Annonse

Her er Norges beste jakthunder 1998–2018

Støvere, småhunder, elghunder og fuglehunder i samme konkurranse. Hvordan kårer man egentlig en verdig vinner?

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

– Det er vanskelig, men slett ikke umulig, fastslår Bjarne Oppegård i NJFF. Han har sittet i Årets Jakthund-jury siden konkurransen ble etablert i 1998.

Les også: Vi kårer Årets jakthund.

Det startet med Prins, en to år gammel hygenhund fra Nord-Trøndelag. Tett fulgt av pointeren Black Luck og gråhunden King. En støver, en stående fuglehund og en elghund på pallen i samme konkurranse. Mange spurte seg om det egentlig var mulig å gjøre en fornuftig sammenlikning av vidt forskjellige raser beregnet på vidt forskjellige jaktformer.

Det holder ikke bare å telle titler når man skal kåre den beste jakthunden på tvers av raser, fastslår NJFFs Bjarne Oppegård. Han har sittet i fagjuryen i Årets jakthund i 21 år.

Vedkommende som først kom med ideen til konkurransen, var definitivt ingen utpreget hundemann. Han ante rett og slett ikke rekkevidden av forslaget, og hvor mye hodebry det skulle komme til å volde den utnevnte fagjuryen. Men det viste seg mulig. Konkurransen «Årets jakthund» fant raskt sin form og slo godt an i jakthundmiljøet, eller for å si det med en av vinnerne: «Dette er størst av alt i jakthund-Norge».

Følg Jakt & Fiske på Facebook for siste nytt.

Totalvurdering
NJFFs Bjarne Oppegård, som har sittet i juryen i samfulle 21 år, legger likevel ikke skjul på at det er en krevende øvelse:

– Det er mildt sagt utfordrende å sammenlikne hunder på tvers av rasegrupper og jaktformer. De fleste hundene som meldes inn kan jo vise til topp resultater. Vår oppgave er da å vurdere verdien av prestasjonene, for så å sette disse opp mot hverandre. Og det er dokumenterte jaktegenskaper som veier tyngst, vi skal jo kåre den beste jakthunden, sier han.

Det er likevel ikke nok bare å telle titler, understreker Oppegård. Det er nemlig en kjensgjerning at det for enkelte raser er mer krevende å oppnå en jaktchampionat- tittel, enn det er for andre. Samtidig skal alder tas med i betraktningen, og allsidighet kan også bidra å skille klinten fra hveten.

– Det blir en totalvurdering hvor vi i juryen også må utvise en del skjønn. Men jeg mener bestemt at alle som har havnet på pallen, har fortjent plassen. Så kan det selvsagt tenkes at en annen jury i svært jevne år ville rokert på de øverste plassene, men slik vil det alltid være med en juryordning, sier Oppegård.

Ingen slagside
Han påpeker at det aldri har vært stor uenighet innad i juryen.

– Vi har alltid hatt bakgrunn fra forskjellige jakthundmiljøer, og har tatt oppgaven på største alvor. Jeg mener resultatene viser at det aldri har vært noen slagside i den ene eller andre retningen. Resultatene rimer godt med rasestørrelsene og aktiviteten i de forskjellige jakthundmiljøene, avslutter han.

Kjøttvekta rår

Den komplette harehund! Det var juryens dom da hamiltonstøver Raita til Thorbjørn Bekkeli ble utropt til vinner i 2007. Året før ble det en 2. plass på ekvipasjen fra Hedmark. I gruppe 6 er det nettopp hamiltonstøverne som har sanket flest topplasseringer i konkurransen.

21 kåringer, 63 pallplasser fordelt på 20 raser. Størrelse i antall og aktivitetsnivå innen rasegruppene gir uttelling. Vår gjennomgang viser likevel at det er fullt mulig for underdogs å spise kirsebær med de store.

Om vi ser på de ulike rasegruppene og rasene, er det gruppe 7, altså stående fuglehunder som har forsynt seg desidert mest av premiebordet i «Årets jakthund». Her finner vi hele 26 pallplasser, hvorav ti 1.-plasser åtte 2.-plasser og sju 3.-plasser. Resultatene er fordelt på rasene engelsk setter, irsk setter, stri- og korthåret vorstehhund, pointer og gordon setter. Gjennomsnittlig antall årlige registreringer for rasene utgjør til sammen 2175, med engelsk setter som den klart største (1000).

En championat-tittel for fuglehunder anses som kanskje den mest krevende blant samtlige jakthundgrupper/raser.

