Vet du hvilke regler som gjelder når du arver et våpen? Her finner du svar.
Vet du hvilke regler som gjelder når du arver et våpen? Her finner du svar.

Guide

Dette må du tenke på ved arv av våpen

I vikingtiden gikk sterke våpen i arv gjennom generasjonene, som sverdet «Fotbit» i sagaen om Laksdølene. Fremdeles kan gode våpen være fint å arve, men overdragelsen kan også bli en belastning.

Publisert Sist oppdatert

I arvesaker er det gjerne mer enn nok å ta stilling til, og arv av våpen kan virke komplisert når man står i en vanskelig situasjon.

Samtidig kan det bety mye for den enkelte å overta et våpen fra en slektning. Derfor er også begrepet «affeksjonsverdi» nedfelt i regelverket.

Det første som bør gjøres, er å få våpnene vurdert hos en fagmann, slik at alle involverte får vite hva slags våpen det er snakk om – og hvilken verdi de har. Da er det også lettere å ta beslutninger om hva som skal gjøres videre. De kan enten fordeles som arv innen familien, eller de kan selges.

For at noen i familien skal kunne overta våpnene, må de søke politiet om tillatelse til å ha våpen.

Jaktvåpen

For å få tillatelse til å arve et jaktvåpen, må du være registrert i Jegerregisteret. Om du er på nippet til å ta jegerprøven, vil politiet kunne godkjenne i påvente av dette. For tiden rommer den såkalte jaktgarderoben åtte våpen.

Det betyr at du som registrert jeger kan eie inntil åtte jaktvåpen av den typen du selv ønsker, så lenge de er godkjent til jakt. For de fleste jegere et dette en romslig ordning, og det er gjerne plass til å fylle på garderoben med arvede våpen.

Hvis du er livsarving og våpnene har affeksjonsverdi, kan du søke om å beholde inntil tre våpen (rifler og hagler) uten at de innlemmes i jaktvåpengarderoben. Du trenger altså ikke nødvendigvis å selge noen våpen dersom du allerede har åtte jaktvåpen.

Dette må du vite

En livsarving (nær slekt) kan overta inntil 3 jaktvåpen (rifle/hagle) som gjenstander med affeksjonsverdi, etter søknad hos politiet.

  • Dersom du er jeger, går disse 3 utenom jaktvåpengarderoben.
  • Ut over dette kan våpen søkes registrert i jaktvåpen- garderoben, som rommer inntil 8 jaktvåpen.
  • Også lovlig uregistrerte hagler må søkes om og registreres ved arv.
  • Aldersgrensen for å eie hagle og rifle er 18 år.
  • Du kan overta flere våpen dersom de deaktiveres slik at de ikke kan brukes.
  • Våpen du ikke ønsker å beholde, må selges eller destrueres.
  • Våpnene kan selges til privatperson med godkjent kjøpetillatelse fra politiet, eller til godkjent våpen- handler (f.eks. en våpenbutikk).

Konkurransevåpen

For å få tillatelse til å eie konkurransevåpen, må du kunne dokumentere at du er aktiv skytter. Det holder å legge fram f.eks. resultatlister fra skytekonkurranser. Det trenger ikke være så høyt nivå, noen klubbmesterskap i jaktskyting bør holde.

Men siden det er overlapp mellom konkurransevåpen og jaktvåpen innen NJFFs konkurransegrener, så kan en banehagle eller jaktfeltrifle godt registreres som jaktvåpen.

Lovlig uregistrert

I 1990 ble det innført et nytt krav om at alle våpen, inkludert hagler, skulle registreres i våpenregisteret ved salg. Men de som allerede hadde hagler før registreringskravet kom, kunne beholde dem som «lovlig uregistrerte hagler». Derfor dukker det stadig opp uregistrerte hagler i arvesaker.

Disse må behandles på lik linje med andre jaktvåpen, og må registreres ved eierskifte. Da ender de i så fall opp i jaktvåpengarderoben.

Våpenskap

Vær oppmerksom på at alle våpen, eller en vital del, må oppbevares innelåst i FG-godkjent våpenskap. «FG» står for Forsikrings Gruppen, og er bare en standard for hvor vanskelig det er å åpne skapet uten nøkkel. Hvis du allerede eier våpen, har du mest sannsynlig også et slikt skap å ha dem i. Da kan arvede våpen slå følge inn i skapet.

