Annonse

Historie

Et sett gode piper er en viktig del av våpenet. Her er et brytevåpen fra 1870-årene laget av John Manton, Josephs eldre bror, med piper i kaliber 14 som opprinnelig var laget for en perkusjonshagle i 1848.

Slik ble sideliggeren til

Visste du at utviklingen av sideliggeren fra 1850 til 1890 førte til at det ble det tatt ut rundt 750 britiske patenter direkte knyttet til haglemekanismer? Mange av verdens mest ettertraktede våpen baserer seg fortsatt på over 100 år gammel design.

Olaf Schjøll Tekst og foto
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fem år gammel.

Det britiske samfunnet har en lang og komplisert historie, med sterk innflytelse utenfra. Fremmede stormakter som Romerriket og vikingkonger satte sitt preg på øyriket gjennom årtusener.

Middelalderen var preget av skiftende kongedømmer, med sine tilhørende adelige i et tydelig klassedelt samfunn. På 1700-tallet satt adelen med betydelige landarealer, som ble forvaltet som reine landbrukseiendommer.

Ved bomulls- og kullindustriens inntog, endret også verdien av eiendommene seg, med betydelig økning i inntektene til godsene. På begynnelsen av 1800-tallet forvaltet adelen både store arealer og store finansielle verdier.

De menneskelige relasjonene var vel så viktige som skytingen i Victoriatidens Storbritannia. Her et par engasjerte herrer i aksjon med perkusjonshagler, der den ene holder kulepungen i neven.

Kontinentale trender
Drivjakt på fuglevilt var allerede veletablert blant tyske og franske adelige på 1700-tallet, og den asiatiske fasanen var spredt i Europa som jaktobjekt.

Britene grep denne jaktformen med begjær, og de utviklet snart sine egne varianter, blant annet ble drivjakt på skotske ryper en svært populær foreteelse.

Den klart mest seiglivede våpentypen har vært flintlåsgeværet, som var i aktiv tjeneste i mer enn 200 år, dog med noe utvikling underveis. Her en flintlåsmuskett av grov, militær design fra 1760.

Våpenutvikling
Det glattborede Flintlåsgeværet var i bruk over et tidsrom på nærmere 200 år, men gjennomgikk en betydelig utvikling. Hovedtyngden av flintlåsvåpen var grove glattløpede musketter laget for militære formål.

Som sportsvåpen for kongelige og adelige, ble det imidlertid laget dobbeltløpede flintlåshagler i høy kvalitet både i Frankrike og Tyskland, om enn i liten skala. Under eksklusive drivjakter ble våpnene brukt til fluktskyting.

Derfor hadde også børsemakerkunsten blitt godt utviklet i disse landene, mens britene på sin side fremdeles var ganske middelmådige på fagfeltet.

Joseph Manton regnes i dag som den britiske børsemaker­industriens mest betydningsfulle skikkelser.

Manton
Men i 1781 ble firmaet John Manton Gunmaker etablert på Picadilly Circus i London. Hans yngre bror Joseph Manton ble ansatt som lærling, og startet sitt eget firma i 1789. Brødrene er regnet som de store reformatorene av britisk børsemakerkunst.

En dobbeltløpet flintlåshagle fra brødrene Manton er den ultimate perfeksjonisme av denne våpentypen. De har på mange måter definert det britiske sportsvåpenet med sine enkle, elegante linjer, unike balanse og slanke piper og stokk.

De kontinentale våpnene var mer prangende og pompøse. Det var her sivile våpen tok et kvantesprang vekk fra det jevne armévåpen. I lære hos brødrene Manton gikk kjente børsemakere som John Blanch og William Greener, Thomas Boss, William Grey, William Bishop og James Purdey.

Sistnevnte skal ha uttalt at «uten Joseph Manton ville vi ha vært en gjeng grovsmeder». Samtlige satte et sterkt preg på britisk børsemakerkunst gjennom resten av 1800-tallet.

Fasaner felles gjerne med en sideligger fremdeles. Det sier noe om jaktas status at i skudd­øyeblikket er en fasan verd mer enn 30 pund sterling, mens i det den treffer bakken er kjøttverdien rundt et halvt pund. Drivjakt på fugl er fortsatt en ettertraktet aktivitet som genererer store inntekter til landeierne. Den politiske betydningen av jakten er dog

Kongelige
Store drivjakter etter fugl som rype, fasan og rapphøns var regnet som en kongelig sport i 1800-tallets Storbritannia. Jaktformen krevde naturlig nok ressurser som landarealer, gode, oppdrettsmuligheter for hønsefugl og ikke minst mange tilgjengelige drivere.