Fuglehundprøver i særklasse
Ved siden av at disse fire rasene samlet utgjør et stort antall, spiller utvilsomt også det høye aktivitetsnivået i fuglehundmiljøet inn. Tall fra NKK viser at det årlig arrangeres rundt 190 fuglehundprøver, med 19 016 (!) startende hunder (snitt 2015, 16 og 17). Da er det kanskje naturlig at mange også kan skilte med imponerende meritter.

Drivende hunder
Neste ut er gruppe 6, drivende hunder. Her finner vi 14 pallplasser, hvorav seks 1.-plasser, fem 2.-plasser og tre 3.-plasser. I alt sju raser er representert i konkurransen. Gjennomsnittlig antall årlige registreringer for disse rasene ligger på til sammen 1204, hvilket utgjør om lag halvparten av fuglehundrasene vi finner på pallen.

Tatt i betraktning at hamiltonstøver er en av de mindre rasene som er representert i denne gruppa, har rasen markert seg desidert mest i konkurransen, med tre 1.-plasser og tre 2.-plasser. Dunker og hygenhund og beagle kan alle vise til hver sin 1. plass. Deretter følger drever med to 2.-plasser, og til slutt finsk støver og basset fauve de Bretagne med hver sin 3.-plass. Hygenhund er for øvrig den nest minste rasen som har nådd helt til topps i konkurransen.

Få finskstøvere
Det arrangeres årlig 114 harehundprøver i Norge, med i underkant av 1500 startende hunder i gjennomsnitt.

Det er gjennom årenes løp meldt inn ganske få finskstøvere til «Årets jakthund», dette til tross for at finskstøvermiljøet er kjent for høy konkurranseaktivitet. Rasen er dessuten mer enn dobbelt så stor som hamilton i årlige registreringer.

Åtte ganger har en gråhund vært på pallen, det er like mange ganger som engelsk setter, selv om det ikke har blitt like mange titler. Her er Roald Nordmo med gråhunden Ranja, som fikk en 2. plass i 2007. Nordmo har vært på pallen hele fem ganger i «Årets Jakthund». I 2000 gikk han helt til topps med Fagerjordets Mira.

Det arrangeres årlig litt i underkant av 30 reine småhundprøver, med 166 startende hunder i gjennomsnitt. For basset-rasene arrangeres det årlig 4–5 drevprøver, med gjennomsnittlig 274 startende hunder årlig.

Elghunder
Ser vi kun på vinnere av konkurransen, er det litt glissent med elghunder. Hvis man derimot tar med 2. og 3.-plassene, blir plutselig bildet annerledes. Selv om kun én gråhund og én jämthund har nådd helt til topps, finner vi imponerende 12 pallplasser. I antall årlige registreringer, er gråhunden vår største rase, med et gjennomsnitt på 1158 årlige registreringer.

Den står da også for 8 av de 12 pallplassene, hvorav en 1. plass, to 2.-plasser og fem 3.-plasser. Jämthund har sørget for en 1. plass, en 2. plass og en 3. plass, mens svarthund står notert med én 3. plass.

Gjennomsnittlig antall registreringer (1992-2016) for de tre representerte elghundrasene ligger på til sammen 1543.

I Norge arrangeres det årlig i underkant av 200 elghundprøver, med 1286 startende hunder i gjennomsnitt.

Dachshunder
I konkurransens først 10 år, var det tynt med dachshunder i toppen. I seinere år har imidlertid dachsene kommet skikkelig på banen, med en rekke knallsterke prestasjoner. I «Årets jakthund» står kort- og strihåret dachs oppført med ni pallplasser. Strihårsdachsene har knepet to 1.-plasser, to 2.-plasser og tre 3.-plasser. Korthårsdachsene har tatt én 2.-plass og én 3.-plass.

Strihårdachsen Kvilestads Fibbe til Johan Malm er den eneste hund som har vært på pallen tre ganger, som henholdsvis vinner, 2. plass og 3. plass. I 2011 gikk ekvipasjen helt til topps.

Gjennomsnittlig antall årlige registreringer (1992–2016) for de to dachshundrasene ligger på til sammen 652, med strihår som den klart største.

Det arrangeres rundt 30 drevprøver for dachshunder hvert år, med 278 startende hunder (snitt 2015, 16 og 17). Også et tjuetalls hiprøver går av stabelen årlig, hvor også dachsene har mulighet til å delta. Gjennomsnittlig antall startende (alle raser) ligger her på 93.

