– Det står enda dårligere til på vidda enn det rapporten viser

Miljødirektoratet la nylig fram den første klassifiseringen av villreinområdene i Norge etter den nye kvalitetsnormen for villrein.

I arbeidet har en uavhengig ekspertgruppe blant annet sett på slaktevekter, antall eldre bukker i en flokk, antall kalver og villreinens arealbruk. Om dyrene har sluttet å bruke viktige beiteområder eller trekkruter har også blitt undersøkt, dog ikke like grundig som villreinutvalgets sekretær Svein Erik Lund hadde håpet.

– I den svært omfattende rapporten er det fort gjort å overse at det er stor usikkerhet knyttet til særlig menneskelig påvirkning på Hardangervidda. Egentlig er ikke tilstanden for villreinen på Hardangervidda rød, den er blodrød, sier han.

Ny rapport: Seks av ti nasjonale villreinområder er i dårlig stand

Han forklarer at ekspertgruppen i arbeidet med rapporten jobbet videre med gamle forvaltningsprosjekter, som fokuserer mer på menneskelig påvirkning i randsonene på Hardangervidda.

– Derfor tar ikke denne rapporten tilstrekkelig opp hvor mye menneskelig påvirkning det egentlig er i villreinens viktigste områder, og i hvor stor grad dyra er avskåret fra det viktige kalveområdet i den vestlige delen av Hardangervidda og gode sommerbeiteområder i den nordvestre og østlige delen, fortsetter Lund i Hardangervidda Villreinutval.

Tema: Varsku for villreinen på Hardangervidda og Brattfjell-Vindeggen

Han er nå spent på hvilke tiltak som skal iverksettes på bakgrunn av rapporten.
– Om myndighetene nå skal ta dette på alvor og jobbe ordentlig med problemstillingen, kommer de ikke utenom å se på menneskelig aktivitet i de sentrale områdene av Hardangervidda, sier Lund.

– Må bli enige om tiltak

– Vi visste at det sto dårlig til, men dette er likevel verre enn vi håpet på, sier fagsjef i NJFF Siri Parmann til egen nettside.

Hun oppfordrer kommunene, fylktene og staten om å bli enige om hvilke tiltakt som skal gjøres for å nå målene i kvalitetsnormen.