Kongehuset var ivrige utøvere av sporten, særlig var Dronning Victorias eldste sønn, Prins Albert Edward, en ivrig skytter. Royale jaktmoter spredte seg fort hos adelsstanden, som også hadde de riktige ressursene på plass.

Jernbanesporene som spredte seg i England på den tiden, ga også en viktig infrastruktur for jakten. Ettersom den voksende industrien ga mer penger i omløp, ble også selskapsjaktene mer utbredt.

Det vokste fram en kultur der det sosiale livet var vel så viktig som jaktutøvelsen. Som en parallell til dagens golfsport, var drivjaktene et sted for nettverksbygging. Under jaktselskapene ble det ført viktige samtaler, og tatt avgjørelser av stor betydning for samfunnet ellers.

Prestasjonspress
Siden jaktutøvelsen var en viktig samfunnsarena, var det også viktig å framstå som en god skytter. Fellingstall var godt nyhetsstoff, og gode resultater ble en nøkkel til sosietetslivet. Det kunne bli betydelige antall fellinger i løpet av en jaktdag.

Sir Thomas Walsingham hadde alene en dagsrekord på 1070 ryper den 30. august 1888. Det sosiale presset for å være god med hagla førte en rikelig flom av midler til de populære børsemakerne i London, og videre til deleindustrien i Birmingham.

Les også: Dobbeltrifle - dobbel pris og dobbel glede?

Med en velstående og svært betalingsvillig kundeskare, ble utviklingen av jaktvåpenet drevet fram nesten uten sidestykke i industrihistorien. Bare det aller beste var godt nok, og pris hadde ingen betydning. At våpnene gjerne ble bestilt i par, økte også omsetningen.

Uttrykket «best gun» stammer fra denne tiden, og reflekterer et våpen som er det ypperste som menneskelig intellekt og håndverkskunst kan frambringe, både estetisk, funksjonelt og teknisk.

Perkusjonslåsen
Da den skotske presten Alexander John Forsyth tok patent på tennhetta i 1807, ble flintlåsen etter hvert utdatert. Perkusjonslåsen reformerte fluktskytingen betydelig. Skyting med selv en kjapp flintlås innebærer flere pauser i tennsekvensen, noe som kan ta opp mot et kvart sekund.

Forsinkelsene skaper en utfordring under fluktskyting, da viltet nesten rekker å passere før skuddet går. Perkusjonslåsen derimot, sendte en flamme direkte ned i kruttladningen. Dette kortet ned tenntiden betydelig, og gjorde flukstyting mulig også for gjennomsnittlige skyttere.

Nyvinningen ga interessen for drivjakt et nytt oppsving, og de fleste flintlåsvåpen ble bygget om til det nye tennsystemet.

Westley Richards var den virkelige rivalen til de veletablerte Manton-brødrene under perkusjonsperioden. Haglene deres hadde en linjeføring og eleganse som en bare kan drømme om i moderne våpen. Her en sideligger i kaliber 12 fra rundt 1840.

Patronens inntog
De første forsøkene med patronvåpen så dages lys allerede på 1840-tallet. Ti år etter var patronen en realitet, og et brytevåpen for haglpatroner vakte stor oppsikt både i London i 1851 og på verdensutstillingen i Paris i 1855. Patronen var kommet for å bli.

Guide: De beste rype- og skogsfuglpatronene

Nå begynte utviklingen virkelig å ta fart. Patentsøknadene kom på løpende bånd, og sportshagla ble tilbudt med både elegante og umulige løsninger. Bare fra 1850 til 1890 ble det tatt ut rundt 750 britiske patenter direkte knyttet til haglemekanismer.

Bruken av patroner viste seg å være overlegent enklere, og populariteten til drivjakten økte ytterligere. Med den store strømmen av midler, var det mulig for aktørene i industrien å reindyrke haglgeværet. Patentrettighetene gikk etter hvert ut på dato, og de beste systemene ble standard blant produsentene.