Underdogs
Av en eller annen grunn har apporterende hunder, altså gruppe 8, vært ganske fraværende i «Årets jakthund». Innmeldingene er sporadiske, til tross for et ganske aktivt jaktprøvemiljø, i hvert fall blant retrieverrasene. Av pallplasser gjennom 21 år finner vi kun én labrador (3. plass). Her hjemme arrangeres det årlig rundt 65 jaktprøver kun for retrieverrasene. Antall startende hunder ligger på 1451 i gjennomsnitt. Antall årlige registreringer for labrador alene er 669.

Spanielrasene i gruppa er på alle måter marginal i jakt- og jaktprøvesammenheng i Norge. Vi finner likevel en working cocker spaniel, som med imponerende resultater har klart å yppe seg inn i tetstriden, og knipe en 2. plass.

Av andre underdogs må vi heller ikke glemme tysk jaktterrier i gruppe 3. Med gjennomsnittlig 17 årlige registreringer i Norge, er det konkurransens minste rase. Med en unik merittliste i ung alder, klatret et flott eksemplar helt til topps for få år siden.

Er resultatene gode nok, er alt mulig i «Årets Jakthund»!

Adelskalenderen

Flink jente! Årets jakthund 2018 Snuppa bringer enda en fugl hjem til far Ulrik Myrvang. Denne dama kan det å skape jaktbare situasjoner.

1998
Hygenhund Prins X
, eier Per Magne Rønning.
Nr. 2. Pointer Black Luck, eier Anton Ringøen.
Nr. 3. Norsk elghund grå King, eier Erling Lagesen.

1999
Korthåret vorstehhund Aasatruas Røysa
, eier Glenn Olsen.
Nr. 2. Engelsk setter Morkhaugens Reno, eier Halvard Rødsjø.
Nr. 3. Norsk elghund grå Flåtvikas Labbi, eier Johnny Floden.

2000
Norsk elghund grå Fagerjordens’s Mira, eier Roald Normo.
Nr. 2. Jämthund Jaco, eier Kjell Nylund.
Nr. 3. Irsk setter Spesific, eier Elin Fasmer Wittusen.

2001
Jämthund Tørrgeirstølen’s Alfonso, eier Egil Pedersen.
Nr. 2.Norsk elghund grå Fagerjorden’s Bill, eier Roald Nordmo.
Nr. 3. Irsk setter T-Manus, eier Lars Christian Raastad.

2002
Strihåret dachshund Buster Junior
, eier Bjørn A. Knutsen.
Nr. 2. Engelsk setter Hi-Tech, eier Ingvar Rødsjø.
Nr. 3. Finsk støver Bella, eier Liv og Sam Samuelsen.

2003
Engelsk setter Langvellas Pelle
, eier Morten Berg.
Nr. 2. Korthåret vorstehhund Kvitnykens Henny, eier Svein M Haraldsen.
Nr. 3. Norsk elghund grå Leksåsens Sandra, eier Odd Ivar Rønningsgrind.

2004
Engelsk setter Berkjestølens Hi-Treff, eier Ingvar Rødsjø.
Nr. 2. Hamiltonstøver Bliksfjordens Kleo I, eier Rune Sliper.
Nr. 3. Norsk elghund grå Luna, eier Roald Nordmo.

2005
Hamiltonstøver Gråbeinmyra’s Tell, eiere Kai Henning Hagen og Hans Chr. Larsbakken.
Nr. 2. Hamiltonstøver Tanja, eier Morten Skjølås.
Nr. 3. Engelsk setter Berkjestølens Hi-Treff, eier Ingvar Rødsjø.

2006
Engelsk setter Berkjestølens Hi-Treff,
eier Ingvar Rødsjø.
Nr. 2. Hamiltonstøver Raita, eier Torbjørn Bekkeli.
Nr. 3. Strihåret dachs Trine, eier Terje Sylte.

2007
Hamiltonstøver RR Raita
, eier Thorbjørn Bekkeli.
Nr. 2. Norsk elghund grå Ranja, eier Roald Nordmo.
Nr. 3. Engelsk setter La-Chasse, eier Morten Berg.

2008
Irsk setter Imingens Sa Lollipop
, eiere Nina og Per Arne Kjelsberg.
Nr. 2. Pointer Fjellrypas Lilo, eier Gaute Grande.
Nr. 3. Norsk elghund grå Kato, eier Roald Nordmo.

2009
Hamiltonstøver Tanja
, eier Morten Skjølås.
Nr. 2. Drever Skogsstiens Zorro, eier Ole Jørgen og Sten Henriksen.
Nr. 3. Gordon setter Trollheimens Smilla, eier Ørjan Gamst.

