Påkostet sideligger

Som jaktvåpen har sideliggere sine fortrinn, selv om de er noe avleggs på leirduebanen med sine bredsnutede siktebilder.

Huglu 200 AC er en litt traust utgave av sorten. Mekanismen er en bokslås med to låsehaker på undersiden av pipene. Det er montert sideplater på baskylen for å gi et mer eksklusivt uttrykk.

Opphavet til disse stammer fra britisk viktoriatid, da platene skulle gi rom for mer gravyre, samt etterlikne dyrere våpen med sidelåser. Her er de dekorert med flammeherding samt enkle felter med gravyre, slik som resten av baskylen.

Test: Beretta 690 Ultraleggero

Enkel avtrekker

Delene er tett tilpasset med godt slitasjemonn i fortre og topplever, med ganske trege bevegelser som vil gå seg til. Skjøtene mellom tre og metall er stort sett bra. Sikringen på kolbehalsen har tydelige posisjoner. Siden hagla har en enkel avtrekker, er det innfelt en løpsvelger i sikringsfløyen. Denne har litt mer uklar og grov gange.

Skjeftet i valnøtt er uten pistolgrep. Treverket har en viss valør, med en mattlakkert overflate. Nettskjæringen er tilsynelatende laserskåret og har en fin design. Kolbekappa i gummi har friksjonsfri hæl. Fortreet er forholdsvis bredt og langt.

Test: Test av Benelli 828U Beccaccia

Utdragere

Pipene har en høy, avsmalnende jaktskinne med hvitt perlekorn i plast. Det er utskiftbare choker, og det følger med tre ekstra choker i plastkofferten. En litt grov reimbøyle er festet på mellomskinna under pipene. Overflaten på stålet er blåforkrommet og litt matt.

Pensum: Sideliggerens historie

Våpenet har utdragere, men ikke utkastere. I de fleste jaktsituasjoner er dette tilstrekkelig, og gjør det lettere å samle opp tomhylsene.

Denne tyrkerens bastante vekt og høye skinne gjør den også egnet på leirduebanen, men tyngden gjør at den mister litt av snerten ved en sideligger. Til gjengjeld kan du skyte tre toms stålpatroner uten at tennene skrangler. Huglu 200 AC har noen påkostede detaljer, men er til syvende og sist en rimelig sideligger.