Som et eksempel baserer dagens modeller av både James Purdey og Holland & Holland seg på design som nå er over 100 år gammelt. Ikke før mellomkrigstiden ble det populært å stable løpene over hverandre på haglgeværer. Men det er en helt annen historie.

London
Den stigende interessen for fluktskyting og selskapsjakt, ga et økende kundegrunnlag for flere store produsenter av kvalitetsvåpen i London. Tidlig i århundret fant både James Purdey og Harris Holland (som seinere skulle bli til Holland & Holland) fotfeste blant de fasjonable kundene.

Det vokste opp en stor bransje av børsemakere i hovedstaden, med navn som den gang var vel så kjente som de to førstnevnte. Det er mange små og store børsemakere fra London som har vært med på å sette sitt preg på våpenutviklingen.

Pensum: Haglnummer til besvær

London var sentralt og i umiddelbar nærhet av kapital, kunder, moter og sosietetslivet. Flere store børsemakere hadde sitt hovedsete i Birmingham, men uten en adresse i London var det vanskelig å selge sterkt motebaserte produkter til de største kundene. Derfor åpnet de egne utsalgssteder i London.

Holland & Holland First Model Royal fra 1886 representerer fullbyrdelsen av utviklingen mot det perfekte sportsvåpenet.

Industri
Birminghams veletablerte våpenindustri innbefattet også et stort antall mindre produksjonsbedrifter. Disse leverte mye av mekanismer, piper og deler til de store navnene i London. Mange av de mest kjente produsentene i London baserte seg med andre ord på underleveranser fra Birmingham.

Westley Richards er en av de store våpenprodusentene fra tidlig 1800-tall, som fremdeles er å finne i Birmingham.

Kjøpshjelp: Slik velger du riktig hagle

Bransjen var tidlig ute med industrielle maskiner, og framveksten av denne kunnskapen ga blant annet grunnlaget for maskinindustrien, som har vokst fram i byen siden den industrielle revolusjonen, helt opp til våre dagers bilindustri.

At et haglgevær kan koste mer enn en luksuriøs firehjulstrekker, kan nok for mange virke ubegripelig. Men det er viktig å huske at de representerer en perfeksjonisme som gjenspeiler det britiske imperiums stormaktsdager.

Våpenet bærer med seg en nesten sjelelig historie fra Victoriatiden. Om hundre år, når bilen for lengst er fragmentert, vil børsa være et like levende historisk dokument.

Referanseliste:

Michael McIntosh: Best Guns, Down East Books 1989 ISBN 0-924357-02-9

Diggory Hadoke: Vintage guns for the modern shot, Merling Unwin Books 2007 ISBN 978-18-73674-90-1

Terry Wieland: British Shotguns, Shooting Sportsman 2008 ISBN 978-0-89272-774-2

Nigel Brown: British Gunmakers Volume One - London, Quiller 2004 ISBN 978-1-904057-47-5

Nigel Brown: British Gunmakers Volume Two – Birmingham, Scotland & the Regions, Quiller 2005 ISBN 978-1-904057-50-5

Nigel Brown: British Gunmakers Volume Three, Quiller 2009 ISBN 978-1-84689-066-6

Jens Erik Perto: Utroligt men sandt Bind ii – Det mindre vildt, Jakt & Våben 2013 ISBN 978-87-994713-1-7

I. M. Crudington & D. J. Baker: The British Shotgun Volume One 1850-1870, Quiller 1979 ISBN 978-1-84698-116-8

I. M. Crudington & D. J. Baker: The British Shotgun Volume Two 1870-1890, Quiller 1989 ISBN 978-1-84689-117-5

våpen utstyr hagle først publisert 2018-11

|| Flere tester

Annonse

|| På forsiden

Nyheter i kortform:

  • Straks klart for automatiske våpensøknader

    Redaksjonen

    — Saksbehandlingstiden for våpensøknader har vært for lang og variert for mye fra distrikt til distrikt. Nå lanserer politiet en automatisert løsning for jaktvåpen, som gjør at åpenbare søknader blir behandlet med en gang. Tryggheten blir ivaretatt, samtidig som en mer effektiv behandling sparer tid både for søkere og for politiet, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, i en pressemelding.

    Jakt & Fiske har tidligere i flere runder omtalt både lang behandlingstid av våpensøknader, og politiets gradvise digitalisering av søknadsbehandlingen.