2010
Engelsk setter Berguglas Hi-Trøkk
, eier Ingvar Rødsjø.
Nr. 2. Drever Genagårdens Centa, eier Ronny og Joakim Engen.
Nr. 3. Strihåret dachs Kvilestads Fibbe, eier Johan Malm.

2011
Strihåret dachs Kvilestads Fibbe
, eier Johan Malm.
Nr. 2. Irsk setter Kuling, eier Randi Halvorsen og Rune Magnussen.
Nr. 3. Korthåret dachs Jegerbos Raya, eier Svein Arild Josvanger.

2012
Korthåret vorsteh Haugtuns DPB Fri
, eier Siw og Ola Øye.
Nr 2. Strihåret dachs Kvilestads Fibbe, eier Johan Malm.
Nr 3. Labrador retriever Searover Kit Dog, eier Trond Gjøtterud.

2013
Beagle Langedals Bonnie, eier Roy Sandgrind.
Nr. 2. Working cocker spaniel Kokos (Scooterbrook Black Pearl), eier Anine Imset.
Nr. 3. Korthåret vorstehhund Rugdelas NMJ Lucilla, eier Anne Grete Langeland og Tore Kallekleiv.

2014
Tysk jaktterrier Klokkarsteinens Just Tough Enough, eier Trude Granhus.
Nr. 2. Pointer Ohlsmyrens P. Respect (Lux), eier Hans Simensen.
Nr. 3. Drever JW Tinka, eier Terje Korsmo.

2015
Irsk setter G-Tjikkoms, eier Ronny Jørgensen.
Nr. 2. Norsk elghund sort, Vossasvartens C Tundra, eier Helge Jacobsen.
Nr. 3. Strihåret vorstehhund Speldragets F. Goldddigger, eier Randi Schulze.

2016
Strihåret vorstehhund Speldragets F. Golddigger, eier Randi Schulze.
Nr. 2. Korthåret dachs Kokopellis Frøya, eier Raymond Bråten.
Nr. 3. Jämthund Jaktvollens Rocky, eier Svein Einar Tonstad.

2017
Dunker Gjermaa’s Anfield, eier Tor Erik Moen.
Nr. 2. Irsk setter Imingens Pr Prince, eier Trond Kristian Karlsen.
Nr. 3. Strihåret dachs Råtassens Tiril, eier Kjell Håvard Horverak.

2018
Irsk setter Setpoint’s Snuppa, eier Ulrik Myrhaug.
Nr. 2. Strihåret dachs Skogslettas BM Ura, eier Ida Helene Brøderud Selliseth.
Nr. 3. Basset fauve de Bretagne Ruska, eier Espen Wathne.

* Antall årlige jaktprøver og gjennomsnittlig antall startende per år fra 2015 til 2017.
** En av de irske setterne viste seg å være være forvekselt med en gordon setter. J&F jobber med å oppdatere tabellen.

Plassering og rasestørrelse

GruppeRaser

Plasseringer

1./2./3.

Årlig reg.
1992–2016
Antall årlige
arr. jaktprøver/
Snitt startende per år*
7Engelsk setter4/2/21000190/19016
Irsk setter3/1/2**465
Vorstehhund KH2/1/1263
Vorstehhund SH1/0/1163
Pointer0/2/0256
7Gordon setter0/0/1
6Hamiltonstøver3/3/0100

114/1500 harehundprøver

30/166 reine småhundprøver

5/274 drevprøver for basset

Dunker1/0/0183
Hygenhund1/0/035
Finsk støver0/0/3250
Beagle1/0/0291
Drever0/2/1280
Basset fauve de Bretagne0/0/124
5Norsk elghund grå1/2/51112200/1286
Jämthund1/1/1218
Norsk elghund sort0/0/1152
4Dachshund SH2/2/3444

30/278 drevprøver

20/93 hiprøver

Dachshund KH0/1/1182
8Labrador retriever0/0/162465/1451
Working cocker spaniel0/1/0454
3Tysk jaktterrier1/0/016

Om tallenes tale

Vi har kun har tatt med registreringstall for rasene som er representert med pallplass i konkurransen. Samtidig har vi tatt med antall jaktprøver som i nyere tid blir arrangert for de ulike rasegruppene, og hvor mange hunder som totalt deltar. Vi har ikke hatt mulighet til å bryte det ned på rase innen hver gruppe, dermed inkluderer det også raser som ikke har gjort seg gjeldende i kåringen. Selv om datasettene ikke er direkte sammenliknbare, mener vi det er interessant å se dem i sammenheng med topp tre-lista i «Årets jakthund».

Powered by Labrador CMS