Politiet vil be deg dokumentere at du har våpenskap ved registrering av arvede våpen. Da holder det med et bilde av varedeklarasjonen, eller å oppgi serienummeret. Om du må kjøpe et nytt, kommer dette som en ekstrautgift på rundt 4 -6000 kroner.

Den gamle Krag-Jørgensen er en gjenganger i arvesaker. De fleste blir skuffet over markedsverdien.
Den gamle Krag-Jørgensen er en gjenganger i arvesaker. De fleste blir skuffet over markedsverdien.

Søknad

Det er ikke vanskelig å søke politiet om tillatelse til å overta våpen du har arvet. Politiet har åpnet for elektronisk søknad om jaktvåpen på sine nettsider. Men for å slippe å betale søknadsgebyret på 960 kroner, er det best å få tak i et papirskjema på politistasjonen eller lensmannskontoret.

Her kan du føre opp at det dreier seg om arv fra nær slektning, slik at gebyret bortfaller. Dette gjelder også når en fersk jegerprøvekandidat overtar et jaktvåpen fra en av foreldrene.

«Søknad om tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen og våpendeler» er et gammelt skjema fra 90-tallet med gjennomslag i fire eksemplarer.

Ved arv fra dødsbo skal det også legges ved en fullmakt fra eventuelle andre arvinger som godkjenner overdragelsen av våpenet.

I mange tilfeller er det ingen av arvtakerne som ønsker å overta våpnene. Da kan de selges, men bare til en godkjent kjøper. Det kan gjerne være en privatperson som har en godkjent kjøpetillatelse fra politiet.

Du kan også selge til en våpenforretning eller børsemaker. Disse vil ofte ha en ordning for kjøp av brukte våpen. Du skal være klar over at forhandleren gjerne regner inn profitten allerede når du får et pristilbud derfra. Med andre ord får du mindre for våpnene hos en forhandler enn om du selger dem på Finn. Fordelen er at det er lettvint.

Deaktivering

Om du ønsker å beholde våpenet kun som et minne, kan det deaktiveres. Det vil si at det gjøres permanent ubrukelig, og kan derfor henges på veggen som dekorasjon uten behov for innlåsing.

Deaktivering foretas av en børsemaker, som sender dokumentasjon til politiet om inngrepet. Men både børsemaker og politiet tar seg betalt for bryderiet.

Hvis alt slår feil kan, børsene leveres inn til politiet for å bli kvitt problemet, men da vil de bli skrapjern og du får ingenting for dem.

Dette skjemaet benyttes om du skal søke om å overta et våpen fra en nær slektning.
Dette skjemaet benyttes om du skal søke om å overta et våpen fra en nær slektning.

Ta en grundig sjekk

Våpen som arves er gjerne eldre modeller. Selv om det har skjedd en del utvikling på våpenfronten, er det mange gamle klassikere som fremdeles er brukbare. Om du er heldig og arver en gammel sideligger, så se to ganger på den før du selger den. Det ble solgt store mengder av varierende kvalitet i forrige århundre.

Mye egner seg som skrapjern, men en del var av god kvalitet og kan fremdeles være i godt hold. De kan være fine jakthagler, selv om gjengen på leirduebanen griner på nesa.

En god investering er i så fall å få en børsemaker til å gå over våpenet teknisk, og tilpasse kolben til deg.

Klenodium fra evigheten

Denne gamle salongrifla ble flittig brukt av undertegnede som 16-åring.
Denne gamle salongrifla ble flittig brukt av undertegnede som 16-åring.

Mange eldre jaktrifler er fremdeles gangbare, men brorparten av rifler fra arvesaker i Norge er Krag-Jørgensen eller krigsmausere. Disse kan være fine jaktvåpen for enkelte nerder, men ikke uten en del påkostning. Den gjennomsnittlige langkrag eller HV-mauser har dessverre liten verdi, og er vanskelige å omsette.

Det samme gjelder banevåpen av begge typer låskasse. Men enkelte originalutgaver kan være verd noen tusenlapper hos samlere.

Jeg husker godt da jeg arvet bestefars salongrifle som 16-åring. Selv om det var en gammel enkeltskudds Husqvarna, framsto den som et klenodium fra evigheten. Jeg skjøt tusenvis av skudd med den, og den er fremdeles i familiens eie. Det kan være fristende enkelt å kvitte seg med gamle arvevåpen, men ta gjerne hensyn til affeksjonsverdien for kommende generasjoner.

Det å overta et våpen fra en nær slektning, gir børsa en ekstra dimensjon.

Powered by Labrador CMS