    Du sender inn søknaden din via politiets nettsider. Søknaden behandles så i det relativt nye behandlingssystemet Blink. Dersom dette systemet ikke finner noen forhold som gir tvil om utfallet av våpensøknaden, blir den godkjent.

  • Vil ikke endre gruve-avgjørelse

    Nyhetsbyrået NTB

    Efta-domstolen ga Naturvernforbundet og Natur og Ungdom medhold i Førdefjorden-søksmålet. Regjeringen sier nei til å endre tillatelsen dumping av gruveavfall.

    – Tilgangen på viktige mineraler var en del av begrunnelsen da tillatelsen ble gitt. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er behovet for slike mineraler blitt enda viktigere. Det understreker vi nå ved å forklare hvorfor vi mener tillatelsen ikke bør endres, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

    Spørsmålet om tillatelsens gyldighet er etter regjeringens syn ikke tvilsomt, slås det fast i pressemeldingen.

    I mars konkluderte Efta-domstolen med at rent økonomiske hensyn ikke er en begrunnelse for å åpne for unntak fra miljømålene i EUs vanndirektiv.

    Uttalelsen fra Efta kom etter at miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten og ba Efta-domstolen vurdere godkjenningen av å dumpe opptil 170 millioner tonn utsprengt gruveavfall i fjorden på Vestlandet.

    – Klima- og miljødepartementet har vurdert om regjeringens tillatelse til Engebø-prosjektet er i tråd med vannforskriften, i lys av uttalelsen. Regjeringen mener fortsatt at det er tungtveiende forhold som ligger til grunn for tillatelsen og at denne er gyldig, heter det i pressemeldingen.

  • Mer bjørn, jerv og gaupe og færre ulv i 2024

    Nyhetsbyrået NTB

    Av de norske rovdyrartene er det bare ulv det blir færre av, viser Rovdatas oppsummering.

    I fjor ble det født ulvekull i tre helnorske revirer og i tre grenserevirer. Det gir 4,5 ulvekull i Norge i 2024, som er innenfor bestandsmålet på 4-6 årlige ulvekull i disse revirene. Samtidig viser ulveregistreringene i vinter at det blir stadig færre ulver i Norge.

    Tallene kommer fra Rovdatas oversikt over årlige ungekull hos brunbjørn, ulv, jerv og gaupe i Norge. Oppsummert status sendes til Miljødirektoratet 15. mai hvert år.

    I 2024 ble det påvist det høyeste antallet bjørner i Norge siden den landsdekkende DNA-overvåkingen startet i 2009. Det er beregnet at det ble født rundt elleve bjørnekull, som er litt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige bjørnekull.

    Statens naturoppsyn (SNO) registrerte i fjor 61 nye jervekull, en nedgang på tre kull sammenlignet med året før, men godt over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull.

    Statusrapporten for gaupe i Norge kommer 1. juni. Rovdatas status fra vinteren 2023/2024 viste 78 familiegrupper i Norge, også det godt over det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper.

  • Færre ulv i Norge

    Nyhetsbyrået NTB

    Det blir stadig færre ulver i landet, men bestanden er fortsatt innenfor det nasjonale bestandsmålet, skriver Rovdata.

    I vinter er det påvist 59 til 66 ulver i Norge, ifølge nettstedet. Sju av ulvene som er en del av vinterens bestandstall, ble felt i løpet av vinteren, to av dem uten fellingstillatelse. Det etterforskes som illegal jakt av Økokrim.

    – Når de døde ulvene er trukket fra, ble det i vinter påvist totalt 52–59 ulver i helnorske revir, på vandring i Norge eller i grenserevir. Dette er på samme nivå som året før, da det ble påvist 55–57 ulver etter at 26 døde ulver var trukket fra, sier Petter Wabakken, prosjektleder for ulveovervåking ved Universitetet i Innlandet til Rovdata.

    I 2024 ble det påvist tre nye valpekull i helnorske revir. Slår man sammen disse med valpekullene født i grenserevir mellom Norge og Sverige, ender man på 4,5 ulvekull, som er innenfor Stortingets nasjonale bestandsmål mellom 4 og 6.

    Rapporten fra Universitetet i Innlandet på oppdrag fra Rovdata er kun foreløpig. En sluttrapport med endelige konklusjoner om bestandsstatus for ulv i Norge og totalt i Skandinavia vil bli gjort ferdig 1. juni.

