, ca. 5–15 m, avhengig av valpens alder, størrelse og tilknytning til deg.

Snu deg mot valpen, gi innkallingssignalet. Når hjelperen har sluppet valpen og den er i rask galopp mot deg, gå noen skritt bakover, bøy deg litt sammen, vær inviterende og ta imot valpen med belønning når den har kommet helt inn til deg, og du har kontroll på den. Husk å ikke belønne før jobben er gjort – det vil si at valpen berører deg. Nå kan du forsterke med berøring/klapp og eventuelt godbit om du vil øke valpens motivasjon til å komme raskt til deg.

Det er alltid du, som hundens fører, som skal kalle inn. Unngå å gjøre øvelsen slik at det er du som holder hunden, og et annet familiemedlem kaller inn. Det første målet med innlæring av innkalling, er å motivere hunden til å løpe til deg, ikke til andre.

Tren på innkalling der det er minimalt med forstyrrelser. Øk gradvis avstanden. Repeter. I NJFFS nye bok Dressur av jakthunder finner du måter å trene innkalling på, samt andre viktige hverdagsøvelser for en jakthund.


Hvis du vil se hvilken forsterkning hunden foretrekker, kan du legge ut et utvalg på gulvet og se hva hunden velger først.

Belønningen
Du er kilden til den beste belønningen. Til elevene mine sier jeg ofte at de er den viktigste godbiten. Men dette er litt upresist. Det er ikke du, men oppmerksomheten, anerkjennelsen, rosen, berøringen, gleden, jakten og viltet som du tilbyr hunden din, som er belønningen. Når hunden din forstår at du er kilden til alle disse godene, er du på vei til å få en oppmerksom og lydig jakt- og familiehund.

Jeg bruker alltid ett og samme ord som belønning. Hunden forstår ikke lange setninger.

Dersom du vil bruke godbit som forsterkning, pass på at godbiten har en høy verdi for hunden. Du kan håndfôre med rå kjøttdeig, fiskekaker eller pølsebiter. Hvis du vil se hvilken forsterkning hunden foretrekker, kan du legge ut et utvalg av godbiter på gulvet og se hva hunden velger først. Det hunden velger først er sannsynligvis den beste forsterkningen for hunden din. Tørre fôrkuler har ofte lavere verdi.

Du kan gjerne erstatte godbiter med berøring (stryking/klapp). Forutsetningen for at din berøring skal virke forsterkende, er at hunden ikke gis tilgang til deg hele tiden, eller når hunden velger det selv, men at du styrer hundens tilgang til deg og din berøring.

Poenget med dette er, som ved innkalling, at hunden skal oppleve deg som en ressurs. Ingen ressurs er tilgjengelig hele tiden. Hunden må gjøre seg fortjent til å oppnå det godet ressursen innebærer.

Berøring skaper kontakt med deg. Godbiter skaper ofte kontakt med hånden din. Som instruktør ser jeg ofte at hunden er oppmerksom og lydig når fører har godbit i hånden eller lommen. Men når fører mangler godbit, er hunden opptatt av alt annet enn fører. Da har forsterkningen virket feil. Fordi det da ikke er føreren men forsterkeren som styrer hundens atferd.

Neste gang du ser annonsert at noen trener positivt, kan du huske på at dette er noe annet og mer enn å drysse godbiter og unngå korreksjon. Prøv deg fram med hvilken forsterkning hunden din setter høyest. Kanskje det er deg?

Liv Anine Imset driver oppdrett av jaktcocker under navnet Bannockfield, er dressurinstruktør (alle jakthundraser) og medforfatter i NJFFs nye jakthundbok, Dressur av jakthunder.

Emneord: 

På forsiden nå