  • Ni av ti oppdrettsanlegg på land hadde brudd på regelverket

    Nyhetsbyrået NTB

    Miljødirektoratet mener landbasert oppdrett har for dårlig kontroll på utslipp. I fjor fant de flere alvorlige feil.

    Miljødirektoratet fant brudd på forurensningsregelverket hos 68 av de 77 kontrollerte virksomhetene for oppdrettsanlegg på land i fjor.

    – Tilsyn viser at mange av virksomhetene ikke har god nok kontroll på utslippene. Vi forventer at de retter bruddene så raskt som mulig, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.

    Til sammen ble det registrert 261 regelbrudd, 34 av dem var alvorlige. Det er stor variasjon i bransjen. Halvparten av bruddene ble funnet hos 25 prosent av de kontrollerte.

    Tre av fire virksomheter manglet også tilfredsstillende kontroll av utslippene.

    Miljødirektoratet varsler at de kommer til å kontrollere oppdrettsnæringen på land grundigere framover. Fra før er det tett kontroll ved oppdrettsanlegg i sjø.

    – Store landbaserte anlegg kan ha høye utslipp. En forutsetning er derfor god rensing. Uten slike begrensninger ville de ikke fått tillatelse etter forurensningsloven til å drive oppdrett på land, sier miljødirektør Hilde Singsaas.

  • Statnett felt for ulovlig hogst: – Kravene har vært tydelige

    Nyhetsbyrået NTB

    Statnett får et overtredelsesgebyr på 300.000 kroner fra NVE. Bakgrunn er at selskapet gjennomførte ulovlig hogst på Tjeldøya i Troms.

    Statnett fikk i 2021 tillatelse til å bygge ny kraftledning mellom Kvandal og Kanstadbotn, noe som innebar en rekke naturinngrep.

    NVE mener Statnett har brutt kravene ved å hogge ned mer skog enn gitt i tillatelsen, noe som har påvirket naturmangfoldet i området negativt.

    Rundt 90 prosent av skogen ble fjernet, ifølge NVE. Den største konsekvensen var at ti eldre furuer på mellom 100 og 200 år ble hogget ned.

    – Dette er et alvorlig brudd med negative konsekvenser for miljø og landskap. I tillegg vil det ta svært lang å restaurere skogen i området. Kravene har vært tydelige, og avviket burde vært unngått, sier seksjonssjef Anne Johanne Kråkenes i NVE i en pressemelding.

    – Vi forventer at profesjonelle aktører som Statnett har systemer og rutiner på plass, som sikrer at de holder seg innenfor tillatelsen som er gitt, legger han til.

    Det var Statnett selv som meldte inn avviket sommeren i fjor i forbindelse med en miljøkontroll. Statnett har så langt ikke kommentert gebyret.

  • Fisk kan dø av støy

    Redaksjonen

    NTNU har merket og undersøkt fisk som blir utsatt for støy, under bygging av ny E6 over Mjøsa. Foreløpige resultater viser at fisken reagerer ulikt på støy. Noen av fiskene svømmer raskt unna, noen fortsetter bare som før, mens svake individer kan dø. NTNUs merking av 60 sik, harr, vederbuk og abbor er en del av forskningsprogrammet Oppdrag Mjøsa, og det er første gang det er gjort en slik studie i ferskvann i Norge. I neste fase vil man undersøke påvirkningen på mjøsørreten som skal forbi støyutsatte områder når den skal gyte. Les mer hos Gemini.no.

  • Rekordmange ulver i Danmark

    Nyhetsbyrået NTB

    Antallet ulver i Danmark er det høyeste i moderne tid, melder universitetet i Aarhus. Alle de rundt 42 ulvene i landet bor på Jylland.

    Ulvene er delt inn i seks flokker, to par og en ensom ulv, og de fordeler seg på ni faste revir, melder universitetet i en pressemelding.

    Et revir er et område hvor ulver lever og jakter. Ulveflokkene befinner seg hovedsakelig på Midt- og Vest-Jylland.

    Ulven kom tilbake til Danmark i 2012 etter nesten 200 års fravær. Siden da har det kommet flere ulver til Danmark fra Tyskland, og i 2017 ble det første danskfødte valpekullet registrert. Siden den gang er det født 13 kull med minst 84 valper.

    Den danske regjeringen har gjentatte ganger uttalt at de ser på hvordan ulvebestanden skal reguleres mer.

  • Antall bjørner fortsetter å øke i Norge

    Nyhetsbyrået NTB

    I fjor ble det registrert 191 brunbjørner i Norge, det høyeste antallet siden overvåkingen startet i 2009. Fortsatt er bestanden under målet.

    85 av bjørnene er hunner, mens 106 er hanner. Det er en økning på 13 bjørner fra i fjor, ifølge Rovdata.

    Estimatet på antall binner med årsunger øker også, men bestanden er under den nasjonale bestandsmålsettingen på 13 årlige bjørnekull.

    For 2024 er det estimert at det ble født 11,4 ungekull.

    De fleste bjørnene er påvist i og rundt kjente og avgrensede bjørneområder i Norge, som er øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger.

    Flest er påvist i Hedmark, Trøndelag og Troms og Finnmark.

  • Svenskene har felt rekordmange rovdyr

    Nyhetsbyrået NTB

    Over 4400 bjørner, 1100 gauper, 400 ulver og 180 jerver er felt siden 2015, går det fram av databasen Rovbase.

    Så høye tall må man helt tilbake til midten av 1800-tallet for å finne. Da var det ikke snakk om lisensjakt, men skuddpremie for felling av rovdyr.

    Resultatet den gang var at samtlige arter ble kraftig redusert, og flere ble nesten utryddet.

    På begynnelsen av 1900-tallet var det bare rester av rovdyrstammene tilbake.

    I 1930 fantes det bare 130 bjørner og 100 gauper i Sverige, mens ulvebestanden var på det laveste på 1970-tallet. Da ble det bare registrert én eneste ulv i landet.

    Økte kraftig

    Nå er situasjonen endret. Siden 1980-tallet har bestandene av rovdyr økt kraftig igjen, men det har også resultert i økt jakt på dem.

    Til tross for mer jakt ser imidlertid bestandene ut til å holde stillingen, noe ingen trodde var mulig for få år siden, konstaterer ekspertene.

    – Vi har lenge visst at bjørnestammen har et kolossalt høyt tilvekstpotensial. Gaupene ser også ut til å klare seg til tross for jakten, sier rovdyrforsker Olof Liberg ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU).

    – Nøkkelen er at man vet hva man gjør når man bestemmer jaktkvotene. Vi har hatt systematisk registrering siden 1990-tallet og vet hvor mange dyr vi har i landet, sier han.

    – Når det gjelder gaupe så ante man tidligere ikke hvor mange som fantes. Det ble bare gjetninger. Nå vet vi hvor stor stammen er og hvor produktiv den er, sier Liberg.

    Reduserer bestanden

    Antallet store rovdyr som felles årlig, er likevel bemerkelsesverdig høyt, særlig når det gjelder bjørn. Bare de siste fire årene er det skutt 2550 bjørner i Sverige.

    Jakten har redusert stammen fra 3298 i 2008 til 2448 for to år siden. Svenske myndigheter har som mål å redusere stammen til knapt 2300 dyr.

    – Stammen minker, men det var også meningen, sier forskeren Jonas Kindberg ved SLU. Han leder det skandinaviske bjørneprosjektet.

    Dersom biologien fikk sette grensen, ville det trolig ha vært rundt 5000 bjørner i Sverige, anslår han.

    Troféjegere og særinteresser

    Flere i Sverige krever redusert jakt på rovdyr og mener troféjegere og særinteresser i for stor grad får bestemme fellingskvotene.

    – Gaupejakten er et resultat av at man har gitt etter for en liten interessegruppe som bare vil jakte for fornøyelsens skyld. Gaupe gjør ekstremt lite skade på husdyr i Sverige, det er ingen grunn til å jakte på dem, sier lederen i Svenska rovdjursföreningen, Magnus Orrebrant.

    – De fleste svensker vet ikke engang at det arrangeres gaupejakt hvert eneste år, kanskje er det derfor den kan fortsette, mener han.

    Svenska rovdjursföreningen er også motstandere av årlig jakt på bjørn og ulv og mener at den strider mot EUs arts- og habitatdirektiv.

Mest lest

Annonse
Powered by Labrador CMS